Fiskeoppdrett er den viktigste bioøkonomiske virksomheten i Norge, men den er etisk og miljømessig kontroversiell. Grunnlaget for denne formen for matproduksjon er laksen, et ikonisk dyr i norsk kultur. Genomredigering, for eksempel CRISPR, gir lovende muligheter for å løse noen av utfordringene i akvakultur, og dermed øke verdiskapningen, gjennom raske og presise endringer i det genetiske grunnlaget for relevante egenskaper hos laks. Men for at løsningene skal kunne utnyttes, må de innføres på sosialt og moralsk akseptable måter, i tråd med prinsippene for bærekraft. Målet med prosjektet er å klargjøre hva som skal til for at genomredigert laks skal kunne godtas, ved å benytte en empirisk etikk-tilnærming som kombinere deskriptive og normative metoder.
Prosjektet undersøker oppfatninger om den moralske verdien til laks, samt hva som fordres for en bærekraftig oppdrettsnæring, slik disse kommer til uttrykk i offentlige dokument, media og forskning. Videre vil kvalitative intervjuer og fokusgrupper bidra til å avklare betingelsene for at denne teknologien skal bli sosialt akseptert i lakseoppdrett. Disse empiriske studiene vil kombineres med teoretiske studier innen bærekraft, dyreetikk og dydsetikk for å analysere de moralske rammene for bruk av genomredigering i akvakultur. Prosjektet vil gi viktig kunnskap for oppdrettsnæringen, for forskning på genomredigering av dyr og for reguleringsformål. I tillegg vil det være relevant for de akademiske diskusjonene om empirisk etikk og dyreetikk.
I løpet av prosjektets tredje år har vi ferdigstilt analysene av det empiriske materialet og publisert to vitenskapelige tidsskriftartikler og er i sluttfasen med tre andre. Vi har publisert tre vitenskapelige bokkapitler og arrangert to åpne møter i samarbeid med Bioteknologirådet, i tillegg til annen allmenn- og brukerrettet formidlingsaktivitet. Vi har arrangert en workshop med internasjonal deltakelse og deltatt på en internasjonal konferanse.
Fish farming is the most important Norwegian bioeconomy industry, but it is also controversial for ethical and environmental reasons. The basis for this production of biomass for food is the salmon, an iconic animal in Norwegian culture. One promising approach to solving some of aquaculture’s production challenges, and to ensure higher value creation in aquaculture is using genome-editing techniques such as the CRISPR system. This emerging technology enables rapid and precise changes to the genetic basis of relevant salmon traits. However, unless it is introduced in a socially and morally acceptable way, promised improvements and solutions cannot be utilised. This project aims to determine the acceptability of genome edited salmon through an empirical ethics approach combining descriptive and normative studies. We have set up a relevant interdisciplinary research team supported by a network of national and international experts and industry representatives.
The project will identify, by literature review and a foresight exercise with invited experts, the spectrum of present and future possibilities in genome editing salmon, as well as relevant ethical issues in this and other breeding approaches. We will study public views on the moral value of salmon and of human-salmon interactions as it is expressed in public documents, media and research. A focus group and interview study of public and stakeholder views on the acceptability of genome editing salmon will be conducted, in order to determine conditions for social acceptability of using the technology in salmon farming. Finally, an analysis of the moral acceptability will be conducted on the basis of the empirical studies and academic texts on animal and virtue ethics. The study will provide important input for the aquaculture sector, for research on genome editing in animal husbandry, and for regulatory purposes. In addition, it will be relevant for academic debates on empirical ethics and animal ethics.