Arctic Marine Evolution: using local adaptation to infer future evolutionary responses of Calanus copepods to a changing environment

Det å prøve å forutse effektene av klimaendringer på norsk og arktisk mangfold av marine arter står sentralt i en bærekraftig bruk og vern av Norges rike marine ressurser. I økende grad anerkjenner forskerne imidlertid at modellprediksjoner om virkningen av fremtidige klimaendringer på organismer må ta høyde for deres kapasitet (eller mangel på dette) til å akklimatisere eller tilpasse seg de forutsagte endringene over tid. I prosjektet EvoCal vil vi finne ut hvorvidt hoppekrepsen Calanus glacialis, nøkkelart i marine pelagiske næringsnett i Arktis, kan endre seg for tilpasning til fremtidige miljøendringer, enten via akklimatisering (reversible, kortsiktige fysiologiske endringer) eller evolusjonære tilpasninger (langsiktige endringer i populasjonens genetiske sammensetning). For å gjøre dette vil vi sammenligne toleransen til temperatur og pH i forskjellige bestander langs norskekysten, fra de relativt varme farvann i sør (Lurefjorden and Balsfjorden) til isdekkede arktiske farvann på Svalbard (Billefjorden). Hvis bestander av arten har tilpasset sin fysiologi til disse ulike miljøene i fortiden, kan det være mer sannsynlig at de kan tilpasse seg og overleve fremtidige miljøforandringer. Vi vil 1) benytte hydrografiske sensorer til å karakterisere variasjon og forskjeller mellom fjordene der Calanus glacialis lever, 2) bruke nye genetiske verktøy som nylig har oppdatert det tradisjonelle Calanus distribusjonskartet og gitt økt evne å oppdage populasjonsgenetisk struktur, 3) undersøke fysiologisk variasjon mellom bestandene ved å kvantifisere toleransen til klimarelaterte miljøvariabler: temperatur og pH. Integrering av disse tverrfaglige verktøyene, som inkluderer feltdata, fysiologiske eksperimenter i laboratorium, genetikk og evolusjonsteori, vil bidra til å informere bedre og mer nøyaktige modellprediksjoner for fremtidige overlevelse av denne nøkkelarten i norske arktiske farvann.

Predicting the effects of climate change on Norwegian and Arctic marine biodiversity is crucial for a sustainable conservation of productive national marine resources. Increasingly, however, scientists are recognizing that model predictions of the effects of future climate change on organisms must include accurate estimations of their capacity (or lack thereof) to acclimatize or adapt to the predicted changes over time. While difficult to quantify in real time, we can use past adaptation to environmental gradients in single species to infer their capacity to adapt to future environmental change. The EvoCal project will determine the capacity of Calanus copepods C. finmarchicus and C. glacialis, key species in the food web of the North Atlantic and the Arctic, to track future environmental change via acclimatization and adaptation. To do this, we will compare the environmental tolerance ranges to temperature, pH and salinity of distinct populations along the significant environmental gradient of Norwegian coastlines, from productive temperate waters to the ice-covered high Arctic. If they have been able to adapt their physiology to match these diverse environments in the past, a phenomenon known as local adaptation, they are likely to have the capacity to adapt to track and survive in the face of future environmental change. We will 1) employ state-of-the-art sensors to characterize the variability and diversity of environments that Calanus experiences throughout its range in Norwegian waters and link that to its distribution, 2) use new genetic tools that have recently upended traditional Calanus distribution maps and provided increased ability to detect population genetic structure, 3) investigate intra-species, inter-population physiological variability by quantifying population-specific responses to climate-related environmental drivers: temperature, pH, and salinity. If tolerance ranges vary intraspecifically, the species may be able to adapt in the future.