Freelancers, independent contractors and the organization of work

Hva er en oppdragstaker? En oppdragstaker utfører en oppgave for en virksomhet, uten å være ansatt i virksomheten. I dette prosjektet har vi studert frilansere i mange yrker og bransjer; journalister, ledere, IT personell, kommunikasjon samt folk som utfører arbeid innen TV-produksjon. Sett fra virksomhetens side er bruk av oppdragstakere et alternativ til faste eller midlertidige ansettelser. Sett fra oppdragstakerens side kan denne tilknytningsformen være et bevisst valg, eller et alternativ når faste ansettelser ikke er mulig. Identifikasjon og arbeidslivsbalanse blant journalister Innen journalistikk betegnes gjerne oppdragsgiver som frilanser. Tilhørighet og identifisering med et yrke er viktig på tvers av yrker og kompetanseområder, og positivt for yrkesutøverne. Et funn i prosjektet er at frilansere har lavere identifisering med journalistyrket enn fast ansatte. En viktig del av forskjellen skyldes at frilansere har et svakere faglig nettverk enn fast ansatte, og at et sterkt nettverk styrker identifikasjon med yrket. Balanse mellom arbeid og familie er viktig for livskvalitet, varig yrkesdeltakelse og for å unngå utbrenthet. Vi finner at frilanserne opplever en svakere arbeidslivsbalanse enn fast ansatte blant journalistene. Utfordringer for interimledere En interimleder er en person som inngår i en lederrolle – toppleder eller mellomleder – på midlertidig basis. Sammenlignet med ansatte toppledere finner vi fire særegne utfordringer for denne gruppen: - hvordan man skal introdusere seg som ny leder i organisasjonen, og særlig om man er åpen om at man har en midlertidig posisjon. - å raskt bidra til effekter av arbeidet. Som helt ny leder i virksomheten kan det ta tid å bli kjent med medarbeidere, rutiner, prosedyrer og organisasjonen for øvrig. - finne et riktig nivå av integrasjon hos kundene, særlig med tanke på at man er inne for en kortere periode og ofte for å løse et spesifikt problem. - vanskelig å anvende den rolleautoriteten som kom med den posisjonen de inntok i et selskap. TV produksjon i Norge: Tilknytningsformer for arbeid Vi har studert organisering av TV produksjon i Norge. Farmen, Stjernekamp og Luksusfellen er eksempel på dette. Vi finner her en kombinasjon av tre trekk, som skiller sektoren fra andre deler av norsk arbeidsliv: - Private virksomheter hvor all aktivitet er knyttet til prosjekter, og all verdiskapning skjer i prosjektene. - En liten «kjerne» av fast ansatte, kombinert med sesongbasert midlertidige ansatte og noen oppdragstakere. - Fagorganisering og kollektive avtaler, rettet mot midlertidige ansatte. Kunnskap om nye mellomledd i arbeidsmarkedet Framveksten av nye mellomledd, med et stort digitalt innslag, i arbeidsmarkedet, medfører: - en utvidelse av trepartsrelasjoner hvor oppdragstakere formidles til kunder (bedrifter og offentlige etater). Dette skiller seg fra innleie/utleie og entreprise. - at arbeidet oppdragstakeren utfører i noen tilfeller styres av mellomleddet (plattformen), i andre tilfeller av kundebedriften. Det er altså ikke autonomt, selvstyrt arbeid som det gjerne antas. Kunnskap om utfordringer for lovverket Framveksten av disse nye mellomleddene utfordrer arbeidsmiljøloven (AML), og særlig den forståelsen av organisering av arbeid som ligger til grunn for lovverket. a) Arbeidstakerbegrepet i AML. Denne nye bestemmelsen fanger ikke opp utfordringene når utfører (ansatt eller oppdragstaker) formidles til en kundebedrift. b) Forskriften om innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Her nevnes formidling av oppdragstakere, men den juridiske statusen av disse er ikke avklart. Det er også mangelfull forståelse av etterspørselen etter arbeidskraft i) Man evner ikke å skille mellom prosjektbaserte virksomhet og andre virksomheter, ii) Skillet mellom kjernevirksomhet organisert i prosjekter og utviklingsprosjekter er i beste fall underforstått, iii) Man nevner ikke framveksten av såkalte smidige produktteam, hvor utvikling, vedlikehold og drift håndterers i varige team over tid. c) EU kommisjonens forslag om direktiv for plattformarbeid: Her er svakheten at man i) legger for liten vekt på allokeringsfunksjonen og kundebedriftens rolle, ii) har for ensidig fokus på om arbeidsplattformen kontrollerer arbeidet, og overser at kundebedriften ofte kan ivareta organisasjon og ledelse av arbeidet Kunnskap om etterspørsel etter ekstern arbeidskraft innen IKT Digitalisering og arbeid med IT finner sted med bidrag fra egne ansatte og ekstern arbeidskraft. Vi finner her en viktig endring i etterspørselen etter ekstern kompetanse: Man etterspør i mindre grad digitaliseringsprosjekter utført av eksterne firma, og i større grad innleide konsulenter til internt styrte produktteam. Det er dermed større vekt på intern kompetanse og egne ansatte (kjernevirksomhet), og større innslag av innleide som supplement (framfor entreprise).

- Økt innsikt i frilansere arbeidsituasjon - Økt innsikt i interimlederes utfordringer - Ny kunnskap om arbeid knyttet til nye mellomledd/digitale plattformer - Ny kunnskap om hvordan denne typen av arbeid "treffer" lovverket (Arbeidsmiljøloven mm)

The last decade has seen a growth in the number of freelancers and independent contractors , begging a number of questions on participation in working life, work quality , the organization of work, and the management and control of work. This category of work-arrangement both differ from and are under-studied compared to other non-standard options; such as short-term hires, personnel from temporary help agencies and personnel from external contractors. Here, we will analyze five research questions: a) How do freelancers experience and handle their position as liminal subjects in a project setting? b) In the context of increased use of freelancers in the media sector; to what extent do free lancers and people in standard employment relations differ in terms of work quality, work experience and professional approach to work? c) What is the role of social networks, professional associations and digital communities in knowledge development and market development for freelancers? d) What is the role of third parties and digital platforms that mediate between freelancers and customer organizations? e) Are there specific managerial challenges in coordinating team and project work when freelancers and internal employees work together, and how are these challenges handled? The various research questions covers a number of aspects of freelance work (such as the experience of freelancing, network support, digital platforms mediating freelance work as well as the management of freelancers at the customers site). A number of different methods and data sources will be used in the project; including semi-structured interviews, surveys and document analysis. The project is of societal relevance, especially regarding legal regulation of the labour market, for the Ministry of Labour and Social Affairs, and for unions organizing freelancers and independent contractors.