Tilbake til søkeresultatene

Ukjent-Ukjent

Scenarios for biodiversity and ecosystem services acknowledging health BiodivERsA_BioEssHealth

Alternativ tittel: Scenarier for biomangfold og økosystemtjenester i skog

Tildelt: kr 3,2 mill.

Det overordnede målet for hele BIOESSHEALTH-prosjektet var å identifisere nasjonale skogforvaltningsstrategier som produserer tre på en bærekraftig måte og samtidig fremme biologisk mangfold og folkehelse. Målsetningen var å balansere den globale etterspørselen etter tre, lønnsomheten til skogbruket, bevaring av skogartssamfunn og helse-aspektet for mennesker. Prosjektet har estimert den fremtidige globale etterspørselen etter tre og tilgangen på tre i EU-landene i løpet av de neste 100 årene, ved å bruke scenariene i FNs utslippsgap-rapport. Basert på den estimerte globale etterspørselen etter tre fra studielandene, har prosjektet arbeidet med å identifisere scenarier som kombinerer lønnsomt skogbruk, rikere artssamfunn av biller og folkehelse. For å identifisere disse scenariene utviklet prosjektet først den globale arealbruksmodellen GLOBIOM, og ytterligere modeller for dynamikken til individuelle trær, strukturen til billesamfunn og indekser for med sikte på skogens rolle for menneskelig helse. Studiene av folkehelse fant at skogbestandstruktur bidrar til å forklare opplevelsesverdien til skogen, og at folk som arbeider i skog finner denne verdien noe lavere enn folk som ikke jobber i skog. Utviklingen av modellene gjorde det også mulig å svare på økologiske eller bevaringsrelaterte spørsmål, og dette har vært den norske gruppens hovedfokus. Vi har løftet kunnskapsnivået på bruken av artstrekk i økologiske studier, pekt på metodiske utfordringer ved selve kartleggingen av billesamfunnet og jobbet mye med koblingen mellom skogstrukturer, miljøvariable og billesamfunn. Vi har blant annet funnet at skog- og klimavariabler kan si oss mye om sannsynlig tilstedeværende billesamfunn, men at effekter av egenskaper på arters respons og sammenhenger varierer mellom biogeografiske regioner i Europa. Analyser av artstrekk er en raskt voksende metode i økologiske studier, ikke minst i skog. Vårt arbeid gir ny innsikt i disse metodene, deres bruk og utfordringer. Vi viser at morfologiske egenskaper bidrar til å bestemme utryddelsesrisikoen til vedlevende biller, og at økologiske egenskaper bidrar til å forklare arters respons på miljøegenskaper og dermed kan være nyttig for å forutsi deres respons på fremtidige endringer. Vi viser at sjeldne arter tilfører et viktig funksjonelt mangfold til billesamfunnet. Dette innebærer at bevaringstiltak rettet mot sjeldne og truede arter, som å bevare intakte skoger med død ved og gamle trær, kan gi fordeler på økosystemnivå. Vi har også jobbet med de metodiske spørsmålene rundt insektfangst og langtidsstudier. Vi presenterer et mindre kjent, men sannsynlig vanlig fenomen - en interaksjon mellom klima og prøvetaking, slik at den relative effektiviteten til felletyper for billefangst varierer avhengig av nedbørsnivåer og artsegenskaper. Dette synliggjør en utfordring for langsiktige overvåkingsprogrammer, der både klima- og insektbestandene er i endring. Funnene våre gir også støtte for at variert og lite hogstpåvirket skog (‘naturskog’) gir strukturer og levesteder som er fundamentalt forskjellige fra de i produksjonsskoger, og har en unik sammensetning av biller som understreker betydningen av lite hogstpåvirket skog. På hogstflater er noen av disse samme artene tilstede en kort periode, trolig på grunn av den soleksponerte grove døde veden som kan være tilgjengelig umiddelbart etter hogst, men her er denne effekten forbigående. Bevaring av eksisterende naturnær skog bør derfor prioriteres for å ivareta skogens biologiske mangfold.

Major Accomplishments We develop the global simulation model GLOBIOM to more explicitly account for different tree species. This allows e.g. more explicit analysis of how increased use of recycled wood may affect trade and competitiveness of different forest industry regions. We also developed models for the dynamics and interactions between individual trees. We have also improved the Finnish forest simulation tool SIMO to better simulate wind risk. Concerning biodiversity, we developed models for the structure of beetle communities made available for doing scenario simulations for continental and northern boreal European forests. Concerning human well-being, we have developed indices for the restorative qualities of continental and Nordic European forests based on expert assessments and based on surveys among the public and people working with forest. The indices are further adapted for use in simulations of forest management.

The projections of the recent UN Emissions Gap Report (2017) shows a large gap between the emission reductions necessary to limit global warming to 1.5-2°C and the likely emission reductions from full implementation of countries? Nationally Determined Contributions. The projections further imply different levels of transition from a fossil- to a bio-based economy. Forest is a main contributor of the transition to a bio-economy, so the different projections also mean different future forest uses. As forestry is a key reason for global species losses, the projections also mean different impacts on future biodiversity. Thus, joint work on global-, EU-, national- and landscape-scale socioeconomics, forestry and conservation is needed to resolve the future challenges of mitigating climate change, developing the bio-economy, assuring the wellbeing of people, and preserving biodiversity. The novelty of our inter- and transdisciplinary work is that we will jointly study global-, national-, and landscape-scale land-use, conservation and human wellbeing accounting for highly policy-relevant United Nations and EU climate mitigation scenarios affecting future global demand for wood products. We will bridge the gap between timber production, conservation of forest insects, and human wellbeing by integrating the system knowledge of biologists, foresters and environmental psychologists with the target knowledge of stakeholders (co-production). The different views on the use of forests will be handled by up-to-date Multi Criteria Decision Analysis. The MCDA will be based on the novel models developed within the project. The two-way communication with stakeholders throughout the project will ensure valuable input at the beginning of the project (co-design), and successful (co-)dissemination of the project findings.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

Ukjent-Ukjent