Plattform for universitetskommune

Trondheim kommune og NTNU etablerte i 2018 et samarbeid som på daværende tidspunkt var unikt i norsk og internasjonal målestokk; "Universitetskommunen Trondheim TRD3.0" med hovedmålsettinger som var utformet etter modell av forskrift om bruk av betegnelsen universitetssykehus. Samarbeidet var i første periode (2018-2022) organisert som en 4-årig pilot, med en ramme på rundt 30 millioner. Avtale for samarbeid er nå besluttet videreført til 2025. Samarbeidet innebærer en ny styringsmodell med samordning av årshjulene i de to partnerorganisasjonene, felles samarbeidsutvalg for å samordne politiske mål med kunnskaps- og undervisningsmål, samt modeller for utveksling av personell og bruk av kommunen som laboratorium. Som en del av arbeidet har både Trondheim kommune og NTNU seg aktivt til FNs mål for bærekraftig utvikling (SDG), og virksomheten i begge organisasjoner vil i økende grad synliggjøres gjennom og som bidrag til SDGene. Trondheim kommune har ønsket å sikre læring og dokumentasjon av pilotprosjektet TRD 3.0 og forskningsprosjektet UniverCity3.0 – plattform for universitetskommune har hatt som oppgave å følgeevaluere TRD3.0. og ved det bidra på to måter: 1) Forbedring av arbeidet i TRD3.0 gjennom ulike dialogbaserte metoder, og 2) Utvidelse av grunnlaget for en nasjonal forskrift for Universitetskommune gjennom å supplere innsikt fra samarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU med kartlegging av forutsetninger for denne typen samarbeid i andre kommuner i Trøndelag; først og fremst hos partnerne Steinkjer kommune og Orkland kommune, men også andre kommuner, via Trøndelag fylkeskommune. Dokumentasjonen av hvordan Trondheim kommune og NTNU har tilpasset- og utviklet seg som del av det å ha inngått en forpliktende samarbeidsavtale er levert gjennom to forskningsrapporter og en vitenskapelig artikkel. Når det gjelder mekanismer og forutsetninger for at både universitet og kommuner skal hente ut gevinster av en samarbeidsavtale er det særlig det å bygge en organisatorisk struktur og -systematikk i møtepunktene mellom de to organisasjonene som er avgjørende. Strukturen må speile myndighets- og ansvarslinja i begge organisasjonene og det må være avsatte ressurser til dedikerte personer som følger opp vedtak og initiativ som tas. I TRD3.0 har partnerorganisasjonene prioritert å bruke betydelige ressurser for å drive strukturen i «det daglige», noe som er nødvendig for å hente ut gevinster. Det er ansatt fem prosjektledere i hel stilling som har ansvaret for å lede arbeidet med de tematiske innsatsområdene. Systematikken er nedfelt i viktige prinsipper for samordning og samarbeid mellom organisasjonene, og det er etablert en tydelig organisatorisk struktur innad hos organisasjonene. Videre er det en forutsetning for å hente ut gevinster av samarbeidet, at begge partnerorganisasjonene opplever at sitt samfunnsoppdrag bedre kan svares ut gjennom samarbeid med hverandre, heller enn alene. For TRD3.0 har det de siste to årene utviklet seg en økt bevissthet om hvordan en trekker veksler på organisasjonenes ulike samfunnsmandat, rolleforståelse og funksjoner. For NTNU har det kommet på plass en tydeligere forståelse av at de ikke skal utøve oppdragsforskning, men levere kunnskap og kompetanse som har verdi for Trondheim kommune, og som utgjør et kunnskapsgrunnlag for offentlig sektor og videreført forskning. Tilsvarende har Trondheim kommune justert praksis. Vi ser at aktører i Trondheim kommune ser verdien av å være delaktig i å utvikle ny kunnskap og praksis, uten å legge til grunn en forståelse av å være "bestiller av forskning". Dette frigjør bruken av kompetanse på en måte som gir aktører i Trondheim kommune en mer åpen rolle som bidragsytere og medspillere. Som del av denne utviklingen ser vi tendenser til at Trondheim kommune nå ikke nødvendigvis er opptatt av å implementere ny kunnskap på kort sikt, men at ny kunnskap som utvikles er «en pakke» de kan bruke i det videre innovasjonsarbeidet i kommunen. TRD3.0 har med det utviklet et grunnlag for samarbeid og en rolleforståelse som varetar samfunnsmandatet til begge organisasjonene. Basert på erfaringene i TRD3.0 vil vi trekke fram tre implikasjoner for etablering av tilsvarende samarbeid mellom andre kommuner og universitet. For det første må det bygges en organisatorisk struktur som forvalter målene med samarbeidet, og i strukturen må det sitte personer som har myndighet og mandat til å foreta prioriteringer for samarbeidet. For det andre anbefaler vi at man i et universitetskommunesamarbeid fokuserer hvilke tematiske innsatsområder det skal samarbeides om.Vår siste anbefaling er at universitetskommunesamarbeid "rendyrker" samarbeid mellom universitet og kommune, hvert fall i oppstarten av en forpliktende samarbeidsstruktur. Dette grepet har i TRD3.0 sikret en sterk kobling mellom forskning, utdanning og kommunal kompetanse som et solid forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for innovasjonsarbeidet framover i offentlig sektor.

Universitetskommunesamarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner og universitet som vil inngå forpliktende samarbeid, og prosjektet har derfor en meget stor nytteverdi. Gjennom følgeforskningsprosjektet er det godt dokumentert hvordan samarbeidet er organisert, hva som er innholdet i samarbeidet, hvordan styringslinjene i partnerorganisasjonene setter strategisk retning, og hvilke resultater som er oppnådd. Det at samarbeidsavtalen nå er forlenget til 2025 viser at partnerorganisasjonene erfarer at sitt samfunnsoppdrag lar seg løse bedre gjennom samarbeid med hverandre. Basert på erfaringene i TRD3.0 vil vi trekke fram tre implikasjoner for etablering av tilsvarende samarbeid mellom andre kommuner og universitet. For det første må det bygges en organisatorisk struktur som forvalter målene med samarbeidet, og i strukturen må det sitte personer som har myndighet og mandat til å foreta prioriteringer for samarbeidet. Kommunedirektører og dekaner er her viktige roller. Det bør også settes av ressurser til prosjektledelse slik det er gjort i TRD3.0. Men, de færreste kommunene har mulighet til å ansette mange prosjektledere. Der hvor man for eksempel ansetter én prosjektleder er det ekstra viktig at vedkommende har lett tilgang til å diskutere med det eller de samarbeidsutvalgene som opprettes. For det andre anbefaler vi at man i et universitetskommunesamarbeid fokuserer hvilke tematiske innsatsområder det skal samarbeides om. For en mindre distriktskommune vil det være fornuftig å starte med ett eller to tema. Her kan Orkland kommunes påbegynte ide om «Universitetssykehjem» være et eksempel. Vi kan også se for oss at flere mindre kommuner går sammen i et konsortium om å inngå en forpliktende samarbeidsavtale med et universitet eller en høyskole, og der hvor kommunene har ett felles mål de ønsker å oppnå. Vår siste anbefaling er at universitetskommunesamarbeid "rendyrker" og utvikler en sterk allianse mellom universitet og kommune. Sammenlignet med typiske modeller for nettverksallianser i store satsninger, som for eksempel 'Trippel Helix' eller 'Pentagon' (jf. Brekke 2021), har Trondheim kommune og NTNU bevisst latt være å invitere med næringslivsaktører, frivillige organisasjoner og regional forvaltning i arbeidet med å bygge opp TRD3.0 Dette har sikret en sterk kobling mellom forskning, utdanning og kommunal kompetanse som grunnleggende byggesteiner i oppbyggingen av et solid forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for innovasjonsarbeidet

Trondheim kommune og NTNU har etablert et unikt pilotsamarbeid, Universitetskommunen Trondheim TRD3.0, med ambisjon om å fremme bærekraftig utvikling gjennom kunnskapsbasert innovasjon, omstilling og digitalisering, og der ny kunnskap skal utvikles i lærende nettverk. Den overordnete idéen for UniverCity3.0 er å undersøke hvordan Trondheim kommune og andre større og mindre bykommuner kan oppnå gevinster av slike "universitetskommunesamarbeid", uavhengig av om det er et universitet innenfor kommunegrensen eller ikke. Prosjektets hensikt er å sette samarbeidet mellom Trondheim kommune og NTNU inn i en bredere kontekst, der særtrekk ved flere byer og i regionen tas hensyn til. Utvikling av en generisk modell for moderne universitetskommunesamarbeid vil være en internasjonalt ledende organisatorisk innovasjon. Å samarbeide innenfor en universitetskommunemodell vil innebære gjennomgripende endringer i måten kommuner og universitet tilnærmer seg kompetanseutvikling, organisering, ledelse, styring og samhandling med omgivelsene, og måten teknologiutvikling og digitalisering vektlegges. Implisitt ligger et behov ikke bare for å bygge nye organisatoriske strukturer, men for å transformere egen og andres oppfatning av kommuners, universiteters og regioners rolle i tjeneste- og samfunnsutvikling. De forskningsmessige problemstillingene som legges til grunn er: Hvordan kommer Trondheim kommunes ønske om å bygge kapasitet for bærekraftig og behovsdrevet tjenesteinnovasjon gjennom samarbeid med NTNU til uttrykk i kommunens interne utviklingsarbeid? Hvordan ivaretas medvirkningsdimensjonen? og Hvilke organisatoriske og ledelsesmessige faktorer synes særlig å påvirke mulighetene for å realisere gevinstpotensialer i samarbeid mellom ulike kommuner og universitet? UniverCity3.0 bidrar til utvikling av en potensielt banebrytende plattform for nødvendig kunnskapsutvikling og nye løsninger for hele kommunesektoren.