Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic

Alternativ tittel: Forskningspolitikk og den ideelle akademiker

Tildelt: kr 6,0 mill.

Hva skal til for å bli den ideelle akademiker i vår tid? I REBOUND-prosjektet skal vi undersøke hva slags «forskertyper» som søker seg til og vurderes som best kvalifisert til toppstillinger i akademia, og hvilke konsekvenser det har for likestilling og mangfold. Dagens sektor kjennetegnes av økt internasjonalisering og konkurranse. Nye krav til publisering i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter, forventninger om mobilitet og om å hente inn ekstern finansiering, er trender som gir bestemte betingelser for hvilke kompetanseprofiler som verdsettes og inkluderes i akademia. Formålet med dette prosjektet er å undersøke disse betingelsene og identifisere konsekvensene de har for likestilling og mangfold i sektoren. Vi skal for det første undersøke de politiske krav om likestilling og forskningskvalitet i seg selv, for å få kunnskap om rådende rammebetingelser i akademiske karrièrer. Og for det andre, skal vi undersøke hvordan disse betingelsene implementeres i utdanningsinstitusjonene, og forstås og praktiseres av akademikerne selv. Prosjektet består av to hoveddeler som begge vil belyse forholdet mellom forskningspolitikk og akademiske karrièrer. Del en undersøker hvordan likestillingspolitikk er integrert i forskningspolitikken og hva som kan forklare variasjonen mellom land i andel kvinner i akademiske toppstillinger. De følgende oppgavene har vært hovedfokus for dette delprosjektet i 2021. - Med utgangspunkt i 30 forskningspolitiske dokumenter i Norge og på EU-nivå (2015-2020) analyserer vi i hvilken grad og i tilfellet hvordan likestillingshensyn gjenfinnes i disse dokumentene. Her ser vi spesielt på hvordan de likestillingsorienterte forskningspolitiske dokumentene identifiserer og forsøker å håndtere mulig konkurrerende hensyn. Foreløpige analyser tyder på at problembeskrivelser i forskningslitteraturen i liten grad gjenfinnes i dokumentene. I det videre analysearbeidet skal vi undersøke hva slags problem oppfattes kjønnsbalanse å være i forskningspolitiske dokumenter. Hva er eksplisitte problemformuleringer og hva er det eventuelt som fremstår som taust. - I løpet av 2021 har vi jobbet med å bygge et komparativt datasett for å analysere hvordan forskjeller andelen kvinnelige professorer på tvers av land varierer med forskjeller i betingelser for akademiske karrièrer. Vi har samlet inn data fra ulike kilder om karrièremønstre i akademia, MNT(STEM)-orientering, arbeidsmarkedsforhold i og utenfor akademia og velferdspolitikk. Del to undersøker hvordan kvalitet og kompetanse vurderes i ansettelser til vitenskapelige toppstillinger i akademia og hvordan akademikerne selv tilpasser seg endrede karrièrebetingelser. I 2021 har dette delprosjektet fokusert på følgende spørsmål og oppgaver. - Hvordan definerer portvoktere i akademia kvalitet? Hvilke kriterier bruker de for å definere eksellens, og hvordan går de frem for å finne den beste? Vi har studert 48 ansettelsesprosesser til førsteamanuensis og professorstillinger i historie, statsvitenskap og biologi. Her finner vi at portvokterne tar hensyn til likestilling og mangfold i den innledende fasen av ansettelsesprosessen, noe som er avgjørende for å få en mangfoldig søkermasse. Samtidig ser vi at hensynet til mangfold og likestilling settes til side i de avgjørende fasene av ansettelsen der kandidatene vurderes og rangeres. Mer om resultatet i artikkel som kan lastes ned her: https://doi.org/10.1177/00380385211028064 - Hvilke forskerprofiler og idealer gis verdi i dagens akademia, og hvordan tilpasser og motsetter unge akademikere seg dette idealet? Vi har intervjuet 61 unge akademikere med doktorgrad i historie, statsvitenskap og biologi. Arbeidet med å kode og analysere materialet er i gang. - Hva kjennetegner forskningsproduksjonen og karrièreløpene til akademikere som lykkes med å få en topp posisjon ved norske og danske universiteter? Gjennom et samarbeid med Københavns universitet jobber vi med å kode karrièremobilitet og forskningsproduksjon til doktorander (alle som disputerte 2010-2014) og ansatte (alle som ble ansatt 2017-2021) i historie og statsvitenskap i Norge og Danmark. REBOUND-prosjektet er særlig av interesse for individer og organisasjoner som jobber med politikkutvikling innen likestilling og forskningspolitikk, og akademiske miljøer som arbeider for å fremme likestilling og mangfold i egne institusjoner. Funn fra prosjektet er i 2021 formidlet gjennom deltakelse på webinarer med brukere av forskningen ved akademiske institusjoner, intervjuer og kronikker i blant annet Khrono og på Kifinfo.no, og internasjonal konferansedeltakelse.

-

In this project we investigate the impact of recent trends toward internationalization and excellence in Norwegian and international research policies, on recruitment and self-selection in Norwegian academia. A main question is how gatekeepers within academic institutions, and aspiring academics, adapt and respond to an occupational landscape that is increasingly international and competitive. Our focus will be on the dynamics of gender, but studied through an intersectional lens, where national/ethnic origin, age, and family, emerge as key intersecting dimensions. Who does the system work for, and who falls through? We propose to use this research funding opportunity to ask questions that go beyond the individual institutional setting in order to advance our understanding of the interplay and possible conflict between research policy and equality policy, and how these contribute to diversify or homogenize Norwegian academic institutions. Against this backdrop, a pressing question is what kinds of academics are recruited within the current research political context, and who are the institutions able to attract? How do gatekeepers and potential candidates interpret, and act on, the current research political signals? Moreover, how does the institutional implementation of research political goals affect the development of diverse research perspectives and approaches? We will use state of the art theories and methods from various social sciences to advance our understanding of the problem, predominantly sociology, political science, and gender studies. The research team consists of interdisciplinary social scientists at the Institute for Social Research (ISF), in collaboration with Aarhus University and several stakeholders, drawing a wider network of experts.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder