BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Visjonen for FRONT er at like muligheter for kvinner og menn blir en normal del av forskningstilværelsen og en standard i hele forskningsorganisasjonen - både i den formelle organisasjonen og i de uformelle strukturene. Dette krever kjønnsbevissthet og kjønnsperspektiv på arbeidsmiljø, fagkultur, ledelse og rekruttering. FRONT-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Det teologiske fakultet (TF) og Naturhistorisk museum (NHM) ved UiO. Samarbeidet har gitt oss en unik mulighet for å arbeide systematisk med organisasjonsutvikling og ledelse i et kjønnsperspektiv ved enheter som er svært ulike i størrelse, organisering og forskningstradisjon. Kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser Kvinneandelen på lavere nivå i UH-sektoren har økt innen de fleste fag, men stadig er andelen kvinner i høyere stillinger betydelig lavere enn det rekrutteringsgrunnlaget skulle tilsi. Hypoteser om at forskningssystemet har et kjønnsnøytralt, objektivt meritokrati som vil rette på dette, har lite støtte i forskning. Prosjektet har gjennomført en større kartlegging av vitenskapelige ansettelsesprosesser. Resultatene foreligger i en egen rapport og viser at det er flere svakheter i prosessen både i forhold til prosedyrer og policys. Arbeidet har ført til konkrete endringer av regelverk og prosedyrer ved UiO. Lederprogram om kjønnsbalanse og likestilling Lederprogrammet har bestått av fire moduler: Modul 1: Endringsprosesser i Akademia – arbeidsmiljø, organisasjonsendring og motstand Modul 2: Ansettelsesprosessen Modul 3: Hverdagsledelse – særtrekk ved ledelse i akademia Modul 4: Maskulin identitet og kultur Programmet har jobbet med kulturendring gjennom lokal forankring og eierskap til problemstillinger knyttet til kjønnsbalanse og likestilling. Ved å rette seg mot instituttledere, seksjonsledere og forskningsgruppeledere har prosjektet jobbet strategisk med å initiere endringsprosessene lokalt. Tall og statistikk om egen organisasjon og utviklingen av analytiske modeller i FRONT-boka, har vært avgjørende for å synliggjøre behovet for likestillingsarbeidet og bidratt til å endre premissene for og motstanden mot tematikken. Evalueringene av programmet viser en klart økt bevissthet hos lederne i forhold til behovet for å arbeide med tematikken på strukturelt nivå i organisasjonen. De har fått bedre kompetanse om konkrete handlingsalternativer for å fremme kjønnsbalanse i f.eks. ansettelsesprosessen, utøvelsen av egen lederrolle og påvirkning på arbeidsmiljøet. Maskulin identitet og kultur Til tross for at akademia fortsatt preges av et flertall av menn på høyere stillingsnivåer og innen ‘hardere’ fagområder, og til tross for at akademisk prestisje og hierarki mest er knyttet til menn, finnes det lite forskning om menn i akademia og om betydningen av maskuline normer. Vi har gjennomført en analyse av eget materiale samt en gjennomgang av forskning om menn, maskuliniteter og faghierarkier, særlig i forhold til akademia. Mye av dette materialet kan leses i FRONT-boka «Likestilling i akademia - fra kunnskap til endring». Lederprogrammet har tatt opp menn og maskulinitet som eget tema, noe som i liten grad har vært gjort i tidligere likestillingsarbeid i akademia. Temaet har vakt interesse og engasjement og oppleves som relevant av lederne. Det bidrar til belysning av forhold ved miljø og fagkultur som har vært underkommunisert og lite reflektert over. Samtidig er det nytt for mange og kan oppfattes som sensitivt. Kunnskapsdeling Prosjektet har gitt et markant bidrag til lokal, nasjonal og internasjonal læring gjennom nettverksbygging, samarbeid med andre universiteter og presentasjoner på et stort antall konferanser og workshops både nasjonalt og internasjonalt. FRONT-boka presenterer ny empiri og teori for hvorfor norsk likestilling går tregt i akademia, og belyser dette gjennom tre modeller – kalt Bøygen (akkumulert ulempe), Janus (forskjell blir mindreverd) og Trisyn (splittet forståelse). Boka utgjør således et nyskapende bidrag til teoriutviklingen innen likestillingsforskning i Norge. Med publiseringen av den engelske versjonen av FRONT-boka «Gender Equality in Academia - from Knowledge to Change», når prosjektet ytterligere ut til et internasjonalt publikum og bidrar til den akademiske forskningsfronten Internasjonale nettverk Prosjektet har etablert tre internasjonale nettverk der ny forskning og kunnskap har blitt utviklet: Nettverket «Gender and Precarity» har arrangert en internasjonal seminarserie og arbeider med et spesialnummer av «Learning and Teaching: the International Journal of Higher Education in the social sciences». «Gender and Organization» har fokusert på å utvikle metoder for likestillingsarbeid i akademiske organisasjoner. Resultatene vil bli presentert i vitenskapelige artikler. «Men and Masculinity» har arbeidet med et spesialnummer for «Gender, Work and Organization» med temaet «Caring masculinities».

Delmål 1: Innhente kunnskap om ansettelsesprosesser som bakgrunn for opplæringsprogram og regelendring Kartleggingen av ansettelsesprosesser og regelverk har gitt innsikt i både formelle og uformelle deler og ført til konkrete endringer ved UiO. Modulen «Kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser» i lederprogrammet har gitt økt bevissthet og kompetanse om ansettelsesprosessen og egen bias. Delmål 2: Lederprogram om kjønnsbalanse og kjønnslikestilling Lederprogrammet har jobbet med kulturendring gjennom lokal forankring og økt lokalt eierskap til ledelsesproblemstillinger knyttet til kjønnsbalanse og likestilling. Evalueringene viser en klart økt bevissthet hos deltakerne i forhold til behovet for å arbeide med likestilling og kjønnsbalanse på strukturelt nivå i organisasjonen. Delmål 3: Bygge felles forståelse om hvilken betydning maskulin kultur har for kjønnsbalanse og kjønnslikestilling Modulen «Menn og maskulinitet» i lederprogrammet har bidratt til bedre belysning og videre diskusjon av forhold ved miljø og fagkultur som har vært underkommunisert og lite reflektert over. Temaet har i liten grad blitt diskutert i tidligere likestillingsarbeid i akademia. Delmål 4: Etablere et system for systematisk dokumentasjon av likestillingsarbeidet Det har blitt utarbeidet et rapporteringsmateriale som er overført i linjen. Delmål 5: Bidra til lokal, nasjonal og internasjonal læring med fokus på kunnskapsdeling og kommunikasjon Prosjektet har gitt et markant bidrag til lokal, nasjonal og internasjonal læring gjennom nettverksbygging, samarbeid med andre universiteter og presentasjon og diskusjon på et stort antall konferanser og workshops. Erfaringer fra prosjektet er samlet i boken «Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring» som brukes aktivt på lederprogrammer både nasjonalt og internasjonalt. Boka presenterer ny empiri og utgjør et nyskapende bidrag til teoriutvikling innen likestillingsforskningen. Delmål 6: Etablere et internasjonalt ekspertpanel som skal bidra til internasjonalisering, kompetansehevning, kvalitetssikring og spredning av prosjektets resultater Prosjektet har etablert tre internasjonale nettverk der ny forskning og kunnskap har blitt utviklet. Prosjektets resultater har blitt diskutert og kvalitetssikret og områder som trenger ny forskning har blitt belyst og initiert. Effekt av arbeidsmetodikk Arbeidsformen i prosjektteamet har bestått av et tett samarbeid mellom vitenskapelig og administrativt ansatte, noe som har gitt en styrket tverrfaglighet og metodisk gjennomføringsevne. Prosjektet har anvendt og utviklet metoder fra aksjonsforskning med stort utbytte. Vi har startet med bevisstgjøring gjennom å dele kunnskap og forskning om situasjonen med de ansatte i organisasjonen. Deretter har kunnskapen blitt ytterligere utviklet gjennom felles diskusjon av resultatene. Først deretter har tiltak blitt utformet. Arbeidet omfatter en ny type prosjektorganisering der vitenskapelige og administrative samarbeider på lik linje.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), Teologiske fakultet (TF) og Naturhistorisk Museum (NHM) ved Universitetet i Oslo (UiO) har en felles hovedutfordring med akkumulert kjønnsubalanse fra student- til professornivå. Ulikhetene i størrelse, fag- og forskningstradisjon, organisering og publisering ved de tre enhetene gir et godt utgangspunkt for å identifisere og synliggjøre betydningen av forskningskultur som grunnlag for utvikling av organisasjonskultur og ledelse i et kjønnet perspektiv ved UiO. Samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO og Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm gir prosjektet forsknings- og kjønnsfaglig forankring. FRONT2 inkluderer en utvidet organisatorisk analyse og knytter tiltak til lokal utvikling ved enhetene, slik at begrensingene ved en "top-down" strategi reduseres. Tiltakene innen organisasjons- og lederutvikling er tett koblet for å oppnå reell og varig endring. FRONT2 søker å belyse samspillet mellom den formelle og uformelle strukturen og arbeide for kjønnsbalanse og et bevisst kjønnsperspektiv på begge nivåer. Prosjektet vil videreutvikle de beste strukturelle tiltakene fra det pågående Front-prosjektet, samtidig som kunnskapsgrunnlaget om menns og kvinners erfaringer og vurderinger av forskningsorganisering og fagkultur utvides. Prosjektet tar utgangspunkt i at den nordiske modellen, med balanse mellom arbeid og omsorg, kan fungere godt også i forhold til stadig hardere internasjonal konkurranse, men at dette krever bedre kunnskap og tilpassede tiltak som trekker inn både menn og kvinner. Prosjektet vil utnytte en aktiv støtte fra ledelsen ved de tre enhetene, og på denne måten sikre en solid oppfølging slik at nytteverdien av hele satsningen blir realisert. BalanseHub FRONT-Node@UiO vil bidra til BalanseHub ved å dele forskningsresultater og erfaringer fra to perioder med BALANSE-prosjektet FRONT. Vi vil delta på og ta ansvar for å arrangere både et nasjonalt nettverksmøte innen BalanseHub og nasjonale møter for erfaringsdeling og diskusjon. Forskningsresultater fra FRONT, som er samlet inn i løpet av seks år, skal publiseres i en egen bok (Cappelen Damm) med egen lanseringskonferanse. I tillegg til bokprosjektet skal det utarbeides oppsummerende rapporter fra prosjektperiodene som skal mangfoldiggjøres og deles. Samlet vil våre resultater danne et viktig grunnlag for arbeidet med kjønnsbalanse i norsk akademia, og være av stor interesse for alle deltagere i BalanseHub. Det internasjonale ekspertpanelet som er etablert i FRONT vil bidra til en kontinuerlig utvidelse av erfaringsgrunnlaget og faglig utvikling av prosjektet. FRONT har lagt stor vekt på langsiktig ledelses- og organisasjonsutvikling med et tydelig kjønnsperspektiv, rettet mot alle ledernivåer fra dekanat/museumsledelse til seksjonsledere og forskningsveiledere. Hensikten er å øke bevisstheten om behovet for likestillingsarbeid, kunnskapen om hva som må endres i organisasjonen for at likestilling skal oppnås og viljen til gjennomføring. Via internasjonal vitenskapelig formidling og publisering bidrar prosjektet i den akademiske forskningsfronten. Deltagelse i BalanseHub vil gi FRONT et større kontaktnettverk, bredere nedslagsfelt og større systematikk i utveksling av erfaringer, vurderinger, tiltak og forskningsfunn. FRONT-Node@UiO vil gi oss økte ressurser til formidling av kunnskap og erfaringer, erfaringsutveksling og nettverksbygging, og bidra til å øke vårt potensiale for påvirkning ut over egen virksomhet. FRONT med fem samarbeidspartnere og vårt nettverkssamarbeid med UiB og Institutt for samfunnsforskning, vil gi økt kraft til BalanseHub.