Globalization, Labor Market Restructuring, and Economic Policy

Formålet med dette prosjektet har vært å analysere konsekvenser av globalisering og teknologisk endring for ulike aktører på arbeidsmarkedet, og å bidra med ny kunnskap om hvordan bedrifter, arbeidstakere og familier påvirkes av og tilpasser seg globalisering og teknologisk endring. Nedenfor følger en oppsummering av noen av de mest sentrale arbeidene fra prosjektet. I artikkelen "Imperfect Competition and Rents in Labor and Product Markets: The Case of the Construction Industry" (American Economic Review, revise and resubmit) kvantifiseres betydningen og omfanget av ufullkommen konkurranse i den amerikanske byggenæringen ved å estimere størrelsen på monopolprofitten som bedrifter og arbeidstakere tjener på løpende ansettelsesforhold. For å få et estimat på den totale monopolprofitten tar vi hensyn til at den kan manifestere seg både i lønninger og i priser. Vi finner at bedrifter i den amerikanske byggenæringen har betydelig markedsmakt, som utøves i både lønns- og prisfastsettelsen. Denne ufullkomne konkurransen genererer et betydelig omfang av monopolprofitt, hvorav to tredjedeler tilfaller bedriftene. De teoretiske og empiriske resultatene fra denne artikkelen impliserer at studier som fokuserer på enten arbeidsmarkedet eller produktmarkedet isolert kan gi et misvisende bilde av graden og virkningene av ufullkommen konkurranse og av effektene av ulike sjokk på bedrifter og arbeidstakere. I "Foreign Demand Shocks to Production Networks: Firm Responses and Worker Impacts" (American Economic Review, revise and resubmit), bruker vi belgiske data med informasjon om både utenrikshandel og handel mellom belgiske bedrifter for å studere virkningene av utenlandske etterspørselssjokk på bedrifter og arbeidere. De empiriske resultatene kan oppsummeres som følger: For det første finner vi at kjøp av innsatsvarer reagerer nesten proporsjonalt på endringer i salget, mens endringer i salget derimot er assosiert med mindre enn proporsjonale endringer i lønnskostnader. Disse funnene er konsistente med at bedrifter står overfor faste overheadkostnader i arbeidsinnsats, mens innsatsvarer (som energi og materialer) hovedsakelig er variable kostnader i produksjonen. For det andre viser vi at selv om antallet direkte eksportører er lavt, eksporterer de fleste bedrifter indirekte. Dette betyr at det er viktig å inkludere indirekte eksport gjennom produksjonsnettverket for å måle bedrifters eksponering for utenlandsk etterspørsel. For det tredje viser vi at bedrifter som er mer eksponert mot utenlandske markeder er større, mer produktive og betaler høyere lønn, og at disse lønnsforskjellene ikke fullt ut kan forklares av observerte eller uobserverte forskjeller mellom arbeidere. Dette funnet antyder er i strid med den klassiske fullkommen konkurranse-modellen for arbeidsmarkedet, der lønningene kun avhenger av det marginalproduktiviteten til arbeidere og ikke firmaet de jobber for. Artikkelen "Facts and Fantasies about Wage Setting and Collective Bargaining" (Journal of Economic Perspectives, 2022) dokumenterer og analyserer fremtredende trekk ved kollektive forhandlingssystemer i OECD-landene, med mål om å avlive noen misoppfatninger og myter og revitalisere den generelle interessen for lønnsfastsettelse og -forhandlinger. Mange av de klassiske økonomiske modellene antar en desentralisert lønnssetting der individuelle firmaer og arbeidere forhandler om lønn. I de fleste moderne økonomier er det imidlertid vanlig at bedrifter eller arbeidsgiverforeninger forhandler med fagforeninger om lønn innenfor rammene av kollektive forhandlingssystemer. Vi viser at egenskapene ved disse systemene varierer på viktige måter på tvers av land, både med hensyn til omfanget av og strukturen på kollektive forhandlinger. Med utgangspunkt i detaljerte mikrodata illustrerer vi "anatomien" i lønnssettingen i Norge, som er et eksempel på en liten åpen økonomi med et todelt forhandlingssystem. De empiriske resultatene kan oppsummeres som følger: For det første finner vi at sentralt fremforhandlede lønnssatser fungerer som felles lønnsgulv innenfor bransjer, mens de lokalt forhandlede lønnstilleggene gir betydelige forskjeller i lønn på tvers av arbeidere avhengig av produktiviteten til bedriften de er ansatt i. De minst produktive bedriftene betaler lønninger som er tilnærmet lik arbeidernes arbeidsproduktivitet, mens de mest produktive bedriftene betaler lønninger som er mye lavere enn arbeidsproduktiviteten. For det andre finner vi ingen systematisk sammenheng mellom lønnsgulvene og næringenes gjennomsnittlige produktivitet. Dette funnet kan tolkes som en indikasjon på sterk horisontal koordinering på tvers av bransjer i Norges forhandlingssystem. For det tredje finner vi at mens industrinæringen har hatt relativt lav vekst i produktivitet, har den vært i stand til å opprettholde en høy lønnsvekst. Vi tolker dette som en indikasjon på at frontfagsmodellen har en betydelig innflytelse på lønnssettingen i Norge.

This project has resulted in seven academic articles that are either published (three) or accepted for publication (four) in highly ranked economics journals, three working papers with the status "revise and resubmit" in highly ranked economics journals, one working paper close to completion with good prospects for publication, and two popular science publications on economic inequality in Norway (both written in Norwegian). We have also informed the public and policymakers on the results from our studies, by presenting our work extensively at seminars, workshop and conferences, and for policy makers (e.g., the Ministry of Finance and Skatteutvalget) and politicians (the Finance Committee). Another important goal of the project has been to promote the quantitative research environment in Norway. This has been achieved in part by strengthening the ties between the research groups at Statistics Norway, University of Oslo, University of Chicago and University College London, and also by facilitating interaction and collaboration with other leading international scholars.

The goal of this grant proposal is to empirically analyze the labor market consequences of globalization and technological change. The research will further our understanding of how firms, workers, and families are affected by and adapt to globalization and technological change, and how the process of restructuring is shaped by labor market institutions and regulations, tax and transfer policies, family policy, and the education system. Using data from Norway and the U.S., we will carry out three projects, each of which includes specific paper proposals that are described in the application. The first project is focused on labor market adjustments to large changes in trade and immigration, and how the consequences for and responses of firms, workers, and families depend on labor market institutions, regulations, and public policy. The second project is centered on how workers are affected by productivity changes at the firm and industry level, on how the tax and transfer system attenuates the wage and employment effects of such productivity shocks, and on the contribution of firm and industry level productivity shocks and worker mobility to gender differences in earnings levels and earnings variability. The third project is concerned with how workers can insure against negative shocks to employment and earnings by investing in different types of education, and investigates whether gender differences in educational choices translate into lasting differences in returns to education, exposure to labor market risk, and the transferability of skills across jobs and occupations. In each project, the analyses combine theory and credible identification strategies with large administrative datasets that can be linked to supplementary data sources.