Tilbake til søkeresultatene

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko

Far right politics online and societal resilience

Alternativ tittel: Høyreekstremisme og høyreradikalisme på nett - hvordan påvirkes samfunnet?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Fremveksten av digitale medier har skapt nye muligheter for produksjon og distribusjon av innhold, samt organisering og mobilisering av grupper som tilhører ytre høyre. FREXO-prosjektet studerer de politiske og samfunnsmessige konsekvensene av denne utviklingen. I prosjektet brukes "ytre høyre" som en felles betegnelse for partier og andre politiske organisasjoner og grupper som befinner seg til høyre for den tradisjonelle konservative høyresiden. På den ene siden undersøker FREXO hvordan grupper som tilhører ytre høyre, inkludert alternative nyhetsmedier, aktivister, grupper og organisasjoner, produserer og sprer innhold. På den andre siden undersøker vi effekten av slikt innhold på opinionen og på målgrupper for hatefulle ytringer, slik som etniske og religiøse minoriteter. Til sammen gir prosjektet innsikt i hvordan politisk innhold på ytre høyre produseres og spres, og hvordan det påvirker samfunnet i bred forstand. Prosjektet sammenligner situasjonen i Norge, Sverige og Danmark. Studiene i prosjektet gir et bredt og sammensatt bilde av høyrevridde alternative medier i de skandinaviske offentlighetene. Selv om høyrevridde alternative medier er relativt marginale i form av lesertall, viser våre analyser at de ofte har stor synlighet på sosiale medier og konkurrerer om lesernes oppmerksomhet og tillit. Fenomenet er størst i Sverige og minst i Danmark, både når det gjelder antall alternative aktører og lesertall. Prosjektet har i flere vitenskapelige artikler og som redaktører for to spesialnumre om alternative medier, bidratt med teoretiske og empiriske innsikter i hvordan vi kan forstå alternative medier og deres relasjoner til det øvrige journalistiske feltet, samt hva som kjennetegner deres publikum. Alternative medier bidrar i noen tilfeller positivt til mediemangfoldet, men aggressiv mediekritikk og alternative redaksjonelle praksiser fører likevel til grenseforhandlinger og konflikter i offentligheten. I en dybdestudie fra Norge, undersøker Ihlebæk og Figenschou (2022) hva som skjedde da redaktørene i de alternative mediene, Resett og Document, søkte om medlemskap i Redaktørforeningen. Studien setter søkelys på hvorfor de alternative aktørene ønsket seg innenfor, reaksjonen i det journalistiske feltet og på de symbolske og materielle ressursene som stod på spill. I to ulike studier har vi undersøkt politiske holdninger og polarisering i den norske befolkningen knyttet til sentrale høyrepopulistiske temaer. En studie av befolkningens syn på 22.juli 10 år etter, påviste tre motstridende narrativer om hva angrepet handlet om: «demokrati-narrativet», «mangfoldsnarrativet» og «ytre høyre-narrativet». Støtte til ulike narrativer varierte med ideologi, partitilhørighet og tillit, noe som kan danne utgangspunkt for politisk polarisering. Forskere i prosjektet har også undersøkt om holdninger til innvandring har blitt mer polarisert over tid, basert på analyser av data fra Stortingsvalgundersøkelsen og Integreringsbarometeret i perioden 2001 til 2019. De viser en tendens til økt polarisering i holdninger til islam, men redusert polarisering i synet på flyktninger. Holdninger til innvandring henger i økende grad sammen med holdninger til andre stridsspørsmål og til partipreferanse. To studier ser på nettdebatt spesielt, og på holdningene til de som deltar. Analysene viser at de aktive nettdebattantene skiller seg fra resten av befolkningen ved at de politisk sett befinner seg mer på ytterfløyene enn andre, og særlig er FrP overrepresentert. De er også noe mer innvandringskritiske, og mindre opptatt av klima- og miljøvern. Nettdebatten er med andre ord tydelig polarisert, og sammenlignet med andre ytringsarenaer mer preget av at det er ytterpunktene som kommer til orde. En dybdestudie av deltakere i spesielt harde nettdebatter viser at deltakere kan ha ulike «prosjekter», og at det går et hovedskille mellom de som har et ideologisk formål med debattdeltagelsen sin og de som fremholder at de ønsker å bidra med «nøytral» kunnskap og opplysning. Studien viser at det er viktig å skille mellom grenseoverskridende språklige virkemidler og grenseoverskridende meningsinnhold. Marjan Nadims artikkel Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in Norway baserer seg på kvalitative intervjuer, og går i dybden på hvordan online rasisme forstås og oppleves. Online rasisme oppleves som massiv og åpenlys, men samtidig gir det faktum at den er digital en følelse av kontroll og distanse både for avsendere og de som rammes. De unge muslimenes «teorier» om årsakene til online rasisme varierer langs to dimensjoner: avsenders intensjonalitet og hvorvidt rasismen ses som dagligdags eller eksepsjonell. Dette gir fire ulike forståelser av hva online rasisme er uttrykk for: et rasistisk Norge, eksepsjonell rasisme, trolling og uvitenhet.

The primary aim of the FREXO project is to assess how online media affect both the mobilizing capacity and the broader societal and political impact of far right politics. The project is a fully comparative study of Norway, Sweden and Denmark, and combines two sub-studies that examine how far right extremist groups (WP1) and hyper-partisan alternative media (WP2) produce and distribute content, with two sub-studies that study the impact of far right communication on public opinion (WP3), and the specific impact of far right online hate speech (WP4). FREXO employs a multi-method approach, combining content analysis, network analysis, survey methods and qualitative interviews. A separate WP (5) is dedicated to drawing out the theoretical and practical conclusions from the empirical studies, and to assess implications for the societal resilience of the Scandinavian countries. The research topics of FREXO are ethically demanding in terms of being politically and normatively sensitive, and concerns for anonymity and data security will be critical in all phases of the project. A crucial contribution of FREXO will be to study the impact of social media on both the capacity and the effects of far right politics, and to enhance reflection about counter-measures. Such knowledge is relevant to stakeholders such as the police, public officials, civil society organizations, and the media in developing strategies in relation to far right politics online. FREXO is interdisciplinary, including experts on far right extremism on the one hand, and experts on the public sphere, digital journalism, public opinion and hate speech, on the other, and it is based on cross-institutional cooperation between the Institute for Social Research, Center for Research of Extremism at the University of Oslo, and Oslo Metropolitan University. A strong and active international advisory board will enhance the capacity of the project to contribute to the international research front.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko