Fremveksten av digitale medier har skapt nye muligheter for produksjon og distribusjon av innhold, samt mobilisering av grupper som tilhører ytre høyre. FREXO-prosjektet har studert de politiske og samfunnsmessige konsekvensene av denne utviklingen. "Ytre høyre" er en felles betegnelse for partier, politiske organisasjoner og grupper som befinner seg til høyre for den tradisjonelle konservative høyresiden. FREXO har undersøkt hvordan grupper som tilhører ytre høyre, inkludert alternative medier, aktivister, grupper og organisasjoner, produserer og sprer innhold. Vi har også studert effekten av slikt innhold på opinionen og på målgrupper for hatefulle ytringer, slik som etniske og religiøse minoriteter. Prosjektet har sammenlignet situasjonen i Norge, Sverige og Danmark.
Studiene gir et sammensatt bilde av høyrevridde alternative medier i de skandinaviske offentlighetene. Selv om disse er relativt marginale i lesertall, har de ofte stor synlighet på sosiale medier og konkurrerer om lesernes oppmerksomhet og tillit. Fenomenet er størst i Sverige og minst i Danmark, både når det gjelder antall alternative aktører og lesertall. Prosjektet har bidratt med teoretiske og empiriske innsikter i hvordan vi kan forstå disse mediene og deres relasjoner til det øvrige journalistiske feltet, samt hva som kjennetegner deres publikum. Alternative medier bidrar i noen tilfeller positivt til mediemangfoldet, men aggressiv mediekritikk og alternative redaksjonelle praksiser fører likevel til konflikter i offentligheten og grenseforhandlinger knyttet til hvordan den etablerte journalistikken møter alternative aktører. Intervjustudier med redaktører i alternative og etablerte medier viser at disse har et ambivalent forhold til hverandre, preget av gjensidig mistillit. For de etablerte nyhetsmediene har framveksten av alternative medier medført en større åpenhet rundt redaksjonelle prosesser og en tydeliggjøring av journalistikkens grenser. Samtidig står de etablerte nyhetsmediene i Norge, Sverige og Danmark sterkt i møte med alternative medier, som de karakteriserer som små, etisk uansvarlige og tendensiøse medieaktører.
Leserne av de høyrevridde alternative mediene kjennetegnes av at de i større grad enn andre støtter radikale ytre høyre-ideer. De har også lavere tillit til de etablerte mediene og til politiske institusjoner enn de som ikke bruker slike kilder. Samtidig er det svært få som kun leser alternative medier. Denne gruppen befinner seg derfor ikke nødvendigvis i ekkokamre, men meningene deres kan likevel forsterkes gjennom det de leser.
Våre studier av den norske nettdebatten viser at aktive nettdebattanter skiller seg fra resten av befolkningen ved at de politisk befinner seg mer på ytterfløyene enn andre, og særlig er FrP overrepresentert. Nettdebatten er med andre ord tydelig polarisert, og sammenlignet med andre ytringsarenaer mer preget av at det er ytterpunktene som kommer til orde. En dybdestudie av unge muslimers opplevelse av online rasisme viste at denne oppleves som massiv og åpenlys, men samtidig gir det digitale en følelse av kontroll og distanse både for avsendere og de som rammes. Deres «teorier» om årsakene til rasismen varierer med avsenders intensjonalitet og hvorvidt rasismen ses som dagligdags eller eksepsjonell. Dette gir fire ulike forståelser av hva online rasisme er uttrykk for: et rasistisk Norge, eksepsjonell rasisme, trolling og uvitenhet.
FREXO har også studert hvordan ytre høyre på nett er forbundet med følelser, både blant de som sprer slikt innhold, og blant de som eksponeres for det. Sinne framstår som en viktig faktor i spredningen av innhold, og det er viktigere for ytre høyre-grupper enn for andre politiske grupper. Samtidig er også sinne den mest vanlige reaksjonsformen når folk har observert innvandringsfiendtlig eller anti-demokratisk innhold på nett. Mange blir også redde. Disse funnene utdyper tidligere forskning om følelsenes betydning for ytre høyre-politikk, og gir innsikter i hva det er som gjør at den virker polariserende.
Oppsummert finner vi liten støtte til høyreekstreme ideer i de skandinaviske landene, men sterkere støtte til høyreradikale ideer, særlig innvandringsmotstand. I Danmark er motstanden mot innvandring og støtten til høyreekstreme og autoritære ideer noe høyere enn i Norge og Sverige. Ytre høyre-retorikk er forholdsvis synlig på nett og i sosiale medier, og mange av de som har observert denne type retorikk sier de blir sinte og redde. Sverige skiller seg likevel ut med et sterkere og mer omfattende ytre høyre på nett, og med størst gnisninger mellom alternative og etablerte medier. Her finner vi også de sterkeste følelsesmessige reaksjonene, særlig blant de som avviser ytre høyre-ideer. Danmark befinner seg på andre siden, med færre høyrevridde alternative medier og mindre kontrovers, mens Norge befinner seg et sted i midten. Disse forskjellene speiler til en viss grad situasjonen i det politiske landskapet og medieoffentligheten i de tre landene.
FREXO has disseminated research findings widely, providing knowledge resources for Norwegian society in terms of new perspectives and empirical insights. Online, open access contributions include chapters in textbooks and anthologies, Norwegian-language journal articles and reports, on topics such as alternative media and their users, the emotional foundations for far-right support, and the polarizing dynamics of digital debates. Target groups have been reached through well-visited seminars, and direct communication and dialogue. For example, including both established and alternative media in the same study, in a Scandinavian perspective, enabled discussing comparative system level factors with these actors. Norwegian youth party politicians were reached through dissemination of results from the study of TikTok as an arena for election campaigns, yielding interesting discussions about the preconditions for success for right- and left leaning narratives respectively.
FREXO-researchers have contributed to public debates through media interviews and op-eds. Two thematic fields should be highlighted. First, through a high number of media interviews and speeches, the project has helped inform the public about definitions and conceptions of online hate, and helped clarify questions concerning target groups and reactions. Notably, this expertise has also been channelled into commissioned projects from Norwegian directorates (e.g. Bufdir), and thus connected to concrete policy advice concerning how to handle online hate. Second, related to the ten-year commemoration of the Utøya attacks, FREXO identified three divergent narratives of what the attacks were about: the “democracy narrative”, the “pluralist narrative and the “far-right narrative”, based on survey research. FREXO researchers used these findings to ask questions about the legacy and narratives of the attacks, and thus contributed to a shift in perceptions in the public, documented through a second survey.
FREXO’s scientific impact resides in bringing together scholars from sociology, political science and journalism, within a Scandinavian context, thus contributing to building an interdisciplinary research field on the topic of far-right politics online. In 2024, FREXO organized group sessions at the occasion of the Nordic Political Science Association Conference in Bergen, recruiting researchers from various disciplines and from different parts of Europe. Specifically, within the field of alternative media research, strong Scandinavian research networks have been developed, leading to co-authorships (and new project initiatives?). During the project period, FREXO researchers have developed and sought funding for several new projects in the extension of FREXO’s themes, such as “PastForward” (NORDFORSK) and 'Redressing Radical Polarisation: Strengthening European Civil Spheres facing Illiberal Digital Media’ (COST).
The primary aim of the FREXO project is to assess how online media affect both the mobilizing capacity and the broader societal and political impact of far right politics. The project is a fully comparative study of Norway, Sweden and Denmark, and combines two sub-studies that examine how far right extremist groups (WP1) and hyper-partisan alternative media (WP2) produce and distribute content, with two sub-studies that study the impact of far right communication on public opinion (WP3), and the specific impact of far right online hate speech (WP4). FREXO employs a multi-method approach, combining content analysis, network analysis, survey methods and qualitative interviews. A separate WP (5) is dedicated to drawing out the theoretical and practical conclusions from the empirical studies, and to assess implications for the societal resilience of the Scandinavian countries. The research topics of FREXO are ethically demanding in terms of being politically and normatively sensitive, and concerns for anonymity and data security will be critical in all phases of the project.
A crucial contribution of FREXO will be to study the impact of social media on both the capacity and the effects of far right politics, and to enhance reflection about counter-measures. Such knowledge is relevant to stakeholders such as the police, public officials, civil society organizations, and the media in developing strategies in relation to far right politics online. FREXO is interdisciplinary, including experts on far right extremism on the one hand, and experts on the public sphere, digital journalism, public opinion and hate speech, on the other, and it is based on cross-institutional cooperation between the Institute for Social Research, Center for Research of Extremism at the University of Oslo, and Oslo Metropolitan University. A strong and active international advisory board will enhance the capacity of the project to contribute to the international research front.
