New Patterns.

Barnefattigdom i Norge er økende. Foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner. Det er tydelige sammenhenger mellom økonomiske ressurser i familien og barn og unges helse og livskvalitet. Nye mønstre er en ny modell for koordinering av tjenester til familier med vedvarende lavinntekt, hvor barns og voksenes behov ses i sammenheng. Målsettingen for Nye Mønstre-prosjektet er å bryte mønstret hvor utfordringer knyttet til barnefattigdom videreføres mellom generasjoner. Tiltaket tilbyr familiekoordinator som gir tett oppfølging til alle familiemedlemmene, over tid. Sammen med familien utvikler familiekoordinator Familiens plan som benyttes som verktøy for koordinering av de samlede innsatsene til hele familien, både tjenester fra det offentlige tjenesteapparatet og bidrag fra frivillig sektor. Over 200 familier med vedvarende lavinntekt og komplekse utfordringer har deltatt i Nye mønstre. Modellen er et alternativ til tradisjonell silo-tenkning og matrise-organisering av velferdsfeltet som er lite hensiktsmessig i arbeidet med komplekse og sammensatte utfordringer. Modellen er prøvd ut i ti kommuner i Norge med ulik størrelse og organisering. Nye mønstre-modellen tar i bruk de tjenester som allerede finnes i kommunen, og er derfor overførbar til alle typer kommuner. Nye mønstre-modellen er utviklet som et forsknings-støttet innovasjonsprosjekt i reelt samarbeid mellom kommune, praksisfelt og ulike forskningsmiljøer, på tvers av både faglige disipliner og forskningstradisjoner. Parallelt med utprøving av intervensjonen har forskningsprosjektet evaluert modellen og effekter med både kvalitative og kvantitative metoder. Ved oppstart og deretter årlig gjennomføres kartlegging av familiens økonomi og livssituasjon. Kartleggingen bidrar til å identifisere behov og iverksette rett tiltak. Systematisk, helhetlig kartlegging av familiers totale livssituasjon er lite benyttet i kommunenes ordinære tjenestetilbud. Forskningsprosjektet har utviklet ny kunnskap som er nyttig for praksisfeltet i arbeidet med familier som opplever vedvarende lavinntekt og komplekse utfordringer. Gjennom FoU-aktivitetene har vi identifisert hvordan mange mottar inntekten sin fra ulike ordninger, og at det er krevende å holde oversikt og planlegge når økonomien er svært oppstykket. Vi har i tillegg identifisert store forskjeller mellom hvordan barn i deltakerfamiliene opplever sin livskvalitet og helse etter hvilken bakgrunn de har. Det kvalitative arbeidet har gitt innsikt i situasjonen til familiene og betydningen av rollen til familiekoordinatoren. Familier forteller blant annet at det å bli med i prosjektet har bidratt til å skape en bedre og mer stabil hverdag for dem, og at familiekoordinator har kunnet bidra på måter det eksisterende tjenestetilbudet ikke gjorde. Etter hvert som barna i familien blir eldre viser forskningen at familiekoordinator også får en rolle inn mot ungdommen. Arbeidet med komplekse og sammensatte utfordringer tar tid, og de konkrete resultatene av innsatsen for å bryte mønster mellom generasjoner ser vi ikke før barna i familiene er voksne.

Formålet med innovasjonen var å utvikle bedre koordinerte tjenester til familier med vedvarende lav inntekt og sammensatte behov. Modellen har vært testet ut i flere kommuner i Agder og Stavanger kommune. Gjennom prosjektet er det utviklet en ny modell for helhetlige og koordinerte tjenester som er tatt i bruk og implementert i Kristiansand, Stavanger, NAV Lister og Lindesnes kommune. I tillegg har også andre kommuner tatt modellen i bruk, deriblant Arendal, Strand, Tromsø og NAV Østre Agder. I prosjektet har vi gjennomført årlige implementeringsworkshop for kommuner som ønsker å ta modellen i bruk. Vi har lykkes med å utvikle en modell som er lett overførbar og skalerbar til andre kommuner. Familiekoordinatorer i Kristiansand kommune bidrar regelmessig i undervisning til profesjonsstudenter (Helsesykepleie, Psykososialt arbeid, og Sosialt arbeid) ved Universitet i Agder. Vi har beskrevet hvor kompleks situasjonen til familiene er ved oppstart i prosjektet og hvor utfordrende den økonomiske situasjonen er. Dette arbeidet har blitt publisert i en vitenskapelig artikkel og er referert i rapporten til ekspertgruppen om barn i fattige familier. Vi har i tillegg fått en unik innsikt i hvordan barna opplever sin egen situasjon. Dette arbeidet er publisert i to vitenskapelige artikler. Hvorvidt Nye Mønstre forhindrer overføring av sosiale ulikheter på tvers av generasjoner, kan vi først studere når barna har blitt voksne og gamle nok til å delta i arbeidslivet. Likevel ser vi i det innsamlede datamaterialet forbedringer for familiene i løpet av prosjektperioden. Blant annet bor flere familier i egnet bolig, flere familier går fra leid bolig til eid bolig, flere voksne får en avklaring av arbeidsevne og færre familier er i kontakt med barnevernet. I forskningsprosjektet har vi også gjennomført et omfattende kvalitativt arbeid. Hovedfunnene fra dette arbeidet belyser familiekoordinatorene og familienes erfaringer med Nye mønstre som en kompleks familieintervensjon. Dette har resultert i tre vitenskapelige artikler som er under revidering eller akseptert for publisering. Den ene artikkelen tar utgangspunkt i familiekoordinatorrollen og oppfølgingen av familiene over tid, den andre utforsker familienes erfaringer med utgangspunkt i vendepunkt, og den tredje sammenligner Nye mønstre med tre andre nyere arbeidsinkluderingstiltak i NAV. Vi har også publisert en fagartikkel om familiekoordinatorenes erfaringer med oppfølging under den første nedstengningen under Corona pandemien.

Barnefattigdom i Norge er økende. Foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå, helse og bruk av offentlige støtteordninger overføres mellom generasjoner. Det er tydelige sammenhenger mellom økonomiske ressurser i familien og barn og unges helse og livskvalitet. I dag er tjenester til barn og familier med dårlig økonomi og utfordrende livssituasjoner sjeldent integrerte og koordinerte. Kristiansand kommune har utviklet prosjektet Nye mønstre trygg oppvekst med målsetning om å bryte mønstre hvor utfordringer relatert til barnefattigdom overføres mellom generasjoner. Innovasjonen er en ny modell for koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell innsats til både foreldre og barn i utvalgte lavinntektsfamilier over en periode på fem år. Modellen representerer tjenesteinnovasjon og innebærer tett oppfølging av barn og voksne i deltakerfamiliene. En fast familiekoordinator koordinerer innsatsen rundt både voksne og barn ved bruk av koordineringsverktøyet Familiens plan. Familiekoordinator er en kontaktperson inn til hjelpeapparatet og skal se hele familiens behov under ett. Innovasjonen innebærer fokus på innsats mot samfunnsstrukturer og systemer som bidrar til å skape eller videreføre utfordringene med lavinntekt. Gjennom å følge utviklingen i Nye mønstre med forskningsbasert evaluering har vi nå en unik mulighet til å utvikle ny kunnskap om implementering av en modell for koordinerte og helhetlige tjenester. FoU-aktivitetene vil undersøke hvordan innovasjonen påvirker praksis og gi innspill til utvikling og justering av modellen underveis. I tillegg vil vi undersøke hvorvidt og hvordan bruk av modellen påvirker barn og foreldres livssituasjon, og hvordan ulike tjenester kan koordineres for å optimalisere potensialet i eksisterende helse- og velferdstjenester. Innovasjonen skal prøves ut i 12 kommuner og kunnskapen som generes vil derfor kunne ha stor overføringsverdi til andre kommuner i Norge.