Voluntary organizations in local emergency management

Når en krisesituasjon oppstår kreves ofte ressurser utover dem som er tilgjengelige for offentlige myndigheter, og samarbeid med frivillige aktører er gjerne nødvendig for å håndtere akutte hendelser som flom, skogbrann eller søk etter savnede personer. Prosjektet har undersøkt hvordan beredskapssamarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige aktører fungerer på lokalt nivå i Norge og Danmark og hvordan slikt samarbeid kan organiseres på måter som resulterer i god lokal beredskapskapasitet. Gjennom casestudier av seks norske og to danske kommuner, samt spørreundersøkelser til de viktigste norske beredskapsorganisasjonene, finner prosjektet at de frivillige er høyt motivert for å legge ned tid i redningsarbeid, og at motivasjonen er sterkt knyttet til tilliten de opplever å få særlig fra politiet. De frivillige redningsarbeiderne opplever at samarbeidet med politiet fungerer svært godt: Deres kompetanse blir anerkjent, verdsatt og tatt i bruk, og politi og redningsfrivillige har stort sett samme oppfatning av hvilken innsats som trengs i en gitt situasjon. Dette gjøre at koordineringen ute i felt fungerer sømløst og effektivt. Politiet på sin side opplever de frivillige redningsarbeiderne som en uvurderlig ressurs. Samarbeidet mellom lokale myndigheter og frivillige redningsarbeidere er mer variabelt. Kommunene vurderer de frivillige som en potensiell ressurs i krisesituasjoner, men tør ikke inkludere frivillige ressurser i kommunes beredskapsplaner fordi de opplever de frivilliges innsats som nettopp frivillig. De frivillige uttrykker på sin side frustrasjon over ikke å bli tatt med i planleggingen av kommunens kriseberedskap og frykter, og har delvis erfart, at deres ressurser står ubrukt dersom krisen rammer. Et godt og tett samarbeid mellom de frivillige, politi og lokale myndigheter antas og erfares å være viktig for å sikre god lokal beredskapskapasitet.

Prosjektet har frembragt kunnskap som kommer aktører som inngår i redningstjenesten samt beslutningstakere til gode. For det første er kunnskapen om beredskapsfrivilliges motivasjon nyttig for de frivillige organisasjonene når de planlegger rekruttering og organiserer den frivillige aktiviteten. Gjennom prosjektperioden har prosjektgruppen samarbeidet tett med de viktigste beredskapsorganisasjonene. Organisasjonene har vært med på å utforme spørsmål til spørreundersøkelsen blant sine medlemmer, og resultatene fra disse undersøkelsene blir brukt strategisk i organisasjonenes utviklingsarbeid, med tanke på å sikre rekruttering og hindre frafall samt med tanke på hvordan samarbeidet med offentlige etater kan innrettes på en mest mulig effektiv måte. For det andre er kunnskapen om hva som skal til for å få til godt samarbeid med de frivillige, nyttig for kommunenes beredskapsarbeid. I små og mellomstore norske kommuner er ansvaret for beredskapen ofte plassert hos en ansatt som også har andre oppgaver. Beredskapsfeltet har få egne ressurser og vil profitere på å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner. I mange tilfeller skjer ikke dette, av ulike årsaker. Funnene fra studien bidrar til å klargjøre hvilke faktorer som bidrar til at et slikt samarbeid kan komme i stand, fungere effektivt og tilføre kommunene sårt tiltrengte beredskapsressurser. Funn relevante for kommunene er formidlet gjennom åpne seminarer, rapportering i pressen og en kronikk i kommunal rapport. For det tredje har kunnskapen fra prosjektet vært nyttig for sentrale beslutningsmyndigheter. Innsikt i hvordan samarbeidet mellom frivillige og offentlige etater fungerer, sier noe om hvordan rammebetingelsene for samvirket i redningstjenesten bør legges til rette. Resultater fra prosjektet er blant annet formidlet gjennom foredrag holdt for Totalberedskapskommisjonens medlemmer og er blitt hyppig sitert i rapporten fra Totalberedskapskommisjonen (2023).

Handling emergency situations often requires resources beyond those available to public authorities. Well-coordinated collaboration with partners in civil society is therefore necessary to mitigate hazards at the local level. The purpose of the VOLEM project is to provide knowledge about the conditions for efficient public-voluntary emergency management collaboration at the local level. Through a comparative and methodologically diversified approach the project will investigate how and under what conditions institutional and individual factors affect the collaborative process and the resulting emergency response capacity. The literature points to mutual trust as a key ingredient in committing autonomous actors to collaborating towards a common goal. In examining the conditions for public-voluntary collaboration in emergency management, the VOLEM project will give special attention to the role of trust and how trustful relations are generated, sustained, and developed through various forms of collaboration. The project will also investigate the individual motivation of volunteers in the particularly demanding form of volunteer work that emergency management represents. Public-voluntary emergency management collaboration will be studied through comparative case studies of local communities in Norway and Denmark and through Norwegian nationwide surveys to volunteers, leadership in voluntary emergency organizations, and to emergency agencies and public authorities at the local level. Knowledge about the conditions under which efficient collaborative relationships are formed and work as intended, as well as knowledge of the factors that incites volunteers to contribute with their time and skills, can be used as input for organizing public-voluntary emergency collaboration in ways that enhance local emergency response capacity.