Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på tjenestene

Alternativ tittel: The consequences of digitization for the coordination and quality of health and welfare services

Tildelt: kr 0,80 mill.

Digitale tjenester innen helse-, omsorgs- og velferdstjenester kan for eksempel være digital avstandsoppfølging av pasienter som er utskrevet fra sykehus etter operasjon, elektronisk kommunikasjon mellom fastlege og NAV, internettbehandling av psykiske lidelser eller nettløsninger for å hjelpe folk å gå ned i vekt. Stadig flere slike digitale løsninger blir utviklet og testet for mange ulike brukergrupper, fordi digitale løsninger blir ansett å kunne øke tilgangen til tjenester og dermed bidra til at flere brukere eller pasienter får hjelp ? og samtidig være kostnadsbesparende. Digitale løsninger kan også hjelpe brukerne med å være delaktige og aktive, og med å få kontroll over egen helse og hverdag. I denne kunnskapsoppsummeringen tar vi for oss forskning på digitale samhandlingsverktøy for enten tjenesteutøver og tjenestemottaker (for eksempel helsepersonell og pasient) eller tjenesteutøvere imellom (for eksempel mellom ansatte i kommune og på sykehus). Ved hjelp av litteratursøk fant vi 357 artikler om slike digitale samhandlingsverktøy. De aller fleste av dem handlet om samhandling mellom tjenesteutøver og -mottaker. Som eksempel kan nevnes digitale løsninger for behandling og oppfølging av pasienters sykdom og plager, med ulike former for digital kommunikasjon med helsepersonell. En stor andel av studiene dreide seg om internettbehandling for psykiske lidelser, dvs. en form for eLæring som pasienten kan gjøre hjemme med litt eller mye kontakt med helsepersonell. Det er funnet positive effekter av slik internettbehandling. En del pasienter kan få like god behandling på internett som i en tradisjonell ansikt-til-ansikt-behandling. Studiene har likevel ikke funnet ut nok om hvorfor internettbehandlingen virker, om den virker bedre for noen brukere enn for andre, og om det er de som trenger det mest som faktisk får tilbud om slik behandling. Når det gjelder studier om digitale tjenester innen somatikk ? det vil si fysiske sykdommer eller plager ? så handler en del forskning om digitale verktøy som skal hjelpe folk med å endre atferd eller livsstil, for eksempel når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. I noen studier ble det funnet god effekt av den digitale løsningen, mens i andre ikke. De digitale løsningene er nokså forskjellige, og det er derfor vanskelig å trekke noen konklusjoner om hva det er som gjør at noen fungerer godt. Innen somatikk fant vi også en del studier som handler om avstandsoppfølging av hjemmeboende pasienter, der pasientene kan gjøre mye selv. De kan for eksempel ta målinger selv hjemme vha. verktøy som overfører resultatet direkte til sykehus, og i tillegg kommunisere med helsepersonell i videokonsultasjoner, via tekstmeldinger eller e-post. Avstandsoppfølgingen har positive konsekvenser når pasientene kan reise sjeldnere til sykehuset og ta mer kontroll over egen situasjon. Den har negative konsekvenser dersom det er vanskelig eller slitsomt for pasienten å gjennomføre ting selv, eller dersom løsningen er for generell og ikke godt nok tilpasset den enkeltes behov. Studier av digital kommunikasjon mellom tjenesteutøvere viser at digitale løsninger kan styrke kommunikasjonen mellom ansatte, men ikke dersom den digitale løsningen er den elektroniske pasientjournalen ? den kan i noen tilfeller forhindre god informasjonsflyt. Å ta i bruk digitale løsninger fører til endringer av ansattes arbeidshverdag, av positiv eller negativ karakter. I noen tilfeller kan de digitale løsningene være for rigide og tidkrevende til at man føler man får gjort jobben sin like godt som før, mens i andre tilfeller blir oppgaver utført mer grundig og effektivt på grunn av digitale verktøy. Selv om en del studier viser at digitale løsninger gir brukerne gode tjenester, så er det mye vi fortsatt ikke har nok kunnskap om. I videre forskning vil det være viktig å undersøke mer om effektene av digitale verktøy på lang sikt, om hvorvidt det er noen negative konsekvenser av å bruke digitale verktøy, og om hvordan verktøyene skal designes slik at de passer til de enkelte brukergruppenes behov og preferanser ? noe som innebærer at vi må ha med oss brukerne når løsninger skal utvikles.

I prosjektet har vi sammenstilt kunnskap om digitaliseringens konsekvenser i et kunnskapsnotat. Notatet er trykt opp og er tilgjengeliggjort på nett. Vi har også hatt et frokostseminar der vi har presentert og diskutert funn. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe per nå om dette har hatt noen virkninger og effekter utover at vi har spredt systematisert kunnskap, hvilket er viktig i seg selv. Siden kunnskapen er ganske lett tilgjengelig, er det håp om at den tas i bruk av beslutningstakere, planleggere i helse/velferdssektoren etc. Det har også vært en viss medieinteresse (også etter prosjektslutt), så noe av kunnskapen spres til allmenheten gjennom medieoppslag.

I prosjektet undersøker vi digitaliseringens konsekvenser for samhandling og kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, innenfor arbeids- og velferdstjenestene og i barne- og familievernet. Metodisk anvender vi systematiske litteratursøk og gjør kunnskapsoppsummering og en publikasjonsanalyse. Prosjektet besvarer følgende forskningsspørsmål: 1) Hva slags tema forskes det på? 2) Hva er de mest sentrale forskningsresultatene og hva er konsekvensene for tjenestene? 3) Hvilke forskningsmiljøer forsker på temaene? 4) Er det avdekket viktige kunnskapshull som det ikke forskes på? Hva består disse i tilfelle av? 5) Hva er likheter og forskjeller mellom norsk forskning sett opp mot en nordisk/internasjonal kontekst, og hva er norsk forsknings spesielle styrker og utfordringer? 6) Hvordan er kvaliteten på forskningen? Illustrert blant annet gjennom hvor det publiseres Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom SINTEF Digital, avdeling Helse og NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Institutt for informasjonsteknologi og informatikk. Resultatene fra prosjektet vil formidles i et kunnskapsnotat.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester