Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

GoodAnimal: Animal Welfare for Sustainable Futures

Alternativ tittel: God dyrevelferd for bærekraftig fremtid (GoodAnimal)

Tildelt: kr 10,0 mill.

I prosjektet GoodAnimal studerer vi dyrevelferd som et eskalerende konfliktfelt i samfunnsdebatten. Konflikten vi observerer står mellom bønder, forbrukere, ekspertsystemer og myndigheter, og i økende grad også innad i de ulike gruppene. Det overordna målet til prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan bidra til bærekraftig husdyrhold. God dyrevelferd er en premiss for hva som kan forstås som bærekraftig. At dyrevelferd engasjerer, er ikke helt nytt. Slik Rachel Carsons «Silent Spring» (1962) vekket miljøengasjementet da hun dokumenterte negative konsekvenser av plantevernmiddelbruk i jordbruket fikk Ruth Harrisons “Animal Machines” (1964) om konsekvenser av industrialisert dyrehold for dyrevelferd stor innvikling på både meningsdanning og lovverk. I Storbritannia ble Brambellkommisjonen opprettet (1965) og resultatet ble en formulering av dyrenes fem friheter. Disse ble formende for dyrevelferdsregulering i de fleste vestlige land, også Norge. Frihetene handler om tilgang til nok og rett mat og drikke, egnet levemiljø, til å være frisk og hel, å unngå frykt og stress og frihet til å utøve naturlig atferd. Forskerteamet i GoodAnimal tar utgangspunkt i at god dyrevelferd utøves i et etisk forsvarlig husdyrhold. Dyrs velferd dreier seg om hva som er godt/dårlig for de aktuelle produksjonsdyrene. Det innebærer på den ene siden at verdibaserte betraktninger er nødvendig gitt «godt/dårlig», og det uansett hvilken faglig tradisjon forskeren befinner seg i (for utdyping se Fraser mfl. 1997). På den andre siden innebærer det at dyrs velferd per se ikke inkluderer hva som er godt/dårlig for mennesker. Hvilken velferd de aktuelle produksjonsdyrene har hatt, er avhengig av hvilket liv de levde mens de levde og hvordan de ble tatt livet av eller døde. Dyrevelferdsforskningen har over tid utvidet og utviklet kunnskapsgrunnlaget for hva som må til for at dyr skal ha god velferd. Parallelt har det skjedd en utvikling av forståelser av hva som er god dyrevelferd blant husdyrprodusenter og i det norske samfunnet. Et av perspektivene vi bruker i prosjektet er konvensjonsteori. En konvensjon kan forstås som en kollektiv praksis som gjennomføres ut rettferdiggjorte holdninger. Folks behov for rettferdiggjøring er grunnleggende innenfor teorien og ifølge de franske sosiologiene Luc Boltanski og Laurent Thèvenot vil de være forankret i ulike verdiordener. Det er innenfor disse verdiordenene vi også finner rettferdiggjøring av hvordan vi skal behandle dyr. I GoodAnimal finner vi forskjeller i bønders rettferdiggjøring av dyrevelferd. Dette handler ikke om graden av engasjement for god dyrevelferd. Den har økt. Vi finner forskjeller i vektlegging av ulike aspekt ved dyrevelferd. Bønder verdsetter husdyrs grunnleggende helse og som noe som kan tolkes som en motsetning til husdyrs frihet til å utøve naturlig atferd (den femte frihet nevnt ovenfor). Når vi forstår verdsetting av dyrs helse og følelser (å unngå frykt og stress) som en dyrevelferdskonvensjon ser vi også at den understøttes av en vektlegging av norsk landbruk sin rolle som først og fremst produsent av nok mat. Dyrs frihet til å utøve naturlig atferd kan forstås som en annen dyrevelferdskonvensjon. Denne understøttes av vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle. Innenfor denne konvensjonen finner vi også høyere oppslutning blant økobøndene. Til tross for økt interesse og intensitet viser prosjektets analyser at det er påfallende lite endring i folks holdninger til dyrevelferd. Det er liten bekymring for dyrevelferd, men tillit er viktig i meningsdanning. Selv om det er lite forskjell mellom folk i hva de mener om dyrevelferd finner vi at yngre og kvinner er noe mer opptatt av dyrevelferd og at det er økende skille mellom by og bygd. Interessen for dyrevelferd vandrer mellom antroposentrisk og økosentriske ytterpunkt, der de som ligger lengst mot øko oftere har tatt et valg om å ikke spise kjøtt og kan ha ønske om avvikling av husdyrhold for menneskelig forbruk. Andelen er lav. I handelen ser vi at dyrevelferd selges. God dyrevelferd er noe alle som selger kjøtt må dokumentere i samsvar med regelverk. Vi ser også at noen av aktørene ønsker å skille ut egne produkt med bedre dyrevelferd og ofte koblet til kommunikasjon av dyrenes naturlige adferd i markedsføringen. Dette kan både være for å tilfredsstille et en spesiell kundegruppe, å oppnå en bedre pris og det kan være for å etablere en egen posisjon i markedet. Norsk husdyrproduksjon er en viktig næring og god dyrevelferd er helt avgjørende både for dyrene og for landbrukets legitimitet. GoodAnimal bekrefter at de fleste av oss ikke er bekymret for dyrevelferden selv om den offentlige debatten preges av økt polarisering. Våre analyser viser også at det fremstår som vanskelig å oppfylle alle målene for dyrs frihet. Husdyras frihet til å utøve naturlig atferd ser ut til å komme i konflikt med spesialisert husdyrproduksjon og kan være til hinder for regulering og praksis som søker å bedre dyrenes velferd.

Good animal welfare (AW) in an ethically sound animal livestock production system is a basic premise in a sustainable food system. Societal values and attitudes have an important influence on food production and any shift in social attitudes about AW provides both significant risks and opportunities for Norwegian farming. GoodAnimal's primary objective is to acquire knowledge that will mitigate threats and increase opportunities for sustainable farm and industry practices. GoodAnimal will: 1) identify how societal attitudes and evaluations of AW are changing, and how this impacts on farmers' evaluations of their practice as 'good farmers', 2) identify the key sites and places where these evaluations are being mobilised or contested and how these create changing dynamics in farming's 'social contract to farm', 3) compare consumers' perceptions of a 'good farmer' with a biological perspective, taking physiological functioning, natural behavior, and animals' subjective experiences into account 4) use these first three objectives to structure a public 'deliberative engagement' process to evaluate ethical concerns, prioritise actions and design tools for use by farming and food sectors and government agencies. GoodAnimal will identify key pressures and design tools and interventions to mitigate risks to the future sustainability of farming and food production and take opportunities for value-creation through best practice. An international and interdisciplinary research team within social science, humanities and veterinary science will strive to achieve goals of openness and inclusiveness in research and active engagement in public debate, and to enhance socially responsible research and innovation (RRI).

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram