Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Changing competence requirements in public services: consequences of digitization in general and highly specialized work

Alternativ tittel: Nye kompetansekrav i offentlig sektor: konsekvenser av digitalisering i arbeid med ulik grad av spesialisering

Tildelt: kr 10,2 mill.

CORPUS-prosjektet utvikler ny kunnskap om kompetansebehov og læring i helsesektoren ved å gjennomføre nærstudier av hvordan digitalisering fører til endringer i arbeidsorganisering og oppgavefordeling, hvilke kompetanser som trengs for å takle disse utfordringene, og hvilke læringsmuligheter som tilbys i det daglige arbeidet. Prosjektet undersøker arbeid og læring i arbeidskontekster der ny teknologi for tjenestekoordinering og utføring av helsetjenestene nylig er designet, implementert eller videreutvikles for spesifikke formål. Prosjektet gjennomfører feltarbeid med to nedslag i kommunehelsetjenesten i Oslo. Ett av disse følger arbeidet med å designe, utvikle og implementere teknologien ELISE, som er et system for informasjonsdeling og koordinering av pasientoppfølging mellom ulike instanser i helsetjenesten (eksempelvis mellom sykehus og hjemmetjeneste). Spesiell oppmerksomhet rettes mot hvordan profesjonelle brukere med helsefaglig bakgrunn deltar i designprosessen og hva dette krever av kompetanse. I den andre delen av feltarbeidet følger vi samarbeid og kunnskapsdeling i tjenester rettet mot hjemmeboende, med fokus på hvordan nye arbeidsmåter utvikles når ny velferdsteknologi tas i bruk og endrer måten brukerne følges opp i tjenestene. Her ser vi særlig på yrkesroller som er gitt et spesielt ansvar for å koordinere og understøtte teknologiintegrasjon og læring i arbeidsmiljøene. Resultatene viser hvordan digitaliseringsprosessene innebærer mange nye oppgaver og funksjoner for helsearbeidere. Dette innebærer et utvidet ansvar og utvidede kompetansekrav som i liten grad er gjort eksplisitt eller formalisert. For helsearbeidere som deltar i designprosessene med utvikling av teknologi for deling av pasientinformasjon er det nødvendig å utvikle en forståelse for det større systemet som oppgaver og brukeroppfølging inngår i, samt å kunne undersøke gyldigheten av ulik informasjon i ulike brukerkontekster. Disse deltakerne pendler mellom ulike designer-roller for å undersøke, understøtte og forhandle aspekter ved teknologien og dens brukspotensial. Analysene viser at brukere som involveres i designprosessen ikke bare får ansvar for å ivareta egne arbeidskontester, men også designer for å ivareta behov i andre arbeidsprosesser og deler av tjenestene. Dette ekspanderer forventningene til profesjonell ekspertise, der kapasitet til å identifisere, avgrense og utforske designproblemer i samarbeid med andre blir sentralt. For ansatte som gis koordinatorfunksjoner når velferdsteknologi skal integreres i tjenestene vil utvidede kompetansekrav handle om å kunne navigere et sett av relasjoner til ulike lag, aktører og funksjoner i organisasjonen, og å kunne balansere ulike hensyn på kort og lang sikt, samtidig som de influerer på innføringen av teknologi og utviklingen av tjenestene. Deres oppgaver og ansvar i digitaliseringsprosessene synes i liten grad å være institusjonelt spesifisert, og utforming av rollene blir dermed i seg en kompleks men læringsintensiv oppgave. Analysene viser at arbeidet i stor grad har en relasjonell karakter, der arbeidspraksiser reorganiseres gjennom at oppgaver og ansvar reforhandles med kolleger, ledere og brukere. Disse formene for ‘meta-arbeid’ er i liten grad anerkjent som viktige funksjoner i digitaliseringen av helsetjenestene. Over tid viser våre analyser at skalering og sammenkopling av flere teknologier i digitale infrastrukturer bidrar til økt kompleksitet, og krever kapasitet til å håndtere variasjon i arbeidspraksiser og adressere umiddelbare utfordringer samtidig som framtidige strategiske ambisjoner ivaretas. Utskifting av personale skaper også utfordringer for kontinuitet i arbeidet, og bidrar til at mange prosesser må gjentas i ulike arbeidsmiljøer for å utvikle og tilpasse tjenestene til økt teknologibruk. Prosjektet har i 2023 presentert resultater på den nasjonale sektorkonferansen E-Helse i Norge og på internasjonale forskningskonferanser. I det kommende året vil arbeid med komparative og syntetiserende analyser stå sentralt. Resultatene fra prosjektet vil være relevante også utover helsesektoren og være nyttige for videreutviklingen av politikk for livslang læring i arbeidslivet. For publikasjoner og annen informasjon, se prosjektets nettsider: https://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/nerland-corpus/

The CORPUS project will develop new and important knowledge on digitization, new skills requirements and learning in working life by conducting close-up studies of how digitization generates changes in work organisation and task distribution, what competences are needed to cope with and resolve these challenges, and what learning opportunities are afforded. Two digitization trends are highlighted: The datafication trend which relates to data-driven development and automation, and the platform trend, which relates to new forms of work coordination and distribution in digital platforms. CORPUS examines work and learning in settings where new technologies for service coordination and delivery are recently designed, implemented or reinvented for specific use. Public health services form the empirical sites. These are heavily exposed to different types of technology change, they employ a major portion of public sector employees with diverse background, and the capacities of work organisations, leaders and employees to use technologies and data in productive ways are critical for the sustainability of the welfare society. The sector offers productive cases for investigating the mundane consequences of digitization and how organisations and individuals master emerging challenges and take advantage of new opportunities for work and learning. CORPUS comprises researchers with expertise in the learning sciences, organisational sociology and computer science. The research work will be organized as a set of case studies in which work practices and learning will be studied by a) examining the 'information ecologies' that make up the work environments, and b) investigate how different groups of employees get access to information, engage in learning-on-the-job, and take advantage of opportunities for future-oriented development. CORPUS collaborates closely with users and stakeholders. The project includes collaboration and comparisons to other Nordic contexts.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon