Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

GoodAnimal: Animal Welfare for Sustainable Futures

Alternativ tittel: God dyrevelferd for bærekraftig fremtid (GoodAnimal)

Tildelt: kr 10,0 mill.

Dyrenes velferd har stått høyt på den offentlige dagsorden de siste tre tiårene. Både i media og i den vitenskapelige tidsskrift har antall tekster som omhandler dyrevelferd økt betydelig. I GoodAnimal studerer vi samfunnets verdier og holdninger til dyrevelferd, forskjeller i oppfatninger og endringer i disse over tid, og diskuterer betydning disse har for dyrene og for produsentene. Forskerteamet i GoodAnimal tar utgangspunkt i at god dyrevelferd utøves i et etisk forsvarlig husdyrhold. Dyrs velferd dreier seg om hva som er godt/dårlig for de aktuelle produksjonsdyrene. Det innebærer på den ene siden at verdibaserte betraktninger er nødvendig gitt «godt/dårlig», og det uansett hvilken faglig tradisjon forskeren befinner seg i (for utdyping se Fraser mfl. 1997). På den andre siden innebærer det at dyrs velferd per se ikke inkluderer hva som er godt/dårlig for mennesker. Hvilken velferd de aktuelle produksjonsdyrene har hatt, er avhengig av hvilket liv de levde mens de levde og hvordan de ble tatt livet av eller døde. Dyrevelferdsforskningen har over tid utvidet og utviklet kunnskapsgrunnlaget for hva som må til for at dyr skal ha god velferd. Parallelt har det skjedd en utvikling av forståelser av hva som er god dyrevelferd blant husdyrprodusenter og i det norske samfunnet. GoodAnimal jobber ut fra et konseptuelt rammeverk og forståelse at et godt husdyrhold optimeres innenfor områdene «grunnleggende godhelse og funksjon», «naturlig liv» og «følelsesmessige tilstander». Det konseptuelle rammeverket for prosjektet angir at dyrs livskvalitet er god når de får tilfredsstilt grunnleggende samt andre viktige behov i alle de tre områdene samtidig. Selv om forventningene til at konsumenter skal engasjere seg, peker ikke litteraturen på noen klar dynamikk bak hva en bekymring skal rettes mot. Den gjengse forbrukers forbindelse til husdyr og gårder er indirekte og ganske abstrakt. De er avhengig av beslutninger og informasjon som kommer fra institusjonelle aktører. Den sosiale dynamikken i interesse for dyrevelferd er derfor nært knyttet til tillit til disse aktørene. Analyser av nye og tidsserie-data viser at tilliten til institusjonelle aktører er vedvarende høy i Norge. Folk har også vedvarende tillit til markedsaktørene. Mens de fleste har tillit til at det er god dyrevelferd i norsk husdyrhold, observerer vi at tilliten til dyrevelferdsorganisasjoner er svekket og har at der en økt polarisering i synet på disse i samfunnet. Tilliten til bønder er stabil i befolkningen. Bøndene rapporterer at dyrevelferd er et tema som har blitt viktigere over tid og at strengere krav kan stryke norsk landbruk. Vår analysene søker å avdekke hvordan norske husdyrbønder vurderer ulike aspekter ved dyrevelferd, og hvordan vurderinger rundt dyrevelferd varierer mellom ulike grupper av bønder. Vi ønsker å se på hvordan syn på ulike dimensjoner av dyrevelferd varierer etter hva bønder anser som viktige oppgaver for landbruket i Norge i framtiden, egen kapasitet (vurdering av økonomi, kompetanse og arbeidstid), og graden av enighet/uenighet med andre sosiale grupper i samfunnet. Analysene indikerer at velferd knyttet til helse og naturlig adferd for dyra er viktig for bøndene. Mens de fleste er opptatt av dyrenes helse, at de har nok mat og drikke, så er det noe variasjon i oppfatning av hva som kreves for at dyra skal kunne leve ut sine naturlige behov. Skillet går mellom vektlegging av uteareal hvor for eksempel bønder som driver økologisk er mer opptatt av uteareal i sammenheng med dyrevelferd. Et interessant funn er også at bønders vurdering dyrevelferd også varierer etter hva bønder mener bør være viktige oppgaver for det norske landbruket framover. Vi analyserer også debatten knyttet til dyrevelferd slik den foregår i sosiale medier. Hvordan blir dyrevelferd forstått på tvers av sosiale grupper, i hovedsak personer innenfor og utenfor landbruket? Påvirker debatten bøndenes oppfatninger av eget og det som anses som «gode bønders» husdyrhold? På vinteren 2022 skal vi arrangere møter med aktører i landbruket for å høre deres reaksjoner på funn som har blitt avdekket i prosjektet så langt. Datainnsamling i form av intervjuer med aktører for verdikjeden for mat, samt representanter fra politiske partier og relevante organisasjoner, er gjennomført og har tilført prosjektet gode data som vi nå er i gang med analysene av. Forståelse av dyrevelferdsbegrepet og dets betydning for aktørenes strategier og handlinger er sentralt i dette arbeidet. Et grunnlag for dette arbeidet er lagt i analyse av begrep som dyrevelferd i vurdering av matkvaliteter (Borgen 2021). Prosjektet ledes av Ruralis- Institutt for rural og regionalforskning i Trondheim. Med seg har forskere i Ruralis statsviter, sosiolog og filosof fra NTNU, veterinærer fra Animalia og fra Norsøk og forskere fra Sifo, OsloMet. Fagfeller fra universitet i Nederland, New Zealand, England og Canada er med som ressurspersoner i prosjektet.

Good animal welfare (AW) in an ethically sound animal livestock production system is a basic premise in a sustainable food system. Societal values and attitudes have an important influence on food production and any shift in social attitudes about AW provides both significant risks and opportunities for Norwegian farming. GoodAnimal's primary objective is to acquire knowledge that will mitigate threats and increase opportunities for sustainable farm and industry practices. GoodAnimal will: 1) identify how societal attitudes and evaluations of AW are changing, and how this impacts on farmers' evaluations of their practice as 'good farmers', 2) identify the key sites and places where these evaluations are being mobilised or contested and how these create changing dynamics in farming's 'social contract to farm', 3) compare consumers' perceptions of a 'good farmer' with a biological perspective, taking physiological functioning, natural behavior, and animals' subjective experiences into account 4) use these first three objectives to structure a public 'deliberative engagement' process to evaluate ethical concerns, prioritise actions and design tools for use by farming and food sectors and government agencies. GoodAnimal will identify key pressures and design tools and interventions to mitigate risks to the future sustainability of farming and food production and take opportunities for value-creation through best practice. An international and interdisciplinary research team within social science, humanities and veterinary science will strive to achieve goals of openness and inclusiveness in research and active engagement in public debate, and to enhance socially responsible research and innovation (RRI).

Aktivitet:

BIONÆR-Bionæringsprogram