Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Strategies in grass silage production to mitigate enteric CH4 emissions from ruminants

Alternativ tittel: Strategier i grassurfôrproduksjon for å redusere enterisk metanutslipp fra drøvtyggere

Tildelt: kr 12,0 mill.

Omtrent 2/3 av klimagassutslippene i norsk jordbruk kommer fra drøvtyggere, og hovedandelen av utslippet er metan fra fordøyelsen til drøvtyggerne. Grovfôr utgjør en stor andel av dyrenes fôrrasjon. Det er også et nasjonalt mål å øke grovfôrandelen og andel norskprodusert fôr i rasjonen til drøvtyggerne. Dermed vil det ha stor innvirkning på klimagassutslippene fra landbruket om en greier å avdekke egenskapene til et lavutslippsgrovfôr. Grassurfôr, som er det dominerende grovfôret, blir produsert på mange ulike måter, noe som resulterer i at det er stor variasjon i egenskaper ved surfôret (for eksempel botanisk sammensetning, fordøyelighet og gjæringsresultat). Dette er egenskaper som kan påvirke metanutslipp fra dyra. Samtidig må dette være egenskaper som kan utnyttes til å redusere metanutslippene under både praktiske og økonomiske forhold. Prosjektet består av fire arbeidspakker som skal bidra til å oppnå hovedmålet: utvikle strategier i surfôrproduksjon som reduserer metanutslipp fra fordøyelsen til drøvtyggere. TINE har allerede etablert en databank av surfôrprøver (fra 86 rundballer som er samlet inn fra hele landet) som har stor variasjon av fôrkvalitet. Disse rundballene er analysert for kjemisk sammensetning og fordøyelighet. I tillegg er nedbrytningsgraden av NDF bestemt i disse rundballene. I arbeidspakke 1 er det blitt undersøkt hvilke egenskaper ved disse surfôrprøvene som påvirker metanutslippene ved bruk av en laboratoriemetode (in vitro-metode) som analyserer metanproduksjon. Resultatene viste at et høyt innhold av vannløselige karbohydrater (sukkerforbindelser i graset) gir økt metanproduksjon, mens både et lavt innhold av NDF og ufordøyelige NDF i surfôret gir økt metanproduksjon. Surfôr som gir lav in vitro metanproduksjon forventes imidlertid å redusere ytelse hos dyra, i form av melk og kjøtt, og det ser derfor ut til å være en motsetning mellom å velge surfôr som gir lav metanproduksjon og surfôr som gir høy ytelse. I arbeidspakke 2 ble noen egenskaper ved surfôret undersøkt under kontrollerte feltruteforsøk, der surfôr ble produsert med stor variasjon for de aktuelle egenskapene, og analysert for in vitro metanproduksjon. Resultatene viste at færre slåtter, sterk surfôrgjæring og bruk av timotei som grasart reduserte in vitro metanproduksjon. Slik som i WP1 vil egenskaper ved surfôret som reduserer metanproduksjon potensielt også redusere ytelse hos dyra, noe som må bekreftes med produksjonsforsøk på dyr. I arbeidspakke 3 ble resultatene fra de to første arbeidspakkene fulgt opp, og noen av de mest interessante funnene fra in vitro-studiene ble undersøkt i et produksjonsforsøk med melkeku. Vi undersøkte effekten av ulike engvekster (timotei, flerårig raigras og rødkløver) og slåttefrekvens for timotei (tre vs. to slåtter per sesong) på fôropptak, melkeproduksjon og metanproduksjon. Resultatene er ennå ikke publisert, men de tyder på at økt slåttefrekvens av timotei og bruk av timotei i stedet for raigras økte melkeytelse og reduserte metanproduksjon per kg produsert melk. Inkludering av kløver i rasjonen ga økt metanproduksjon per kg produsert melk. Før strategier i surfôrproduksjon kan iverksettes til praksis, er det viktig å undersøke mulige sideeffekter. I arbeidspakke 4 skal resultater fra forsøkene settes inn i gårdsmodeller, og det skal evalueres om strategiene som reduserer enterisk metanutslipp påvirker utslipp av andre klimagasser fra drøvtyggerproduksjonen, og det skal kalkuleres lønnsomhet og kostnadseffektivitet av å implementere strategiene.

Food production results in greenhouse gases (GHG) emissions. Today, GHG from the agricultural sector constitute 8.6 percent of the total emission from Norway. Enteric methane (CH4) is a significant contributor to GHG emissions as it accounts for almost half of the total GHG emissions from Norwegian agriculture. Grass silage is the dominating preserved forage in ruminant diets. The practice used for grass silage production is very diverse, resulting in wide variation in characteristics, and hence influence on enteric CH4 emissions. Thus, finding ways to produce grass silage that minimise enteric CH4 emissions is an important strategy to reduce GHG emissions from Norwegian agriculture. To be able to lower enteric CH4 emissions, new knowledge and competence on the effects of silage production are required. In the present project, research institutions will co-operate with the Agro-industries to: 1) Explore which silage characteristics that perform the largest effect on in vitro enteric CH4-emissions (these data complete the data bank (established by TINE) of grass silage samples that has a great variety of feed quality (botanical and chemical composition, digestibility and fermentation quality)). 2) Systematize the most promising silage characteristics regarding CH4 production in field experiments. 3) Determine the magnitude of enteric CH4 mitigation from dairy cows by the most promising silage characteristics. 4) Develop cost-effective silage production strategies to reduce GHG emissions from ruminant farming systems. These sub- goals will lead to the achievement of the primary objective: Develop strategies in silage production that mitigate enteric CH4 emissions from ruminants.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder