Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

BALANSEKUNST - Kvinners vei mot den akademiske toppen

Alternativ tittel: A BALANCING ACT - women’s rise to the top of academia

Tildelt: kr 6,0 mill.

Kvinner og menn har historisk sett vært ulikt representert langs alle trinn av forskerstigen. På de laveste trinnene er det i økende grad balanse mellom kjønnene, men på det øverste trinnet, toppstillingene i akademia, synes full likestilling å ligge langt fram i tid. Formålet med forskningsprosjektet Balansekunst har vært å studere kjønnsforskjeller på ulike stadier i karrierestigen med hensyn til avansement versus stagnasjon og frafall i det akademiske karriereløpet og hvilke faktorer som kan forklare dette. Prosjektet har i hovedsak vært basert på et kvantitativt datasett over den norske forskerpopulasjonen helt tilbake til midten av 1970-tallet. Dette har gjort det mulig å følge Norges kvinnelige og mannlige forskere over et langt karriereløp.. En del av prosjektet omfatter analyser av historisk-demografiske faktorer og hvilken betydning disse har som forklaring på dagens mangel på kjønnsbalanse. Det er gjennomført analyser av karriereutviklingen til alle som har avlagt doktorgrad ved norske læresteder, totalt om lag 30 000 personer. Resultatene viser at det er små forskjeller mellom kjønnene, og kvinner og menn har omtrent lik sannsynlighet for å bli professor. Funnene diskuteres i forhold til den såkalte «leaky pipeline» modellen. Ifølge denne metaforen lekker røret, og kvinner har større sannsynlighet enn menn for å forlate den akademiske karrieren. Dette kan forklare hvorfor man observerer store forskjeller i kjønnssammensetningen i høyere akademiske stillinger. Våre resultater indikerer at modellen har lite empirisk støtte i Norge på overordnet nivå. Det er også gjennomført en komparativ analyse basert på data fra USA. I prosjektet har vi også sett nærmere på betydningen av internasjonal rekruttering av forskere. Økt internasjonalisering representerer en av de mest markante strukturelle endringene i akademia og forskningssystemet generelt de siste tiårene. Denne manifesterer seg på ulike måter, blant annet gjennom et mer globalisert arbeidsmarked for forskere. Det foreligger imidlertid begrenset kunnskap om hvilke implikasjoner denne internasjonaliseringen har for kjønnsbalansen. Innenfor flere fagområder er det overvekt av menn blant de utenlandske forskerne; noe som kan forsinke prosessen med å oppnå kjønnsbalanse i det norske forskningssystemet. I prosjektet analyseres det hva omfanget av internasjonal rekruttering er på de ulike karrieretrinnene, hvordan fordelingen er over tid og per fag, samt hvordan kjønnssammensetningen til utenlandske statsborgere avviker fra sammensetningen til de norske forskerne. En hovedkonklusjon er at mangel på kjønnsbalanse ikke skyldes økt internasjonalt rekruttering av forskere – når det tas hensyn til hvordan forskerne fordeler seg på fag. Det er også gjennomført analyser hvor registerdata er brukt til å undersøke om innføringen av professoropprykksordningen, overgangen fra et system basert på konkurranse til et system basert kun på kompetanse, har endret kvinners sjanse til å oppnå stilling som professor. Videre er det undersøkt om kvinner som oppnådde professornivå gjennom konkurranse hadde andre kjennetegn enn de som nådde professornivå gjennom kompetanseopprykk. Ett av de mest diskuterte politiske tiltakene for å oppmuntre til likestilling både i familien og på arbeidsmarkedet har vært innføring av pappapermisjon. Det er også gjennomført analyser der vi ser på betydningen av dette tiltaket i et kjønnsperspektiv. Utgangspunktet er en antagelse om at å få barn kan være hemmende for spesielt kvinners karriere og mulighet for stillingsmessig avansement. I prosjektet er det videre gjennomført flere studier av vitenskapelig publisering i et kjønn- og karriereperspektiv, hvor den norske publiseringsindikatoren analyseres spesifikt. Analysene er basert på publiseringsdata for 43 500 individer. De ulike komponentene i indikatoren er analysert og resultatene viser at kjønnsforskjellene langs hvert element i indikatoren (vekting for publikasjonstype, nivå 1 og 2, internasjonalt samarbeid, samt fraksjonering i form av forfatterandeler) er små, men at de likevel har en liten, og kumulativ effekt på kjønnsforskjellene i vitenskapelig publisering. Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om bakenforliggende strukturelle prosesser som hemmer eller fremmer kjønnsbalansen. På denne måten har det bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige tiltak og handlingsalternativ i en norsk kontekst. Særlig viktig i denne sammenheng er funnet om at mangel på kjønnsbalanse ikke skyldes forskjeller i karrierefrafall. Videre at kjønnsforskjellene i vitenskapelig publisering er mindre enn det man tidligere har antatt.

Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om bakenforliggende strukturelle prosesser som hemmer eller fremmer kjønnsbalansen. På denne måten har det bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige tiltak og handlingsalternativ i en norsk kontekst. Gjennom prosjektet belyses også samfunnsmessige spørsmål knyttet til forsknings- og UH-politikkens betydning for kjønnsbalansen, og institusjonelle og strukturelle rammer for karriereveier. Analyser av kritiske overganger i akademiske ansettelses- og opprykksprosesser har blitt viet spesiell oppmerksomhet gjennom studier av publiseringsmønstre, internasjonalisering og mobilitet. Særlig viktig i denne sammenheng er funnet om at mangel på kjønnsbalanse ikke skyldes forskjeller i karrierefrafall. Videre at kjønnsforskjellene i vitenskapelig publisering er mindre enn det man tidligere har antatt.

Kvinner og menn har historisk sett vært ulikt representert langs alle trinn av forskerstigen. På de laveste trinnene er det i økende grad balanse mellom kjønnene, men på det øverste trinnet – toppstillingene i akademia – synes full likestilling å ligge langt fram i tid. Formålet med forskningsprosjektet Balansekunst er todelt. For det første ønsker vi å studere kjønnsforskjeller på ulike stadier i karrierestigen med hensyn til avansement versus stagnasjon og frafall i det akademiske karriereløpet og hvilke faktorer som kan forklare dette. For det andre ønsker vi å analysere politikkinstrumenter og effekten av disse når det gjelder kjønnsbalanse. Her ser vi spesifikt på kjønnsimplikasjoner av bruk av en publiseringsbasert finansieringsmodell og effekten av ulike målrettete tiltak for å bedre kjønnsbalansen. Prosjektet er i hovedsak basert på et kvantitativt datasett over den norske forskerpopulasjonen helt tilbake til midten av 1970-tallet. Dette gjøre det mulig å følge Norges kvinnelige og mannlige forskere over et langt livsløp. Datasettet inneholder en rekke ulike variabler og gir en enestående mulighet til å gjennomføre en samlet analyse av faktorer som kan forklare mangelen på kjønnsbalanse. Datamaterialet er unikt i internasjonal kontekst og vil gjøre det mulig å bidra til forskningsfronten om tematikken. Prosjektet har to overordnete problemstillinger: a) Hvorfor klatrer færre kvinner enn menn til toppen av den akademiske karrierestigen? b) Hvilken effekt har utvalgte politikkinstrumenter hatt for kjønnsbalansen i forskningssystemet? De to problemstillingene vil belyses i fire ulike delprosjekter, alle med underordnete delproblemstillinger.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder