Modeller for medborgersamskaping

Er det mulig å legge bedre til rette for innbyggerengasjement? Dette har forskere, kommuner, frivilligsentraler og sosiale entreprenører undersøkt i forskningsprosjektet MEDSAM - modeller for medborgersamskaping. De siste årene har samskaping blitt trukket frem som en løsning på velferdsutfordringer i de nordiske landene. I Danmark snakker man om "Kommune 3.0", der kommunene skal bli flinkere til å tilrettelegge for aktivt medborgerskap der innbyggerne tar en større rolle i velferdsproduksjonen. Begreper som "den kjærlige kommune" viser at danskene tar dette på alvor. Men hvordan skal man gjøre dette i praksis? Dette har Arendal kommune sammen med Steinkjer, Levanger, Oslo, Voss, Aarhus og Sønderborg kommune, Friskus og Norges Frivilligsentraler hatt fokus på i et tre-årig forskningsprosjekt. "Samskaping har blitt et buzzord og en ideologi, men det er viktig å forstå at satsingen byr på både nye muligheter og nye utfordringer for kommunene", sier prosjektleder Eugene Guribye i NORCE. Teamet har derfor vært opptatt av å finne ut hvordan man kan sikre en demokratisk tilnærming til samskaping, ved å involvere et bredt lag av innbyggerne. Dette kan være et tidkrevende arbeid. "Samskaping utfordrer også tjenestesiloene i kommunen", erfarer Guribye. Hans forskningskollegaer i Høgskolen på Vestlandet, Senter for omsorgsforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling, og MarselisborgCentret finner at det fremmer engasjement hos innbyggerne når kommunene invitererer til samskaping, samtidig som at de blir frustrerte når de henvender seg til andre deler av kommunen som viser seg å ikke være like orienterte mot denne måten å arbeide på. Samskapingsarbeidet krever en stor del av fleksibilitet fra fasilitatorenes side, og er vanskelig å detaljplanlegge. Snarere fant forskerne at arbeidet fordrer kompetanse til å håndtere uforutsette hendelser, gå tilbake og revurdere, og gjøre smarte grep som svar på oppståtte behov. Forskerne understreker også at selv om man streber mot å opprette en slags likevekt mellom kommunen og andre aktører, har kommunen i praksis både helt andre forutsetninger og ressurser enn de frivillige innbyggerne i samskapingen. "Kommunene utfører ofte en hel del usynlig arbeid som ville blitt for store oppgaver for de frivillige", poengterer Guribye. "Det er viktig å forstå at denne iboende ubalansen mellom kommunen og innbyggerne i samskapingen ikke er en hemsko, men en ressurs i seg selv. Det er fullt mulig å likevel la innbyggerne delta så aktivt som de ønsker og har kapasitet til". En av casestudiene i undersøkelsen har hatt fokus på det store folkelige engasjementet rundt strandrydding. "Engasjementet kommer både nedenfra og opp, og ovenfra og ned, med en risiko for at man inntar et for instrumentelt syn på de frivillige", forteller Guribye. Derfor foreslås det at man lager et tydeligere skille mellom områder som må ryddes av profesjonelle aktører, og et mer selvorganisert system der det legges til rette for frivillig rydding. Dette inkluderer gode løsninger for transport av plastavfallet, utplassering av ryddeutstyr, motivasjonsordninger og digitale løsninger som gjør det mulig å se hvor det er behov for rydding. Forskerne har også undersøkt frivilligsentralenes rolle i samskapingsarbeid, og har blant annet gjennomført en stor spørreundersøkelse blant alle landets frivilligsentraler. Undersøkelsen viser at frivilligsentralene selv ønsker en rolle som knutepunkt mellom kommune, organisasjoner og innbyggere, men har begrenset kapasitet til å ta denne rollen ettersom de fleste sentralene også driver egne aktiviteter. Det at mange sentraler rekrutterer frivillige til kommunene og dermed står i et konkurranseforhold til andre organisasjoner, samt at andre sentraler er eid av store organisasjoner skaper også utfordringer med hensyn til tillitsbygging i lokalsamfunnet. De involverte partene i prosjektet utgjør et stort læringsnettverk, med mye utveksling av erfaringer på kryss og tvers. Covid-19 situasjonen har medført at man har måttet møtes digitalt, men det gir også lavere terskel for deltakelse. "Vi har sannsynligvis undervurdert dette læringsnettverket når vi planla prosjektet", mener Guribye. "Det medfører mye arbeid å fasilitere samskaping mellom aktørene på denne måten, men det gjør oss også i stand til å reflektere over feles utfordringer og muligheter i mye høyere grad enn forventet".

1) Utviklede møteplasser og kommunikasjonssystemer mellom kommune, innbyggere og andre relevante aktører som gir grobunn for bedre samskapingsprosesser, bedre tjenester og mer innbyggerengasjement 2) Utviklede metodikker for medvirkning som gir bedre dialog mellom kommune og innbyggere og mer engasjement rundt kommuneplaner 3) Utviklede metodikker for å fremme engasjement og motivasjon til aktivt medborgerskap blant innbyggere som gir høyere livskvalitet blant innbyggere og mindre press på kommunale tjenester 4) Innovative grep for å utvikle gode vilkår for og en strategisk rolle for frivilligsentralene i tråd med kommunens og innbyggeres behov og ønsker som tilrettelegger for økt engasjement 5) Kompetansehevingsprogram for kommunene som gir bedre grunnlag for samskaping med sivilsamfunn og innbyggere 6) Læringsnettverk på tvers av kommuner som gir økt kunnskap om samskaping som grunnlag for nye eller forbedrede tjenester

Den overordnete ideen er å utvikle modeller for samskaping mellom kommuner og innbyggere for å sikre bærekraftige velferdsløsninger i et langsiktig perspektiv. Myndighetene har rettet fokus mot sivilsamfunnets rolle i samskaping med det offentlige, og det har vært kunnskaps- og metodeutvikling relatert til samskaping mellom det offentlige og frivillige organisasjoner. Innovasjonen i dette prosjektet er å ta dette et skritt videre og utvikle medborgerskap gjennom redskap og metodikker for samskaping mellom kommunen og de enkelte innbyggerne. Dette gjelder viktige lokalsamfunnsressurser i form av både den store gruppen av ad-hoc frivillige utenfor organisasjonene, og grupper som tradisjonelt er underrepresentert i frivillighet. Det vil etableres et læringsnettverk bestående av 5 norske og 2 danske kommuner, 6 forskningsmiljøer, Norges Frivilligsentraler og den teknologiske samskapingsinnovatøren Friskus AS. Det vil være arbeidspakker på tvers av kommunene; én med fokus på frivilligsentralene; og én som vil fasilitere samarbeid på tvers av samtlige partnere gjennom kreative workshops, erfaringsutveksling, læringsnettverk, bilaterale møter, diskusjon av forskningsfunn, kompetanseutviklingsprogram og utvikling av overførbare modeller for medborgersamskaping. Sentrale problemstillinger er: 1) Hvordan kan man etablere bredt inkluderende møteplasser og kommunikasjonssystemer som fasiliterer medborgersamskaping? 2) Hvordan kan man skape medvirkningsprosesser der innbyggeres ressurser og kunnskap trekkes inn på et tidligere tidspunkt? 3) Hvordan kan man fremme engasjement og motivasjon til samskaping og aktivt medborgerskap hos et bredt lag av innbyggerne? 4) Hva slags rolle kan frivilligsentralene ha i slike samskapingsprosesser? 5) Hva slags medarbeider- og ledelseskompetanse er det behov for i kommunene for å fasilitere samskaping med innbyggere? Modellene som utvikles skal danne grunnlag for medborgersamskaping som en grunnleggende tilnærming i kommunen(e)s arbeid.