Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Optimising Feed Withdrawal for Safeguarding Fish Welfare

Alternativ tittel: Optimal fôringspause for trygg fiskevelferd

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektnummer:

295200

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2019 - 2024

Oppdrettslaks blir som regel ikke fôret av oppdretter i dagene før de skal gjennomgå en vesentlig håndteringsoperasjon. Dette blir gjort for å unngå avføringsrester fra fisken i vannet under håndtering, for å øke fiskens evne til å mestre stress og for å redusere fiskens oksygenforbruk (stort forbruk av oksygen og utskillelse av karbondioksid kan føre til for lite oksygen tilgjengelig for fisken og surt vann). I tillegg gir mer ekstremvær og mer eksponerte lokaliteter økt risiko for at mannskap i perioder ikke kan oppsøke lokaliteten, at fraktebåter ikke kan legge til for å forsyne lokaliteten med nytt fôr og at strøm- og værforholdene på lokaliteten er slik at oppdrettslaksen ikke kan bli fôret. Det kan altså være mange grunner til at laksen i perioder ikke får spist, men det er begrenset kunnskap om hva faste betyr for fiskens helse og velferd. Vi har utført fem forsøk for å belyse hvilke effekter opphold i fôring har på fysiologi og velferd til oppdrettslaks. I forsøk 1 ble laks fastet i null til fire uker. Laksen tilpasset seg oppholdet i fôring ved å senke sitt energiforbruk, samtidig var dens akutte stressrespons upåvirket etter tre uker, kun marginalt redusert etter fire uker, og etter å ha vært fôret igjen i en uke tilbake til samme nivå som før. Forsøk 2 var tilsvarende som forsøk 1, men her undersøkte vi hvordan opphold i fôring påvirker laksens kapasitet til å svømme i sterk strøm. Dataene viste at laks som ikke hadde blitt fôret på fire uker hadde like god svømmekapasitet som de andre gruppene og at lengde på periode uten fôr ikke hadde nevneverdig effekt på blodverdier eller laksens evne til å restituere etter svømming til utmattelse. I forsøk 3 ble laks på ca. 1 kg fastet i åtte uker og deretter fôret igjen og røktet videre etter standard prosedyre. Sammenlignet med en parallell kontrollgruppe som ikke hadde opphold i fôring var den fastede laksen 50% mindre etter åtte uker uten fôr, men i tiden etterpå viste den fastete gruppen god kompensasjonsvekst, og ved slakt var det ikke lenger noen forskjell i størrelse. I forsøk 4, ble appetittregulerende gener målt efter fire og seks uker med opphold i fôring. Dataene viste at sultsignaler var nedregulert i de fastede gruppene, og at oppdrettslaksen dermed sannsynligvis ikke hadde en kronisk følelse av sult. I forsøk 5 undersøkte vi hvordan høy temperatur (18 °C) påvirker laksens toleranse for faste. Dataene viste at laksen klarte å opprettholde svømmekapasitet, men at de ikke senket energiforbruket sitt like bra. Vi har også kjørt flere forsøk for å fastsette hvor raskt tarmene til slakteklar laks tømmes etter fôringsstopp og effekter fra fasting på velferd under transport. Et nytt funn fra disse forsøkene er at, i tillegg til fiskestørrelse og temperatur, så er fiskens atferd avgjørende for hvor rask tarmene tømmes. Laks som stod på lav strømhastighet i fasteperioden tømte tarmen vesentlig seinere enn laks som aktivt svømte i strømmen. Dette kan forklare noe av ulikhetene i rapportert tarmtømmingshastighet mellom forskjellige studier. Det er lite kunnskap tilgjengelig om effekter av opphold i fôring på vannkvalitet og bakteriepopulasjonen i biofilteret til resirkuleringsanlegg (RAS). Disse bakteriene fjerner giftige nitrogenprodukter fra vannet (kommer fra fiskens protein metabolisme, fiskens avføring og fôrrester). Stans i fôring av fisken medfører at også tilgangen til mat for bakteriene endres, noe som igjen kan medføre endring i bakteriepopulasjonen og dermed også endring i vannkvalitet. I forsøk har vi nå vist økte nivå av nitritt-nitrogen og nitrat-nitrogen i vannet etter fem dager med fasting av postsmolt laks. Endringene i vannkvalitet var imidlertid forbigående og en uke etter at fôringen ble gjenopptatt var vannkvaliteten tilbake på samme nivå som før. Laksen hadde god appetitt da fôringen ble gjenopptatt og viste ingen tegn til å ha tatt skade av å ha blitt fastet i fem dager. Vi har nå også utført forsøk for å dokumentere hvordan nitrifiseringseffektiviteten til biofilteret under fasting av smolt. Dataene fra dette forsøket er under analyse for rapportering i 2023. I siste halvdel av 2021 og i 2022 har vi brukt kunnskapen vi har frembrakt i prosjektet, samt anbefalinger fra ekspertgruppen, til dedikerte forsøk på effekten av faste vs. fullrasjonsfôring i RAS før håndtering, og stressrespons til fastet laks ved håndtering i forhold til stabilt høye, stabilt optimale og fluktuerende (simulerte marine hetebølger) temperaturer. Disse forsøkene er nå avsluttet og data analyseres for tiden for rapportering i 2023. Vi fortsetter diskusjonen med ekspertgruppen for å sikre at resultatene er relevant fro industrien og kan brukes til konkrete råd for å sikre fiskevelferd i nye og kommende oppdrettssystem og håndteringsprosedyrer.

-

Fasting, also termed feed withdrawal, is a standard procedure in Atlantic salmon aquaculture and occurs before the majority of handling operations, both in existing and emerging aquaculture systems. However, there is surprisingly little knowledge available and no clear science-based recommendations on how long Atlantic salmon should be fasted to minimise any potential negative impacts on fish welfare. In this project, we will investigate the fundamental effects of fasting on salmon’s ability to cope with stressful handling operations and its effects on water quality in transport tanks and in recirculating aquaculture systems (RAS). To achieve this goal, we will utilize a wide range of approaches, including using swim tunnel respirometers to accurately describe changes in the metabolic capacity of salmon during fasting at different temperatures at both the individual and group level. We will also generate sufficient replicates to monitor their recovery capabilities. For large slaughter sized salmon, we will investigate the timing of emptying of the gut and the effects of fasting on fish welfare and health during transportation and also slaughter quality. Fasting in RAS is a complex challenge as the farmer has to manage both the welfare of the fish and the state of the biofilters. Investigating the effects of fasting on the microbial community in RAS (in addition to fish welfare) is therefore an essential part of this project. Finally, we will test the fundamental knowledge we generate in the earlier phases of the project by subjecting fish to the potential additive and interactive effects of fasting and crowding under flow through, RAS and exposed farming conditions and also at varying production temperatures. An expert advisory group will oversee the operational relevance of the FASTWELL project and ensure its outputs can be translated into direct advice and recommendations for safeguarding fish welfare in new and emerging rearing systems and operations.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning