Improved Decisions with Causal Inference in Health Services Research

Randomiserte forsøk er gullstandarden for å kunne trekke konklusjoner om kausalitet. I helsetjenesteforskning er det ofte hverken praktisk mulig eller etisk akseptabelt å gjennomføre randomiserte forsøk. Enkelte ganger kan vi etterligne kliniske forsøk for å utlede kausale sammenhenger fra observasjonelle data. For eksempel gjennom såkalte naturlige eksperimenter, som utnytter tilfeldige variasjoner i eksponeringen som studeres. Dette er utgangspunktet for prosjektet som har fire arbeidspakker. I den første pakken studerer vi effekter av praksisvariasjon, slik som forskjeller mellom fastleger, i hvor ofte pasienter henvises til sykehus, og forskjeller mellom geografiske områder i tilgangen på spesialiserte primærhelsetjenester. Eksempler fra denne pakken er studier som omhandler fastlegetjenesten og legevaktstjenesten og effekter av kapasitetspress i spesialisttjenesten. I prosjektets regi ble det både høsten 2023 og 2024 arrangert nasjonalt seminar for forskning på primærhelsetjenesten. I pakke to ser vi på effekter av sentralisering av sykehustjenester. Eksempler fra denne pakken er prosjekt om betydningen av volum og reisetid på pasientsikkerhet ved fødeavdelinger i Norge. I et annet arbeid ser vi på kvalitet i ambulansetjenester, samtidighetskonflikter og forsinket respons. Vi har også studert hvordan små og store kommuner responderer på kapasitetspress med mange utskrivningsklare pasienter. Den tredje pakken har som mål å øke vår kunnskap om utsatte gruppers behov for helsetjenester ved å studere kausale effekter av mentale helseproblemer og sosioøkonomisk status på bruken av helsetjenester. Her er det hovedsakelig bruk av genetiske markører som benyttes som kilde til eksogen variasjon i eksponering. For eksempel har vi publisert flere studier om konsekvenser av kroppsmasseindeks, slik som effekt på personlig inntekt, helsetjenestebruk og arbeidsdeltakelse. Den siste pakken sikrer brukermedvirkning gjennom samarbeid med helsepersonell i sykehus, fastleger, administrative ledere i helsesektoren og pasientorganisasjoner. Vi har for eksempel arrangert seminarer for kompetanseheving, samt deltatt i flere sammenhenger med foredrag og innlegg. Prosjektet har også satset på formidlingsarbeid til et bredere publikum. Blant annet har det blitt publisert kronikker i nasjonale og lokale aviser som omhandler problemstillinger rundt forskning og registrering av helsedata, og om fedme og kostnader i helsetjenesten. Det har også blitt arrangert populærvitenskapelig formidling til ungdom gjennom stand ved arrangementet Forskarnatt i regi av NTNU.

Questions regarding the health care system often revolve around cause and effect: Are births safer at larger hospitals than smaller? Are differences between physicians important for patient safety? Contrary to the introduction of new medications and treatment methods, organizational aspects of changes in health care services are rarely justified by randomized controlled trials, which is the primary method for assessing causal effects. Assessment of composite exposures, often involving patients with complex problems, is difficult to conduct within the rigorous frames required in such trials. Randomization is also difficult due to ethical or practical reasons associated with system level interventions. Because of this, health services research is essentially based on observational data. We apply for funding to establish a research environment to improve causal inference in health and welfare services. The project group aims to establish a better foundation for knowledge-based decision for clinical management and policy evaluation. Utilizing state-of-the art research methodology for causal inference with observational data achieves this. The research environment will be organized within the frame of four work packages: Work package (WP) 1: Practice variation between physicians and municipalities, WP2 centralization vs decentralization of the provision of specialized health services, WP 3 differences in health care needs for vulnerable groups and WP4 user involvment. In this proposal, we present research designs which are receiving increased attention in health services research and epidemiology internationally. We aim to connect with other Norwegian groups with the aim of strengthening the national competence on causal inference with observational data. A strong environment for causal inference in health and welfare research at NTNU and nationally will ensure high quality evidence for decision-making and makes it possible to study a broad field of issues.