Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Gender, citizenship and academic power (GAP)

Alternativ tittel: Kjønn, statsborgerskap og akademisk makt

Tildelt: kr 6,0 mill.

Påvirker globalisering og internasjonalisering kjønnssammensetningen i akademia? Hvordan skjer i så tilfelle dette? Har internasjonalisering noe så si for faglige satsninger innen ulike disipliner og påvirker dette igjen kjønnsbalansen? Og har kjønn noe å si for graden av internasjonalisering innen en fagområde? Dette er noen av spørsmålene som prosjektet Gender, citizenship and academic power (GAP) forsøker å svare på i lys av tre viktige trekk ved dagens institusjoner i norsk universitets- og høgskolesektor (UH-sektoren): - Rekruttering og karriereutvikling innen UH-sektoren har lenge vært underlagt nasjonale, og ofte lokale, praksiser, preferanser og spilleregler. Dette har ført til høy grad av intern rekruttering ved institusjonene i sektoren. Noe som kan forklare mannsdominansen i toppen av det akademiske stillingshierarkiet i likestillingslandet Norge; mannlige professorer har opp gjennom årene kunnet rekruttere og konsolidere karrierene til hjemmeavlede kandidater som i høy grad har lignet dem selv, både faglig og sosialt. Dette er nå i kraftig endring med en økende grad av rekruttering av utenlandske forskere til norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. Internasjonalisering og globalisering kan dermed tenkes å påvirke kjønnssammensetningen ved disse institusjonene. Spørsmålet er hvorvidt og hvordan dette i så tilfelle foregår. - Karriereløpet i Akademia har gjerne vært tenkt som en merittbasert, rettlinjet bevegelse frem mot et mål ? professoratet ? med enkelte stasjoner underveis ? Ph.D. og post-doc.-perioder, samt førsteamanuensisstillingen. Hvordan organisatoriske praksiser og kulturer ? og endringer i disse - påvirker dette løpet for individer og grupper vet vi imidlertid lite om. Enda mindre vet vi om hvordan kvinnelige og mannlige akademikere med utenlandsk bakgrunn opplever og håndterer hverdagen og kulturen ved norske forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner. - Institusjonene i den norske UH-sektoren preges ikke bare av vertikal kjønnsubalanse med stadig færre kvinner etter hvert som man nærmer seg toppen av stillingshierarkiet. Det er også slik at kvinner og menn befinner seg i ulike deler av akademia, altså innen ulike fag og disipliner. Denne horisontale kjønnsubalansen kan minne om kjønnsdelingen vi ellers ser på arbeidsmarkedet. Spørsmålet er om og hvordan internasjonalisering og økt akademisk mobilitet påvirker disse to formene for kjønnsubalanse. GAP utforsker hvordan globalisering og internasjonalisering påvirker kjønnssammensetningen i forskning og høyere utdanning generelt og med klimaforskning og klimaforskere ved fire ulike institusjoner som case. Vi skal se på hvordan endringer i den akademiske demografien (det vil si når det gjelder kjønn og nasjonalitetsmangfoldet blant forskerne) påvirker organisasjonene når det gjelder rekrutteringspraksiser, maktforhold, lokale forskningssatsninger og faglige prioriteringer. GAP er designet som tre ulike arbeidspakker som kombinerer kvantitative og kvalitative datakilder og metoder. Arbeidspakkene skal munne ut i analyser som vil utforske a) kjønnsubalanse i den norske UH-sektoren i lys av det komplekse samspillet mellom globale, nasjonale og lokale føringer og strukturelle, organisatoriske og kulturelle forhold i akademia, og b) betydningen av internasjonalisering for institusjonelle og faglige dynamikker, arbeidsbetingelser og organisasjonskulturer i sektoren. Funn og analyser fra arbeidspakkene skal diskuteres og utvikles til anbefalinger til institusjonene og legge til rette for felles refleksjon og kunnskapsbygging rundt kjønnsbalanse i en sektor preget av stadig mer internasjonalisering.

Gender, citizenship and academic power (GAP) is a research project that will contribute with new knowledge about the impact of globalization and internationalization policies for gender equality through empirical studies of foreign-born women and men in senior positions in the Norwegian research and higher education sector. GAP will investigate how globalization and internationalization influence the gender balance in research and higher education, and how changes in academic demography (in terms of gender and international recruitment) influence local research agendas and organizations, practices and power structures with climate researchers at four different research and higher education institutions in Norway as a case. GAP is designed in three work packages (WPs) combining qualitative and quantitative methods and analyses that will a) explore and analyze gender imbalance in Norwegian Research and higher education in the light of the complex intersections between global and national structural developments, and b) the impact of internationalization on institutional and disciplinary dynamics, work conditions and organizational, cultural and epistemic practices. A WP aiming at policy relevant capacity building on gender equality in a context of internationalization, will be developed, based on the knowledge produced in the two other WPs and through learning platforms and focus group meetings engaging stakeholders in the sector in discussions about the findings in GAP.

Aktivitet:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse