Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Real-world ecosystem management: Identifying knowledge gaps and overcoming societal barriers

Alternativ tittel: Økosystemforvaltning i den virkelige verden: Hvilke kunnskapshull finnes og hvordan skal samfunnsmessigere barrierer overkommes?

Tildelt: kr 10,9 mill.

Økosystemtjenester fra urbane skoger: Urbane og peri-urbane skoger forsyner byboere med mange økosystemtjenester. Vi har gjort en tverrfaglig analyse av økosystemtjenestene fra Olsomarka. Institusjonelle, teknologiske og kulturelle endringer er de viktigste faktorer som har formet sammensetningen av dagens økosystemtjenester. Mens forsyningstjenester (provisioning services) og habitat-tjenester har blitt redusert de siste 50 år, har regulerings-tjenester (regulating services) økt i omfang. Våre data indikerer at også kulturelle tjenester har økt i omfang, men at deres innhold og sammensetning er drastisk endret. Biofysisk vurdering av trender, tilstand og endringsdrivere for skogøkosystemtjenester i Norge fra 1950 til 2020: Bestandsskogbruk (med flatehogst), storskala skogplantinging og infrastrukturutbygging har vært de viktigste endringsdriverne som har påvirket norske skogøkosystem. Samtidig har dyptgående endringer i norsk økonomi bidratt til trender i kapasitet og bruk av skogøkosystemtjenester de siste 70 årene. Skogforvaltningen i Norge har favorisert forsynende økosystemtjenester, på bekostning av støttende tjenester og kulturelle og regulerende tjenester. Norske skoger har stor kapasitet til å levere forsynende tjenester (som tømmer), mens den generelle økologiske tilstanden er relativt dårlig. Vekst i skogareal og biomasse er utilstrekkelige indikatorer for bærekraftig forvaltning, og fremtidig skogpolitikk vil dra nytte av mer helhetlig kunnskap om skogens økologiske tilstand, motstandskraft mot klimaendringer og bidrag til velferd og livskvalitet. Segmenterte skogontologier: Siden 1990-tallet har kartlegging av biologisk mangfold vært et nøkkelinstrument for myndighetene for å beskytte truede arter og habitater i Norges produktive skoger. Metodene som brukes har vært kontroversielle fordi kartleggingsresultatene har politiske og praktiske konsekvenser. Vi identifiserer to ontologier som ble satt ut i livet gjennom de anvendte metodologiene, og disse er forbundet med det vi kaller henholdsvis miljø- og skogbrukssegmentet. Mens kartleggingsmetoder som forbindes med miljøsegmentet satte en variert og kompleks skogontologi ut i live, uttrykte kartleggingsmetoder som forbindes med skogbrukssegmentet en enkel og standardisert skogontologi. Vi argumenterer for at ontologiene har ulike politiske implikasjoner som stort sett favoriserer de aktører som støtter seg til dem. På et mer generelt nivå viser vi at ontologisk politikk kommer til uttrykk i utførelsen av ulike ontologier. Økosystemforvaltning: Begrepet kan forstås som å innrette forvaltningen etter skogøkosystemenes struktur, funksjoner og naturlige prosesser. For å klargjøre hva internasjonale konvensjoner og organisasjoner legger i dette, har vi gjennomgått sju sentrale dokumenter fra bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold, FNs bærekraftmål for landmiljøet, EUs biodiversitetsstrategi og skogstrategi, samt Ministerkonferansen for Europas skoger (Forest Europe). Dette kan grupperes til ti mer eller mindre distinkte temaer, blant annet følgende vesentlige krav: Ivareta økosystemers struktur og naturmangfold; ved behov forbedre deres struktur og naturmangfold og redusere tapet av naturmangfold. En viktig måte å undersøke om skogforvaltningen oppfyller kriteriene er å dokumentere hvordan økosystemstrukturen, funksjonene og dynamikken i tid og rom i dagens skog sammenfaller med eller avviker fra tilsvarende forhold i naturskog. Vår vurdering er at dagens skogforvaltning i betydelig grad avviker fra økosystembasert forvaltning. Lovverket: Skogbruket reguleres av skogbruksloven som er en produksjonslov med få og vage bestemmelser om miljøhensyn. Lovens bærekraftforskrift henviser til private sertifiseringsordninger som miljømyndighetene ikke har innflytelse på, og naturmangfoldloven har en uklar status i skogbruket. Større skogbrukstiltak burde trolig vært konsekvensutredet i henhold til gjeldende EØS-regler, men det har aldri skjedd. Det er behov for en grundig gjennomgang av lovverk som regulerer norsk skogbruk, som er mindre regulert enn andre næringer. Det er levert tre masteroppgaver med tilknytting til ECOREAL i 2022, to ved NMBU og en ved USN. «Outreach»: Forskerverksted: «Skogøkosystemtjenester i Norge: trender, tilstand og endringsdrivere» avholdt mai 2021 (digitalt). Deltakere fra blant annet NIBIO, NMBU og NINA. «Webinar om skogbruk, artsmangfold og karbon» ble avholdt i juni 2021. Samarbeid mellom ECOREAL, EcoForest, BioEssHealth og ForBioFunCtioN. Det var mange som fulgte det åpne webinaret. Dialogforum med søkelys på barrierer og muligheter for alternative driftsformer ble avholdt i mai 2022 med bred deltakelse fra skogbruk, forskning, forvaltning og organisasjoner. Dette var meget vellykket, bl.a. med gruppearbeid, og er oppsummert i en omfattende NINA-rapport. Vi tilstreber et lignende arrangement våren 2023, i tillegg til en større anlagt avslutningskonferanse mot slutten av året.

The ecosystem perspective is present in national legislation and in international conventions, but the state of many ecosystems is poor. In order to understand why this is so, and to move forward, we must identify barriers in the current management regime. That is the task of this interdisciplinary research project. Taking Norwegian forests as the case in point, the project will identify knowledge gaps and missing and incomplete tools pertaining to ecosystem-based management (EBM). It will identify societal barriers to meaningful EBM through a study of the current management system and the social field of forestry. Potential barriers are broken down into categories reflected in the project’s work packages: WP 1 deals with the ecological knowledge that is required to implement EBM. What knowledge gaps exist? Is existing knowledge operationalized and meditated efficiently? WP 2 deals with the legal framework that regulates forestry, including the relationship between law and private certification. Does this system facilitate EBM? WP 3 addresses power relations in the social field of forestry. This requires identification of key actors (not only those with formal roles in management), and the power relation between them. Do certain interests dominate the field, and what are the consequences for EBM? WP 4 will study how “technologies of government” and the application (and contestation) of scientific knowledge shape the field of forestry and determine concrete outcomes. WP 5 sets out to map the economic instruments that are operative in the forest sector, and determine how they affect the working of the forest industry. What does this mean for implementation of EBM? WP 6 is dedicated to integration: Here we will draw together the threads form the WPs, and develop policy recommendations that build on findings from this diverse, interdisciplinary research effort. An international scientific advisory (ISAG) group will be established, and it will meet regularly online with the project team. A stakeholder forum will be established, and it will meet for a two-day conference in 2022, or possibly two one-day meetings in 2022 and 2023. ISAG will be present at one meeting. Here, we will apply Q-methodology and systematic scoping in order to identify different positions on forestry issues, and thus also paths to common ground. Webinars with other forest research projects will be hosted, starting June 2021. PhD workshops with a variety of researchers will be hosted, starting May 2021.

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling