Oppdrettslaks blir som regel ikke fôret av oppdretter i dagene før de skal gjennomgå en håndteringsoperasjon. Dette blir gjort for å unngå avføringsrester fra fisken i vannet under håndtering, for å øke fiskens evne til å mestre stress og for å redusere fiskens oksygenforbruk. I tillegg gir mer ekstremvær og mer eksponerte lokaliteter økt risiko for at mannskap i perioder ikke kan oppsøke lokaliteten, at fraktebåter ikke kan legge til for å forsyne lokaliteten med nytt fôr og at strøm- og værforholdene på lokaliteten er slik at oppdrettslaksen ikke kan bli fôret. De overordnete målene for dette prosjektet har vært å frembringe robuste data og praktiske råd til næringen og myndighetene om effekt av opphold i fôring (fasting) på laks sin velferd og helse for ulike fiskestørrelser og oppdrettsforhold.
Vi har utført fem forsøk for å belyse hvilke effekter fasting har på fysiologi og svømmekapasitet til oppdrettslaks. Forsøk 1 viste at laks tilpasser seg opphold i fôring ved å senke energiforbruket, mens dens evne til akutt stressrespons forble upåvirket etter tre uker, kun marginalt redusert etter fire uker, og etter å ha vært fôret igjen i en uke tilbake til samme nivå som før. Forsøk 2 viste at laks som ikke hadde blitt fôret på fire uker hadde like god svømmekapasitet som de andre gruppene og at lengde på periode uten fôr ikke hadde nevneverdig effekt på laksens evne til å restituere etter svømming til utmattelse. I forsøk 3 ble laks på ca. 1 kg fastet i åtte uker og deretter fôret igjen og røktet videre etter standard prosedyre. Sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke hadde opphold i fôring var den fastede laksen 50% mindre etter åtte uker uten fôr, men i tiden etterpå viste den fastete gruppen god kompensasjonsvekst, og ved slakt var det ikke lenger noen forskjell i størrelse. I forsøk 4, ble appetittregulerende gener målt etter fire og seks uker med opphold i fôring. Dataene viste at sultsignaler var nedregulert i de fastede gruppene, og at laksen dermed sannsynligvis ikke hadde en kronisk følelse av sult. I forsøk 5 undersøkte vi hvordan høy temperatur (18 °C) påvirker laksens toleranse for faste. Dataene viste at laksen klarte å opprettholde svømmekapasitet, men at de ikke senket energiforbruket sitt like bra.
Vi har også kjørt to forsøk for å fastsette hvor raskt tarmene til slakteklar laks tømmes etter fôringsstopp og effekter fra fasting på velferd under ni timers transport ved en biomassetetthet på opptil 100 kg/m3 ved 9 °C. Fiskens atferd var forskjellig i de to forsøkene. Laksen i det første forsøket lå mye i ro på bunnen eller svømte sakte rundt i karet som hadde lav vannsirkulasjon. Svømmende laks i det andre forsøket stod aktivt i strømmen. Fiskevelferden ble bedømt til å være tilfredsstillende, selv etter ni timers simulert transport og uavhengig av fasteperiode (opp til 96 timer). Et nytt funn fra disse forsøkene er at, i tillegg til fiskestørrelse og temperatur, så er fiskens atferd avgjørende for hvor raskt tarmene tømmes. Laks som stod på lav strømhastighet, tømte tarmen etter 62 timer, mens laks som svømte i strømmen, tømte tarmen etter 41 timer. Dette kan forklare noe av ulikhetene i rapportert tømmingshastighet mellom ulike studier.
Det er lite kunnskap tilgjengelig om effekter av fasting på vannkvalitet og bakteriepopulasjonen i biofilteret til resirkuleringsanlegg (RAS). Disse bakteriene fjerner giftige nitrogenprodukter fra vannet. Stans i fôring av fisken medfører at tilgangen til mat for bakteriene i biofilteret endres, noe som igjen kan medføre endring i bakteriepopulasjonen og dermed endring i vannkvalitet. I forsøk har vi nå vist økte nivå av nitritt-nitrogen og nitrat-nitrogen i vannet etter fem dager med fasting av postsmolt laks. Endringene i vannkvalitet var imidlertid forbigående og en uke etter at fôringen ble gjenopptatt var vannkvaliteten tilbake på samme nivå som før. Laksen hadde god appetitt da fôringen ble gjenopptatt. Fasting forårsaket milde skader hos mindre fisk (parr) mens større fisk (post smolt) viste ingen tegn til å ha tatt skade av å ha blitt fastet i fem dager.
Basert på anbefalinger fra ekspertgruppen utførte vi i 2021/22 ett forsøk på effekten av faste i RAS før håndtering og ett forsøk på effekten av faste ved håndtering i forhold til høye, optimale og fluktuerende (simulerte marine hetebølger) temperaturer. Dataene fra forsøk 1 viste ingen iøynefallende, forklarlige forskjeller på gruppene med tanke på blodkjemi eller velferd. Resultatet fra forsøk 2 viste at laks på suboptimale temperaturer får mikroskader i viktige organer som kan ha betydning for fisken om den blir utsatt for ytterligere stress, som fasting og håndtering.
Kunnskapen fra prosjektet er oppsummert i tabeller i en egen artikkel, med retningslinjer og råd om bla. maksimum og minimum tider for fasting, for ulike fiskestørrelser, produksjonsformer og håndteringsprosedyrer.
Prosjektet har resultert i ny kunnskap om hvilke effekter fasting har på helse og velferd til oppdrettslaks. Både i form av kvalitetssikrede data om effekt av fasting på fiskevelferd og praktiske råd til næringen og myndighetene om effekt av fasting på laks sin velferd og helse for ulike fiskestørrelser og oppdrettsforhold. Vi håper næringen og forvaltningen vil ta i bruk kunnskapen for å forbedre fiskevelferd og fiskehelse i lakseoppdrett.
Å vite hvor lenge en laks kan fastes, eller hvor kort tid den må fastes før slakting, er helt nødvendig informasjon både for næringen og forvaltningen. I tillegg, hvis det skulle oppstå krisesituasjoner som f.eks. under COVID-pandemien, der det på et tidspunkt var fare for at det kunne oppstå forsyningsutfordringer, må en ha kunnskapsgrunnlag angående fasting og restriktiv fôring som frembrakt i prosjektet. Det er også viktig for myndigheter som Mattilsynet å ha lett tilgjengelig kunnskap om velferdseffekter fra fasting når de skal vurdere om praksisen til oppdretterne er ansvarlig med hensyn på dyrevelferd.
Fasting, also termed feed withdrawal, is a standard procedure in Atlantic salmon aquaculture and occurs before the majority of handling operations, both in existing and emerging aquaculture systems. However, there is surprisingly little knowledge available and no clear science-based recommendations on how long Atlantic salmon should be fasted to minimise any potential negative impacts on fish welfare. In this project, we will investigate the fundamental effects of fasting on salmon’s ability to cope with stressful handling operations and its effects on water quality in transport tanks and in recirculating aquaculture systems (RAS). To achieve this goal, we will utilize a wide range of approaches, including using swim tunnel respirometers to accurately describe changes in the metabolic capacity of salmon during fasting at different temperatures at both the individual and group level. We will also generate sufficient replicates to monitor their recovery capabilities. For large slaughter sized salmon, we will investigate the timing of emptying of the gut and the effects of fasting on fish welfare and health during transportation and also slaughter quality. Fasting in RAS is a complex challenge as the farmer has to manage both the welfare of the fish and the state of the biofilters. Investigating the effects of fasting on the microbial community in RAS (in addition to fish welfare) is therefore an essential part of this project. Finally, we will test the fundamental knowledge we generate in the earlier phases of the project by subjecting fish to the potential additive and interactive effects of fasting and crowding under flow through, RAS and exposed farming conditions and also at varying production temperatures. An expert advisory group will oversee the operational relevance of the FASTWELL project and ensure its outputs can be translated into direct advice and recommendations for safeguarding fish welfare in new and emerging rearing systems and operations.
