Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Adapting Norwegian grass and clover seed production to a changing climate with more rainfall during seed maturation and harvest (FRØTAP)

Alternativ tittel: Tilpasning av norsk frøproduksjon av gras og kløver til et ustabilt klima med mer nedbør under frømodning og høsting (‘FRØTAP’)

Tildelt: kr 4,0 mill.

Sikker frøforsyning av klimatilpassa norske gras- og kløversorter er en forutsetning for konvensjonell og økologisk grovfôrdyrking over hele landet. Mye frø kan imidlertid gå tapt både før frøhøsting, på grunn av dårlig frømating forårsaket av legde, og under frøhøstinga, spesielt under våte innhøstingsforhold. Målet med prosjektet har vært å øke effektiviteten i frøavlen ved å redusere frøtapet under modning og høsting. For å oppnå dette har prosjektet vært delt i fem arbeidspakker (WP), hvorav de to første har hatt fokus på å forbedre dyrkingsteknikken for å unngå legde i timotei og engsvingel (WP1) og rødkløver (WP2), slik at frøene får høyere vekt og engene raskere tørker opp etter nedbør. Tiltakene som har vært undersøkt i WP1 er ulike strategier for N-gjødsling (en-gangs gjødsling og delt gjødsling om våren) og vekstregulering (ulike midler, sprøytetidspunkt og doser). Mens det ikke var noen avlingsmessig gevinst å fordele gjødselmengden om våren i to omganger framfor å gi hele gjødselmengden ved vekststart, var doseringen av vekstreguleringsmidlene Moddus Start, Trimaxx, Medax Max og Cerone (sistnevnte bare prøvd i engsvingel) avhengig av legdepresset i frøengene. Både i timotei og engsvingel var det i legdeutsatte frøenger nødvendig å øke dosene for å unngå legde. To av midlene, Medax Max og Cerone, som ikke tidligere har vært godkjent for bruk i norske frøenger, viste seg å være spesielt godt egnet til å unngå legde i henholdsvis timotei og engsvingel. På bakgrunn av WP1-resultatene ble det dermed i desember 2022 sendt søknad til Mattilsynet om å få Minor-use godkjenning av disse to midlene for bruk til dette formålet. I rødkløver (WP2) ble ulike behandlinger med avpussing av bladmassen om våren og vekstregulering med Moddus Start prøvd ut både i små- og storskala feltforsøk. Småskalaforsøkene viste at rødkløver har et større behov for vekstregulering enn det som er tillatt i den norske rødkløverfrøavlen. Men forsøkene viste også at vårpussing kombinert med vekstregulering kan være med å kompensere noe for begrensingen i bruk av vekstreguleringsmidler. Vårpussingen førte også til at det ble produsert mindre plantemasse, som kan være gunstig for raskere opptørking. I den siste delen av prosjektet (2021-2022) ble vårpussing og standard vekstregulering ved begynnende knoppdanning (BBCH 51) prøvd ut i den praktiske rødkløverfrøavlen (storskalaforsøk). Sammenlignet med upussa ruter som ble likt vekstregulert, var avlingsgevinsten ved vårpussing, i middel for tre felt, på 4-5%. Resultatene tyder på at det kan være avlingsmessig gunstig å kombinere avpussing om våren med en senere Moddus M-sprøyting ved BBCH 51. For å få et vellykket resultat er det viktig at pussingen utføres skånsomt, uten å skade blomsteranleggene, og at det ikke er tørke under og etter pussinga slik at gjenveksten hemmes. I WP3 ble det undersøkt hvordan ulike strategier for nedtørking av rødkløverenga før frøhøsting påvirker plantenes tørrstoffinnhold og frøavling. Forsøkene viste at skårlegging om lag ei uke før tresking gav svært god nedtørking, både av frøhalmen og frømassen. For å få mest mulig effektiv nedtørkingen er det viktig at værforholda etter skårleggingen er gode. Også flere av de ulike nedsviingsmidlene som ble testet i forsøkene viste seg å være lovende, spesielt midler basert på organiske syrer, som Harmonix LeafActive (basert på eddiksyre) og Harmonix FoliaPlus (basert på pelargonsyre). Også Belokha (basert på pelargonsyre) hadde en viss nedvisningseffekt. Ingen av de prøvde midlene hadde imidlertid like god nedsviingseffekt som Reglone (aktivt stoff: dikvat), som var standard nedsviingsmiddel i rødkløverfrøavlen fram til det ble forbudt å bruke i 2020. I WP4 ble det gjennom prosjektperioden utført høsteforsøk i frøeng av engsvingel, timotei, engkvein, engrapp, flerårig raigras, rødsvingel og rødkløver for å teste Shelbourne Reynolds ribbeskjærebord mot konvensjonelt skjærebord ved ulike kjørehastigheter. I middel for to forsøk med flerårig raigras i 2021 og 2022 var den berga frøavlingen 1% høyere når det ble ribbehøstet ved de to høyeste hastighetene (4 og 5 km/t) sammenlignet med konvensjonell høsting både ved lav (2 km/t) og normal hastighet (3 km/t). Forsøkene antyder dermed at ribbeskjærebordet er godt egnet til tresking av flerårig raigras. I det siste prosjektåret (2022) ble skjærebordet også prøvd i rødsvingel, med lovende resultat, men i denne arten trengs det flere forsøk før endelig anbefaling. I de andre prøvde artene var det ikke noen klare fordeler med å bruke ribbeskjærebordet framfor det konvensjonelle skjærebordet. I WP5 har formidling av prosjektresultatene til frøavlerne stått i fokus. I tillegg har det blitt samlet inn dyrkingstekniske data til en database for å se nærmere på hvordan ulike tiltak for å redusere legde (vekstregulering, gjødsling), samt nedsviings- og høsteteknikk utføres i de tre viktigste engfrøvekstene (timotei, engsvingel og rødkløver).

Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen om viktigheten av å unngå frøtap, både under frømodningen og under selve frøhøstingen, i den norske gras- og kløverfrøavlen. Særlig i timotei, som er den viktigste arten, viste forsøkene at det var avgjørende å holde frøenga stående i perioden fra blomstring og helt fram til frøhøsting for å oppnå maksimale frøavlinger. Som et direkte resultat av prosjektet vil frøavlerne av timotei og engsvingel ha spesielt god nytte av de to nye vekstreguleringsproduktene, Medax Max og Cerone, i årene framover. Midlene kan trolig ha stor nytteverdi også i andre arter, men dette må undersøkes nærmere. Forsøkene viste også at det var den totale gjødselmengden om våren som var avgjørende for legdepresset, ikke om gjødsla var porsjonert ut i en eller to omganger. I rødkløver viste forsøkene at vårpussing i mange tilfeller kan være med på å redusere plantemassen (raskere opptørking av frøenga) og øke frøavlingsnivået i frøeng som senere blir vekstregulert med standard TE-dose ved knoppdanning (BBCH 51). Avgjørende for et vellykket resultat er imidlertid at knoppene ikke blir skadet og at vårpussingen utføres når jorda er fuktig (unngå tørke). Prosjektet har også vist at skårlegging om lag ei uke før frøhøsting kan være en svært effektiv metode for å tørke ned plantemassen av rødkløver, noe som kan være svært gunstig for å lette frøhøstingen og minske frøtapet. Metoden har av den grunn allerede blitt tatt i bruk av mange rødkløverfrøavlere. For å få mest mulig effektiv nedtørking er det imidlertid viktig at værforholda etter skårleggingen er gode. I tillegg til skårlegging gav Mattilsynet, på bakgrunn av forsøkene, dispensasjon til å bruke Belokha som nedsviingsmiddel i den norske rødkløverfrøavlen både i 2021 og 2022. Middelet har imidlertid bare en viss nedsviingseffekt, og er dermed ikke et fullgodt nedsviingsmiddel i rødkløverfrøavlen. De mest lovende midlene i fra forsøkene i prosjektet (Harmonix FoliaPlus / LeafActiv) ble dessverre trukket fra markedet i 2021. Det arbeides imidlertid med videreutvikling av produktene slik at de forhåpentlig med tida igjen vil komme på markedet. Prosjektet har også framskaffet nyttig viten om riktig høstemetode i mange av gras- og kløverartene, og vist at ny tresketeknologi (ribbeskjærebordet), i de fleste arter, ikke har noen klare fordeler framfor bruk av det konvensjonelle skjærebordet. For å oppnå et vellykket resultat ved kjøring med det konvensjonelle skjærebordet er det imidlertid viktig at det tas hensyn til kjørehastigheten under frøhøstingen. Forsøkene viste særlig at økende kjørehastighet under frøhøstingen førte til økt tap av frø, spesielt under fuktige værforhold. Bare i flerårig raigras var ribbeskjærebordet mer effektivt enn det konvensjonelle skjærebordet. Med tanke på økonomien er imidlertid høstearealet hos de fleste norske raigrasfrøavlerne vanligvis ikke være stort nok til å kunne forsvare innkjøp av et nytt ribbeskjærebord bare til bruk

Norwegian seed production provides seed of climatically adapted grass and clover varieties for conventional and organic farming in all parts of the country. A major challenge in this production is to ensure that as much as possible of the seed yield potential is recovered at harvest. Research in other countries suggest that 30-40 % of the potential is often lost because of poor seed filling caused by lodging between pollination and harvest. In addition, resent Norwegian preliminary on-farm trials in red clover showed that up to 37 % of the seed yield was lost during direct combining, with the highest losses occurring under wet harvest conditions. The objective of this project is to increase the efficiency and robustness of Norwegian seed production through reduced seed losses during maturation and harvest. The project has been prioritized by the Norwegian seed industry as an important adaptation to an overall wetter climate with higher rainfall intensities from July to October. The project is organized into five WPs. The two first WPs seek to improve seed crop management in grasses (WP1) and clover (WP2) to avoid lodging so that seeds acquire a higher weight and the crop dries up faster after rainfall. While pre-harvest desiccants will be evaluated in red clover in WP3, the focus in WP4 is to test new seed harvesting technology. WP5 is devoted to technology transfer, including a seed growers' forum and a web-page at which growers report on their implementation of new growing techniques and harvesting practice. The project is a joint effort by NIBIO, Norw. Agricultural Extension Service, Norwegian Seed Growers' Association and the seed companies FK Agri, Strand Unikorn, FK Rogaland Agder and the chemical companies Syngenta, BASF, Nordisk Alkali, Nufarm and Cheminova. A Danish seed expert will also participate in the reference group. The budget in 2019+2020+2021+2022 is 1370+1370+1190+1175 =5105 kNOK, of which 1060+1060+940+940=4000 kNOK is applied for from REC.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder