Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Social License to operate for aquaculture

Alternativ tittel: Sosiale lisenser for akvakultur

Tildelt: kr 6,0 mill.

SoLic - Sosiale lisenser i akvakultur - prosjektet har undersøkt betingelser, mekanismer og konsekvenser av sosial lisens i akvakultursektoren. En sosial lisens forstås som forventninger og krav som gjelder for en sektor og hvordan publikum oppfatter at deres forventninger blir oppfylt. Å oppnå og opprettholde en sosial lisens for akvakultur er en toveisprosess hvor samfunnets kunnskap om og forståelse for akvakulturindustrien må styrkes, mens næringen må erkjenne sitt samfunnsansvar og være i dialog med sine omgivelser om hvordan de påvirker samfunnet, inklusiv miljøet. Solic prosjektet har bidratt til å sette sosial lisens begrepet og tilhørende teoretiske fundament på dagsorden i forskning på akvakultur i Norge. Prosjektet har også gjennomført den første internasjonale komparative studien av sosial lisens (Norge, Tasmania (AU) og Island). Resultatene fra undersøkelsen her i Norge viser at befolkningen i utgangspunktet er positive til næringen. Det gjelder også områder, som i de store byene hvor man tidligere har antatt at befolkningen har en mer utpreget negativ holdning. I tillegg har studien gitt oss mulighet til å se nærmere på forskjellen mellom respondenter som bor i nærheten av havbruksproduksjon (målt på kommunenivå) og respondenter som ikke gjør det. Her viser resultatene at de som bor i nærheten av havbruksproduksjon generelt rapporterer bedre kunnskap om næringen og et bedre generelt inntrykk av næringen. Samtidig ser vi at denne nærheten til næringen ikke har positiv påvirkning på alle variabler, og det er viktig å hensynta at næringen opererer i mange ulike kontekster, f.eks. både befolkningstette kommuner og veldig rurale kommuner, og med varierende grad av økonomisk betydning i kommunen. I den komparative studien finner vi at kontekstuelle faktorer må anses som betydningsfulle for ulike oppfatningen av næringen. Samtidig finner vi også at noen gjennomgående utfordringer eksisterer på tvers av nasjonal kontekst, og disse vil være viktig å håndtere for å bedre næringens sosiale lisens på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Dette gjelder i all hovedsak oppfattelsen av næringens miljøpåvirkning, og fordeling av økonomiske gevinster. Videre viser studien at store deler av befolkningen opplever å ha begrenset kunnskap om akvakultur, noe vi finner korrelerer med holdning til akvakulturvirksomheten. Her er det særlig overraskende at respondenter i Norge ikke skårer høyere, da næringens produksjon og tilstedeværelse er i en mye større skala her. Her viser flere av analysene våre at informasjon og kunnskap fortsatt er viktige/betydningsfulle faktorer i arbeidet med, og vurderingen av, næringens sosiale lisens. I andre deler av prosjektet har vi sammenlignet survey resultatene med data på økonomiske forhold i ulike kommuner og på akvakultur produksjon i de samme kommunene. Vi finner her at befolkningen er mer positiv til akvakultur jo mer produksjon det er i kommunen de bor i. Samtidig finner vi at de samme respondentene tenderer til å være mer skeptiske til hvorvidt den økonomiske fordelingen er rettferdig. Oppfatninger om en næring eller dens sosiale lisens formes av mange ulike faktorer, og man er til tider usikker på i hvilken grad folks oppfatninger er i tråd med faktiske forhold. I Solic’ sine studier finner vi at bærekraft og fordeling av økonomiske goder er to tema som særlig påvirker oppfatninger i negativ retning. Basert på lokale surveydata, og detaljerte data om norsk lakseoppdrettsnæring, undersøker vi derfor en rekke indikatorer for å måle realiteten i disse konseptene, dvs. økonomisk betydning for kystsamfunnene (sysselsetting, verdiskaping, ringvirkninger osv.) og miljøbelastninger som er særlig synlig lokalt; lokaliteter, utslipp, sykdom, luseangrep, rømming osv. Dette arbeidet er i avslutningsfase og søker å belyse i hvilken grad disse oppfatninger om bærekraft og økonomisk fordeling kan forklares av fakta og faktisk utvikling. Prosjektet har også bidratt til teoretisk utvikling. I sosial lisens litteraturen er tillitsbaserte modeller for å forstå og forklare nivået av sosial aksept/sosial lisens dominerende, men disse har for det meste blitt benyttet på andre næringer og kontekster (primært gruvedrift i Australia, Kina og andre land). Vi har derfor benyttet våre resultater fra survey i 2 fylker i Norge for å teste om modellene er passende for havbruksnæringen i Norge. Vi finner at de tillitsbaserte modellene har begrenset forklaringskraft for sosial aksept for norsk akvakultur, og vi har utviklet og testet en alternativ modell for sosial aksept som bedre forklarer empirien.

Prosjektet har bidratt til å introdusere og øke kunnskapen om sosial lisens i forskning på akvakultur næringen i Norge. Sosial lisens begrepet er i motsetning til andre lignende begrep, som Corporate Social Responsibility, og ulike former for omdømmebygging (markedsføring, bærekraftsrapportering, sertifisering mv.) noe som skapes og formes av mange ulike forhold i tillegg til næringens aktiviteter. Sosial lisens er også et uttrykk for hvor mye tillit befolkningen har til regulering og kontroll med næringen, og befolkningens forventninger til hvordan en næring skal oppføre seg, selv om dette er forventninger som går utover det offentlige krav og reguleringer skulle tilsi. Resultatene fra Solic prosjektet viser at disse forholdene er svært viktige for næringens rolle i Norge, og at man på helt spesifikke områder fortsatt har et stykke å gå når det gjelder å ha en sterk sosial lisens. Prosjektets arbeid har blitt (og vil bli fremover) formidlet på ulike arenaer som er tilgjengelige for publikum generelt, næring, forvaltning og interesseorganisasjoner. Det er så langt publisert 13 vitenskapelige artikler i prosjektet som er åpent tilgjengelig, og seks artikler til er på vei mot publisering om kort tid. Dataene fra prosjektet vil også gjøres åpent tilgjengelig.

SoLic will investigate the determinants, mechanisms and consequences of social license in the aquaculture industry. Social license is understood as the expectations and requirements that apply to a sector and how the public perceives the fulfillment of these expectations. Earning and sustaining social license for aquaculture is a two-way process where society's knowledge about and understanding of the aquaculture industry need to be strengthened, while the industry must acknowledge its social responsibility and respond to signals from society. We suggest investigating determinants and consequences of social license, and the mechanisms behind them, on three levels: the macro, meso and micro, while also taking into account the complex mix of stakeholder interests and values. SoLic will bring together a multidisciplinary group consisting of national and international experts for this work. It will draw upon relevant academic and policy literature, a qualitative survey at the national and regional level, analyses of highly visible mediatized events, in-depth case studies at the local level, and mirroring these analyses in Norway; comparative case studies from abroad. At the macro level, we will investigate public perception of the industry, and the public’s trust in both the industry and public regulation (WP1). At the meso level, we will investigate how and to what extent specific mediatized events influence social acceptance and trust in the industry (WP2). At the micro level, we will study the local social license, ripple effects and case studies on capital income flows and their reinvestment (WP3). Findings from WP1-3 will be employed to investigate industry strategies for the industry to improve their social license and to conduct an international comparison of social license in aquaculture in Norway, Iceland and Tasmania (WP4). SoLic’s project members have excellent publication records, and are active in engaging with stakeholders both in Norway and abroad.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning