PLATON - a PLATform for Open and Nationally accessible climate policy knowledge

Målet med kunnskapsplattformen PLATON er å fremskaffe og å spre kunnskap om hvordan Norge kan nå sine klimamål. Kunnskapsproduksjonen i PLATON består av nye forskningsresultater og oppsummeringer av allerede eksisterende kunnskap på forskningsfronten. Data, statistikk og modellverktøy som ligger til grunn for kunnskapen, er også del av plattformen. Kunnskapen på plattformen er organisert etter utslippssektorer. I arbeidspakke 1 (WP1) finnes forskningen og kunnskapsinnhentingen om klimautslipp og karbonopptak i jordbruk, skogbruk og annen arealutnytting. Hovedfokus har vært på hvordan utformingen av politikk – og også gode målemetoder for utslipp og karbonopptak – kan bidra til å redusere utslippene og øke karbonopptaket. Samspillet mellom klimamål og øvrige samfunnsmål i landbrukssektoren er et annet tema. Rollen til forbruket av mat er også studert. WP3 har tatt for seg norske utslippskilder som er underlagt EUs kvotesystem, mens WP2 tar for seg øvrige utslippskilder; transport er her den dominerende sektoren. Hovedfeltet i WP2 har vært passasjertransport på land, særlig rettet mot hvordan virkemidler kan bidra til utslippskutt samt hvordan politikken slår ut på fordeling og aksept. Virkemiddelforskningen har dreidd seg mye om Norges eksepsjonelle elbilpolitikk, men også om utslippsskatter, bompengepolitikk og biodrivstoffinnblanding. Fordelingsstudiene har blant annet sett på hvordan grønn byplanlegging kan tilrettelegge bedre for enkelte passasjergrupper, som kvinner og eldre trafikanter. Bompengeprotestene i 2019 ble også satt under lupen. Videre har feltene grønnere godstransport og utslipp og tiltak i sjøtransport blitt behandlet. Noe forskning har vi i tillegg gjort på CCS i avfallsforbrenning. WP3 om kvotepliktig sektor har naturlig nok fulgt med på EUs politikk på området. Pakken har sett på samspill mellom kvoteprising og andre klimarelevante virkemidler. Politikk for innovasjon generelt, og for utvikling av CCS-teknologier i industrien spesielt, har stått sentralt. WP4 and WP5 er sektorovergripende med henholdsvis nasjonal og europeisk vinkling. Ett mål i PLATON er å forstå hvordan virkemidler på ulike styringsnivåer samspiller. Både samspillet mellom EU og nasjonalt nivå og mellom nasjonalt og kommunalt nivå har vært studert. Derunder har vi tolket nye mål og virkemidler i EU's klar-for-55 strategi og implikasjoner for Norge, bla. hva fleksibilitet gjennom handel i utslippsrettigheter kan bety. Hva politikken i land utenfor Norge betyr for norsk måloppnåelse og økonomi, samt hva Norge kan lære av politikk i andre land, har også vært temaer. Videre har vi undersøkt hvordan Norges klimanøytralitetsmål for 2030 kan tolkes og oppfylles. Vi har også studert prosesser rundt den statlige støtteordningen KLIMASATS for kommuner. Det er gjort spørreundersøkelser om hvordan folk og bedrifter veier ulike tiltak og virkemidler opp mot hverandre. En sentral oppgave har også vært videreutvikling og nye anvendelser av modellen SNOW til klimaanalyser. Kunnskapsspredningen i PLATON har mange målgrupper. Den primære er statsforvaltningen, men også politikere, næringsliv, organisasjoner og allmenheten er potensielle brukere av kunnskap om klimapolitikk. De 30 brukerpartnerne i PLATON har vært viktige medspillere når forskningen skulle utformes og spres. Internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer som fokuserer på klima, innen statsvitenskap, samfunnsfag, teknologi, økonomi og naturvitenskap, har også vært viktige målgrupper og del av nettverket PLATON har opparbeidet. www.platonklima.no, sosiale medier samt kronikker og intervjuer har vært verktøy for spredning av forskning og av informasjon om PLATONs mange seminarer, arbeidsmøter og debatter samt andre nyheter. Brukerpartnere har vært involvert aktivt i alle arbeidspakkene, og noen har bidratt i PLATONs kommunikasjonsgruppe. Brukerpartnere var representert i Platons styre, hvis primære oppgave var å vedta og overvåke hvordan 9,7 mill. ufordelte kroner ble benyttet til følgeforskningsprosjekter for å respondere på nye behov for kunnskap om aktuelle problemstillinger eller nye muligheter for tilgang på data, modeller eller informanter.

PLATON’s purpose, research questions and communication activities have been geared towards making a tangible impact on policymaking and practice. This has been pursued through active cooperation between researchers and decision-makers in the field, as well as through organising meeting-points for different perspectives and competences, including courses, workshops, meetings, seminars and debates. An active media policy has also been effective. Knowledge exchange in the research-policy nexus is emphasized as utterly important in various official documents. The knowledge platform has attracted attention as a novel and interesting instrument for stimulating the communication in the nexus and reap mutual spillovers. PLATON has been invited to tell about its experiences to relevant ministries and agencies in the state administration. Dialogue with RCN has also been part of this communication. When input and discussions are urgent, as often experienced in policymaking, PLATON has been able – not least due to the unallocated budget – to provide stand-by capacity. This has often been pivotal for making an impact on ongoing decisions. Indicators of potential impact from the project are that PLATON’s research is referred to in various official documents from ministries, administrative agencies, and commissions. Also, PLATON researchers have been invited as experts to participate in, or advise, officially appointed commissions. See also the reporting from the user-partners above on their utility of the PLATON participation. The project has laid a strong foundation for future developments in environmental policy and practice. In particular, we intend to continue the life of the knowledge platform by pursuing new funding for policy-relevant knowledge building and dispersion, for maintaining the webpage, and for keeping up and strengthening the network realized by the 5 years’ collaboration in the PLATON consortium.

PLATON will gain and disperse knowledge about how the policy system works and can be adjusted in feasible and effective ways to satisfy the reporting commitments and meet the 2030 and 2050 emission targets of Norway. Knowledge-building in the platform includes new insight that fill knowledge gaps in the international research frontier and domestic policymaking, overviews that assess and establish the status quo knowledge, applied analyses/assessments, accessible data and tools for public agencies, analysts and researchers outside and within the platform, and communication activities. In work package (WP)1: NET EMISSIONS FROM AGRICULTURE, FORESTRY AND LAND USE we will deepen insight in how to stimulate abatement and uptake without conflicting with other sector priorities. Challenges will be to overcome current limitations in data and develop state-of-the-art projection models. WP2: EMISSIONS FROM TRANSPORT AND REMAINING NON-ETS SOURCES addresses instruments for GHG mitigation from transport and waste. Key to impact studies of transport policy is to understand demand for mobility and modes. We will study policies for sustainable biofuels and for fostering public-private-research collaboration for clean shipping. WP3: EMISSIONS FROM THE ETS SECTOR looks at instruments targeting manufacturing and petroleum idustries. ETS, along with CO2 price add-ons and support schemes will be analysed, as will Norway’s full-value-chain CCS initiatives. Longterm abatement impacts are focused. We will search for deep decarbonisation indicators and effective policy designs, taking past evidence and projected development into account. WP4: POLICIES AND BEHAVIOURAL RESPONSES IN INTERPLAY and WP5: NORWAY IN THE WORLD overarch sectors and governance levels. Interplays give rise to complex processes and potential sectoral conflicts that we will analyse qualitatively and quantitively. Studying implications of alternative global developments will illuminate uncertainties in policymaking.