Teknologiske endringer, for eksempel innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IK), automatisering og roboter, og offentlig politikk påvirker bedrifters tilpasningsmuligheter, og de påvirker deres beslutninger om hvordan, hvor, når og hva som skal produseres. I mange land slike beslutninger blir tatt i samspill med arbeidstakerorganisasjoner. Power, Structure and technology - Opportunities and Challenges for the Labour Market fokuserte på hvordan markedsmakt i ulike former og teknologi endrer hva et foretak og en arbeidsplass er, og hvordan de samhandler. Markedsmakt finnes hos arbeidstakere, gjennom sin organisering, og blant foretakene, som kan ha både faktor- og produktsmarkedsmakt. Frihandelsavtaler øker norsk eksport, men eksportørenes markedsmakt avtar. I gjennomsnitt tjener også arbeidstakerne på disse foretakene på frihandelsavtalene, men dette varierer mellom yrker, og er avhengig av fagforeningenes styrke og stramheten på arbeidsmarkedet. Arbeidsgivers markedsmakt i arbeidsmarkedet kommer til syne i som potensiell driver av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Prosjektet viser kollektiv organisering er viktig for innovasjon og teknologisk utvikling, men at denne utviklingen også endrer oppslutningen om kollektive organisasjoner. I tillegg til at myndighetenes subsidiering av fagforeninger er viktig, særlig i de mer sentrale strøkene i Norge. Denne subsidieringen er dog ikke uten ulempe, disse utgiftene må dekkes inn, og det norske progressive skattesystemet, som er en viktig kilde til offentlige inntekter, påvirker arbeidsgivernes markedsmakt i arbeidsmarkedet. Redusert progressivitet i lønnsinntektsbeskatningen gir økt mobilitet og svekker arbeidsgivernes markedsmakt. Fagforeningene bidrar imidlertid til såkalt kreativ ødeleggelse, og dermed produktivitets- og lønnsvekst. Lokale forhandlinger fører til produktinnovasjon, enten alene eller sammen med teknologisk innovasjon. Pandemien massivt forstyrret teknologiinvesteringene til norske foretak. Investeringer ble utsatt, men en rekke foretak innførte nye ikke-planlagte teknologiinvesteringer som følge av pandemien, særlig tilknyttet digitalisering. De mer produktive foretakene innoverte, de mindre produktive foretakene utsatte innføring av ny teknologi. Prosjektet viser at tariffbundne foretak var minst like innovative som ikke-tariffbundne foretak. Automatisering reduserer offshoring, men øker sannsynligheten for fagforening for de mest utsatte arbeidstakerne. Denne gruppen arbeidere er mest negativt berørt når det gjelder sysselsetting og lønn, noe som tyder på at økningen i fagforeningsoppslutning er en reaksjon på jobb- og lønnsusikkerhet som følge av automatisering. Midlertidig arbeidskraft endrer også oppslutningen om fagforeninger. Arbeidstakerrepresentanter tilpasser også tradisjonelle kollektive stemmeinstitusjoner for å regulere innføringen og bruken av kunstig intelligens (AI)-baserte algoritmer som overvåker ansatte og automatiserer ledelsesbeslutninger.
Vi har i prosjektets avslutningsperiode jobbet med flere studier i publiseringsprosessen, samt enkelte nye arbeider. I artikkelen "Job search under changing labour taxes", av Bryson og Dale-Olsen (2025), presentert ved EALE og EEA-ESEM, publisert i Labour Economics, ser forfatterne på i hvilken grad det norske progressive skattesystemet påvirker arbeidsgivernes monopsonimakt, dvs. arbeidsgivernes markedsmakt i arbeidsmarkedet. De finner at redusert progressivitet i lønnsinntektsbeskatningen gir økt mobilitet og svekker arbeidsgivernes monopsonimakt (markedsmakt). I paperet "Vil den grønne omstillingen være gunstig for innovasjonsaktiviteten blant norske foretak?" av Barth mfl. (2025), som er under vurdering i Søkelys på arbeidslivet etter revisjonsoppfordring, tar forfatterne utgangspunkt i at norsk økonomi gjennomgår en grønn omstilling. I en omskiftelig verden, vil det være viktig for norske foretak å være innovative. I denne studien stiller forfatterne spørsmålet om foretak som sysselsetter «grønne» yrker er mer innovative enn andre foretak. De besvarer dette spørsmålet ved hjelp av populasjonsdekkende administrative register data for perioden 2003-2020 koplet til en stor-skala spørreundersøkelse, DoT2020, om digitalisering og innovasjonsaktiviteter i privat sektor. Basert på flere yrkesindekser for grønnhet og forurensning, viser vi at andelen sysselsatt i grønne yrker øker svakt, mens andelen sysselsatt i klart forurensende yrker avtar noe i perioden. Når vi studerer foretakenes innovasjonsaktiviteter, finner vi at foretak med fremvoksende grønne yrker fremstår klart mer innovative enn andre foretak, både når det gjelder produkt-, prosess- og teknologiske innovasjoner. Foretak med forurensende yrker er derimot klart mindre innovative. En grønn omstilling kan dermed være gunstig for norsk innovasjonsaktivitet.
Prosjektet har hatt og forventes å ha betydning for flere grupper. Gjennom akademisk publisering har prosjektet bidratt til å flytte forskningsfronten langs flere linjer. Analyser av skattefradraget for fagforeningsmedlemskap (Barth, Bryson og Dale-Olsen, 2020, 2025) har inspirert et 5-10-talls studier av andre forskere, som belyser ulike sider ved kollektive organisasjoner. Presentasjoner av disse arbeidene har også påvirket partene og trolig myndigheter i sin utforming av skattepolitikken. Partene har tilsvarende også vært interessert i hvordan norske bedrifter har håndtert utfordringene skapt av pandemien når det gjelder teknologisk utvikling (jmf Barth, Bryson and Dale-Olsen, 2022), Creative disruption - Technological innovation following unanticipated turmoil). Under arbeidet med denne studien knyttet prosjektet seg til nøkkelpersoner ved forvaltnings/forskningsinstitusjonen IAB I Nürnberg, som vil være viktig under utvikling av fremtidige forskningsprosjekter. I et likelønns-perspektiv bør det være interessant for partene i arbeidslivet og myndigheten at spesiell oppmerksomhet bør rettes mot likelønn under lavkonjunktur, siden Barth and Dale-Olsen (2024) Monopsony, labour demand fluctuations and the gender wage gap viser at arbeidsgiversmonopsonimakt svekkes I en høykonjunktur og at dette reduserer lønnsgapet mellom kvinner og menn. Sammenhengen mellom skattesystemets progressivitet og friksjoner i arbeidsmarkedet bør være av interesse både for skattemyndighetene, men også innen akademia (Bryson and Dale-Olsen (2025), “Job search under changing labour taxes”). Prosjektet har bidratt til kompetanseheving, direkte blant prosjektdeltakerne gjennom arbeidet med delprosjektene (hvorav en avslutter sin PhD-studie), men også i forskermiljøet gjennom å sikre ny viten i form av spørreundersøkelsen DoT (se Holmøy (2021), Undersøkelse om digitalisering og teknologi). Selv om prosjektet nå formelt sett er ferdig , vil arbeidet fortsette med de gjenværende upubliserte studiene, og forfatterne av disse vil sørge for presentasjoner og formidling av disse resultatene til forskermiljøet og mer brukerrettede miljøer.
Technological changes, e.g. within the fields of Information and Communication Technology (ICT) and robotics, and public policies alters the choice set of employers, and influence their decisions on how, where, when and what to produce. In many countries, such decisions are made in interplay with worker organisations. Our proposed project, entitled Power, Structure and technology - Opportunities and Challenges for the labour market (hereafter, PST), focuses on how technology changes the meaning of the firm and the workplace. Drawing on insights from economics, political science, sociology and industrial relations, the PST research projects provides a detailed empirical assessment on how and to what extent digitalisation affects the shifting boundaries and structure of the firm and on the shifts in the balance of power between employers and workers.
First, we address how technological change such as digitalisation may affect firms and their structure, and areas within the workplace, depending not only on the type of the firm, but also on the type of union presence within the sector or firm, a key institution in the Norwegian labour market (sub-projects 2.2.1-3). Technology, investments, super-firms, and the interplay with unions and negotiations are keywords. Second, we address boundary shifts and changes in structure within the nation state (sub-projects 2.2.4-5), temporary work legislation and domestic outsourcing, influencing inequality in the workplace and in the labour market with important implications for ethnic and gendered class based divisions. Third, we address boundary shifts and structure change outside the nation state (sub-projects 2.2.6-7), so-called product and service offshoring, affect workplace inequality within the nation state.
