Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Gender, citizenship and academic power (GAP)

Alternativ tittel: Kjønn, statsborgerskap og akademisk makt

Tildelt: kr 5,7 mill.

Populærvitenskapelig sammendrag Prosjektet Kjønn, akademisk makt og statsborgerskap, Gender, Citizenship and Academic Power (GAP) utforsker hvilken betydning globalisering og internasjonalisering har for kjønnsbalansen i forskning. Bidrar internasjonal rekruttering til å opprettholde eller endre kjønnssammensetningen mellom fag og stillingskategorier? Og hva betyr internasjonal rekruttering av kvinnelige forskere for kvinners stilling i forskning, deres makt og mulighet til å påvirke forskningsagendaer og kunnskapsutvikling? Forskere fra OsloMet, Nordisk institutt for studier av forskning, utdanning og innovasjon (NIFU), Universitetet i Leiden og Aarhus Universitet har samarbeidet om å analysere et bredt utvalg av datakilder og har benyttet ulike metoder til å belyse endringer i kjønnsbalansen i norsk forskning. Dette inkluderer statistiske sammenstillinger og analyser av registerdata/ forskerpersonalregisteret og spørreskjemaundersøkelser, finansierings- og prosjektdata, bibliometriske analyser, dybdeintervju, innsamling og analyser av offentlige dokumenter og medieoppslag. Som illustrert gjennom våre sammenlikninger med rekrutteringsmønstre i Finland og Sverige, har Norge i særdeles grad blitt preget av omfattende internasjonal rekruttering av forskere og doktorgradsstudenter. Denne utviklingen har bidratt til at kvinneandelen har økt blant forskerrekrutter og i faste vitenskapelige stillinger, inkludert på professornivå. Rekruttering av flere utenlandske forskere generelt og kvinner spesielt er synlig innen alle fagfelt, men sterkest vekst er å finne i de matematisk-naturvitenskapelige disipliner, teknologi og ingeniørfag, samt klinisk medisin. Bak disse tre kommer humanistiske fag, samfunnsvitenskap og helsefag (Pietilä mfl. 2021, Vabø 2020). Prosjektet har særlig studert kjønnsbalanse og rekrutteringsmønster i klimaforskningen, som et forskningsfelt av stor nasjonal og internasjonal betydning. Klimaforskningen har hatt en markant økning kvinnelige forskere de siste tjue år, hvorav utenlandske menn og kvinner står for en betydelig del. Våre undersøkelser viser at de utenlandske kvinnelige forskerne får ledende roller som professorer, av forskningsprosjekt og forskergrupper, og bidrar til å utvikle og fornye forskningsfeltet. Utviklingen i norsk klimaforskning, med den tverrfaglighet og forskningsorganisasjon som preger feltet i dag, hadde ikke vært mulig uten omfattende internasjonal rekruttering, selv om gode finansielle rammebetingelser også har vært avgjørende. Snarere enn å forstå kjønnsbalanse som en politisk diskusjon om representasjon og likestilling, fremhever klimaforskere vi intervjuet hvordan kjønn har betydning for å utvikle gode samarbeidspraksiser i tverrfaglige grupper der komplementær ekspertise er nødvendig for å utvikle ny kunnskap, som modeller for å simulere klimaendringer. Her avkreftes en del kjønnsstereotype forestillinger som at feltarbeid borte fra familien er ikke bare forbeholdt mannlige klimaforskere eller at utenlandske menn jobber mer og bedre enn sine kvinnelige kolleger. Samtidig vektlegges samarbeidsmønster som tilskrives kvinner og et kjønnsbalansert samarbeidsmiljø, som raushet, samarbeidsvilje og beskjedenhet, fremfor konkurranse som dominerende væremåte (Egeland og Vabø 2022). De ledende klimaforskerne vi har studert kan regnes blant en høyt selektert elite. De bidrar til å prege forståelsen av den ideelle forskeren i sitt felt. Når de vektlegger samarbeid og mangfold i forskningspraksisen, som et suksesskriterium for å få forskergruppen til å fungere godt, vil dette på sikt kunne påvirke hvordan det tenkes om forskning som praksis, kultur og karrieremulighet, både for kvinner og menn. På bakgrunn av slike funn argumenterer vi for at tiltak for å bedre kjønnsbalansen bør ta hensyn til hvordan internasjonalisering samspiller med arbeidsformer i ulike forskningsfelt der kjønnslikestillingspolitikk gjerne betyr mer enn individuelle karriereløp. I de kvalitative intervjuene med godt etablerte og anerkjente internasjonale klimaforskere og i en surveyundersøkelse gjennomført blant ph.d stipendiater innen klimaforskning, finner vi at forskere i dag vektlegger en bærekraftig jobb-hjem-balanse uten at dette står i motsetning til forskningsambisjoner og vitenskapelig engasjement. Tvert imot indikerer våre funn at både dagens og ikke minst morgendagens forskere – både kvinner og menn – ser seg selv både som vitenskapspersoner drevet av nysgjerrighet og samfunnsansvar og som samfunnsborgere med økonomiske og sosiale behov. Det er likevel en viss grunn til bekymring når vi finner at yngre klimaforskeres motivasjon svekkes av de karrieremessige forventningene om å være internasjonalt mobile kombinert med omfattende bruk av midlertidige stillinger i tidligere karrierefaser. (Egeland mfl. 2023 under publisering). Slike funn tilsier at kjønnslikestillingspolitikk bør bygge på en forståelse av hva som står på spill, i strategier for internasjonalisering.

Det er behov for en kunnskapsbasert politikk som tar i betraktning betydningen av globalisering og internasjonalt samarbeid for kjønnslikestilling i forskning. I løpet av prosjektperioden har vi arbeidet og publisert med henblikk på å bistå med adekvat kunnskap for videre politikkutforming. I 2023 vil vi forsøke å bidra sterkere til dette med omfattende populærvitenskapelig formidling. Samtidig skal vi fortsette internasjonal publisering i kjente tidsskrift og bokserier, noe som også vil bidra til å bevisstgjøre forskere og politikkutviklere om viktigheten av samspillet mellom kjønn, globalisering og strategier for internasjonalisering i både utforming av forskningspolitikk, politikk for kjønnslikestilling- og mangfold i forskning. I Norsk sammenheng er denne forskningsbaserte kunnskapen fra prosjektet særlig nyttig for Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og komiteen for kjønnsbalanse og inkludering i forskning (KIF), men den formidles også til forskere og representanter for ledelsen ved norske universitet. Institusjoner i høyere utdanning og forskning trenger å styrke sin kompetanse hva gjelder effekter av globalisering og strategisk planleging av internasjonal rekruttering i et kjønnsperspektiv, i alt fra utvikling av forskningsprosjekt til HR/ personalledelse. Forskningen vår er ikke minst bevisstgjørende for hvilke innsatser som bør prioriteres for å skape velfungerende forskningsmiljø (for begge) kjønn og motivasjon blant unge talentfulle forskere, til å fortsette denne karrierebanen. Vi når også ut til et bredere internasjonalt publikum gjennom konferansedeltakelse, publisering i europeiske og amerikanske tidsskrift og bøker, samt populærvitenskapelig publisering. Forskningsprosjektet har bidratt til å utvikle og styrke samarbeid mellom forskere i Norden og Europa forøvrig. Prosjektet har vært utpreget tverrfaglig, med forskere som har bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, filosofi. psykologi og statistikk. Prosjektet kjennetegnes ved en del nybrottsarbeid i anvendelsen av teoretiske perspektiv, data og metode for analyse av kjønn i forskning, som å kombinere registerdata med bibliometriske data og kvalitative intervju, eller i kombinasjonen av klassiske vitenskapssosiologiske perspektiver med kjønnsperspektiver på maktforhold i organisasjoner. Det teoretiske og metodologiske utviklingsarbeidet formidles i publikasjonene og vil forhåpentligvis bidra til god kvalitet i studier av kjønn og mangfold i forskning.

Gender, citizenship and academic power (GAP) is a research project that will contribute with new knowledge about the impact of globalization and internationalization policies for gender equality through empirical studies of foreign-born women and men in senior positions in the Norwegian research and higher education sector. GAP will investigate how globalization and internationalization influence the gender balance in research and higher education, and how changes in academic demography (in terms of gender and international recruitment) influence local research agendas and organizations, practices and power structures with climate researchers at four different research and higher education institutions in Norway as a case. GAP is designed in three work packages (WPs) combining qualitative and quantitative methods and analyses that will a) explore and analyze gender imbalance in Norwegian Research and higher education in the light of the complex intersections between global and national structural developments, and b) the impact of internationalization on institutional and disciplinary dynamics, work conditions and organizational, cultural and epistemic practices. A WP aiming at policy relevant capacity building on gender equality in a context of internationalization, will be developed, based on the knowledge produced in the two other WPs and through learning platforms and focus group meetings engaging stakeholders in the sector in discussions about the findings in GAP.

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder