FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

I Norge har det vært mer søkelys på smågrisproduksjonen og purkenes velferd enn slaktegrisens behov. Dette ønsket prosjektdeltakerne, sammen med NMBU, å gjøre noe med. Målet har vært å skaffe kunnskap og utvikle verktøy som fremmer dyrevelferden til slaktegrisen. Hovedmålsettingen for forskningen var å kartlegge velferd og produksjon hos norske slaktegriser med hovedvekt på sosialt miljø i form av dyretetthet og gruppestørrelse, rutiner for strø og rotemateriale, bingedesign, og luftkvalitet. Gris-røkterforhold ble også berørt. Videre ønsket vi å lage en effektiv, brukervennlig velferdsprotokoll som kunne digitaliseres. Det var også et mål å få belyst betydningen av velferdsnivået til slaktegrisen for kjøttkvaliteten. Det er gjort 3 kontrollerte forsøk, samt en feltundersøkelse i 87 besetninger i 4 ulike landsdeler. Det ble også samlet inn data på slakterier. Resultatene viser en velferdsmessig fordel i form av færre griser med bittskader, inklusive halesår, ved å øke gruppestørrelsen forutsatt at gulvareal per dyr er konstant. I forsøk ble det observert en lavere andel griser med rette haler plassert mellom beina, noe som tyder på færre griser med en negativ emosjonell tilstand i større grupper. Derimot fant vi at frykt for ukjente mennesker øker med gruppestørrelse, noe som kan forklares ved at hver gris får mindre menneskelig oppmerksomhet i større grupper enn i små, men også at de har større mulighet til å søke avstand når totalarealet øker. Tilvekst og fôreffektivitet ble noe redusert med økt gruppestørrelse i feltdelen, men i forsøket som sammenlignet grupper på 18 griser med grupper på 9 griser i tradisjonelle binger, viste ingen forskjell i tilvekst eller fôreffektivitet mellom gruppene. Med tanke på dyretetthet per gris finner vi at andelen griser per binge med bittskader går ned med økt gulvareal, og helt konkret at en økning i gulvareal fra 1,0 til 1,5 m2 utgjør en velferdsforbedring særlig fra midten av slaktegrisperioden. Dette gjelder bitemerker, men også en høyere andel logrende griser og en lavere andel med rett hale plassert mellom beina hvis de fikk 1,5 m2 sammenlignet med 1,0 m2 per gris. Gulvareal per gris hadde ikke effekt på forekomsten av brokk eller bevegelighetsproblemer. Med tanke på halebiting fant vi at hvis andelen griser per binge med bevegelighetsproblemer eller brokk var høy, så var det også flere griser med halesår i bingene. Ved en høy andel halesår så var også den daglige tilveksten lavere. Dyretetthet hadde ingen klar effekt på produksjonsresultater som daglig tilvekst eller fôreffektivitet. De to utegrisbesetningene hadde best velferdsresultater, fordi det ikke var bitemerker på ører eller hale, ingen brokk eller bevegelighetsproblemer i to ulike besetninger med 270-300 dyr griser. Det ble likevel registrert bitemerker på kroppen, sannsynlig på grunn av konkurranse ved kraftfôrautomat og for å få tilgang til liggehytter med halm. På andreplass med tanke på velferd kom tallebesetningene, men i disse besetningene var det noe høyt ammoniakkinnhold blant annet fordi tilført halm ble for lite i forhold til dyrebelegg. For tradisjonelle binger blir alle aspekter ved velferd bedre ved at liggearealet har heldekkende strø; videre viste tilgang til halm, avispapir, surfôr og høy å ha en reduserende effekt på bitemerker. Tilgang til høy kombinert med mye strø på liggeplassen, reduserer forekomsten av halebiting, men vi ser og at tildeling av ulike materialer er mer stimulerende enn at bare ett materiale tilbys. Det er også en fordel med minimum 2 tildelinger per dag. En rotasjon av ulike materialer og halm som enkeltstående materiale, trigger grisens interesse mest over tid. I forhold til renhet av grisene og renhet på golv er det optimalt med åpne skillevegger ved spaltegolv, at spaltegolvet er plassert ved yttervegg, at det er en heldekkende mengde med strø på liggearealet og at de får rotemateriale flere ganger daglig. Renheten blir bedre med økende spaltegolvareal og liggeareal. Ammoniakkinnholdet i bingene er lavere hvis spaltegolvet er plassert mot yttervegg. Ammoniakkinnholdet øker med økt liggeareal og går ned med økt gjødslingsareal. Lavere temperatur enn 20 oC og relativ lav lufthastighet gjør at grisene og bingene holder seg renere enn ved høyere temperaturer og trekk i rommet. Vårt viktigste funn mtp. kjøttkvalitet var at jo lengre transporttiden og oppstallingstiden på slakteriet var, desto svakere ble kjøttfargen. Færre bitemerker var relatert til en sterkere rødfarge på kjøttet.

Prosjektet har gitt verdifull innsikt i, og dokumentasjon av, praktiske forhold som påvirker velferden til slaktegris i eksisterende driftssystemer. Kunnskapen har betydning for å kunne utvikle svinebondens kompetanse og forutsetninger for å bedre dyrevelferd til slaktegrisen. Velferdsprotokollen som er utarbeidet, og brukt, i prosjektet er allerede tatt i bruk i nye prosjekt. Protokollen er et lett tilgjengelige verktøy for at både rådgivere og bønder kan dokumentere velferdsstatus og utviklingen av denne. For de involverte bedriftene har kunnskapsgrunnlaget fra prosjektet bidratt til å støtte opp under tydeligere, kvalitetssikret rådgivning til bonden. Videre har prosjektet gitt bedriftene et fremtidig utgangspunkt for utvikling av løsninger og/eller produkter som i større grad kan hensynta eller vektlegge tilpasninger som styrker grisevelferden, enten det handler om utforming av bygg og innredning for grisen, eller svinekjøttkonsepter som kan imøtekomme forbrukerønsker om økt grisevelferd. Innsiktene fra prosjektet er også av verdi for myndighetenes arbeid med regelverksutvikling av kravene til velferd for gris. De norske regelverkskravene til hold av svin er strengere enn mange andre land. Kunnskapsgrunnlaget fra prosjektet vil støtte opp under at norsk krav til dyrevelferd fortsatt vil holde en høy standard i internasjonal sammenheng.

I Norge har det foreløpig vært større fokus på smågrisproduksjonen og purkenes velferd enn slaktegrisens behov. Dette ønsker vi å gjøre noe med i Griseløftet. I prosjektet vil fire sentrale virksomheter knyttet til ulike deler av verdikjeden for svin (Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin R&D, Fjøssystemer), sammen med FoU-partner NMBU, samarbeide om å utvikle praktiske løsninger og tiltak for økt slaktegrisevelferd, inkludert løsninger for å dokumentere effekten av disse. Til sammen vil vi legge grunnlaget for videreutvikling av svinekjøtt-kategorien og økt verdiskapning. Viktige FoU-utfordringer i prosjektet er: • Hvilke individbaserte velferdsindikatorer er egnet i praktisk rettede protokoller til bruk for bonde, rådgivere og avlskonsulenter? • Hvordan er sammenhengene mellom registrerte velferdsindikatorer og velferdsnivå i hele besetningen? • Hvordan kan digitale løsninger best utformes og brukes for å oppnå gode registreringer? Hvordan kan digitale registeringer også utnyttes til å bli et verktøy som rådgir bonden direkte om forbedringer som bør gjennomføres? • Hva slags sammenhenger er det mellom miljøfaktorer, miljøberikelse og kjøttkvalitet hos slaktegris under norske produksjonsbetingelser • Hvordan virker ulike kombinasjoner av og typer rotemateriale (miljøberikelse) på norsk slaktegris? • Hvilke miljøkriterier hos sped- og smågris er vesentlige for velferd og produksjon hos slaktegrisen? Prosjektresultatene vil også bidra til kunne bygge et bredere mangfold i svinekjøttkategorien og med dette kunne tilby markedet produkter med kvaliteter som gir økte merverdier, bedre inntjeningsgrunnlag og totalt sett verdiheving i svinekjøttkategorien.