Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

DypDom: Nedsenket merd med luftkuppel for lakseoppdrett

Alternativ tittel: DeepDome: Submerged cage with an air-dome for salmon farming

Tildelt: kr 9,0 mill.

Prosjektnummer:

296157

Prosjektperiode:

2019 - 2022

Geografi:

Laks som svømmer dypere får mindre lus. Nedsenkning av merden vil tvinge laksen dypt, men frarøver den mulighet til å etterfylle svømmeblæren. Muligens kan laksen tilbys luft i en nedsenket kuppel i stedet. Tidligere forsøk indikerer at liten laks kan bruke en kuppel for etterfylling i flere måneder, men blant stor fisk taklet ikke alle individene forholdene. Det antas at laks som lærer å bruke kuppel som liten fortsetter bruken som stor. Før innovative luftkuppelmerder brukes i utstrakt kommersiell sammenheng bør det vises at laks kan produseres til slaktestørrelse med normal atferd, vekst og god velferd i oversiktlig mellomskala oppdrett. FoU-utfordringene løses ved å gjøre kontrollerbare forsøk med produksjon av laks nedsenket hele produksjonssykluser på moderat og ekstremt dyp. Nedsenkning av tre merder til moderat dyp ble gjort på Havforskningsinstituttets sjøanlegg fra utsett i juni 2019 til slakt sommeren 2020. Kamera, ekkolodd, miljømålere, uttak ble nyttet til å dokumentere atferd, svømmeblærefylling og velferd. Individuell mestring ble undersøkt tidvis med individmerker som logger dyp, aktivitet og miljø. Akutte driftsmessige utfordringer ble dokumentert. Resultatene var at laksen taklet å etterfylle svømmeblæren på 15 m dyp, den opprettholdt oppdriften og svømmeatferden var normal. Men tilveksten var redusert som følge av kaldere temperaturer gjennom sommer og høst og dårlige oksygenforhold om vinteren på vanndyp under 15 m. Begge fiskegrupper fikk nedsatt velferdskår i perioder, men med dårligere skår på fisken i dypet og mindre rekonvalesens. Økt dødelighet ble registrert som en konsekvens av Tenacibaculum utbrudd med tilhørende bakterier. I et parallelt doktorgrads forsøk ble det observert at kondisjonering til luftkuppel på parrstadiet ga økt bruksfrekvens etter sjøvannsutsett. I et tilknyttet masterarbeid ble ulik lufthøyde testet på bruksfrekvens og velferdskår og i et annet ble variasjon av kuppelbruk studert gjennom døgnet og sesong. Grunnleggende overflateaktivitet er studert i detalj i overflatemerdene og viser høyere aktivitet hos liten fisk enn stor fisk og variasjoner i døgnmønstre gjennom året. Individuelle dataregistrerende merker for hjerteslagsfrekvens og svømmeretning er innhentet og analyseres. Uttesting med fisk over måneder er foretatt i enkeltmerder hos kommersiell oppdretter med gode resultat. Parallelt har kommersielt design av kuppelmerder blitt videreutviklet samt nye produkter som ventilbøye, kontrollflaske på merd, strømbøye og flåte med vannbåren fôring blitt utviklet. Neste fase i prosjektet skal undersøke om nedsenket laks med luftkuppel som tilgang for svømmeblærefylling kan oppnå lik tilvekst og velferd gjennom en hel produksjonssyklus gitt like optimale miljøbetingelser (temperatur og oksygen) gjennom aktivt valg av merddyp. I kommersiell skala er en produksjon fra utsett av mellomstor fisk til slakt på større dyp planlagt i 3 kommersielle kuppelmerder sammenlignet med normale merder. Prosjektet utvikler teknologi, grunnleggende kunnskap om og dokumenterer bruk av nedsenket kuppelmerd som metode for produksjon av laks, som vil ha et stort potensial for anvendelse i den nasjonale og globale næringen for oppdrett av laks.

Laks som svømmer dypere får mindre lus. Nedsenkning av merden vil tvinge laksen dypt, men frarøver den mulighet til å etterfylle svømmeblæren. Muligens kan laksen tilbys luft i en nedsenket kuppel i stedet. Tidligere forsøk indikerer at liten laks kan bruke en kuppel for etterfylling i flere måneder. I pilottest med stor fisk taklet derimot ikke alle laksene forholdene. Overflateareal i en kuppeldiameter på 3 m og 10 cm lufthøyde var tilstrekkelig for 30 000 laks og fisken benyttet kuppelen mer over tid. Det antas at laks som lærer å bruke kuppel som liten fortsetter bruken som stor. Før innovative luftkuppelmerder brukes i kommersiell skala må det vises at laks kan produseres til slaktestørrelse med normal atferd, vekst og god velferd i oversiktlig mellomskala oppdrett. Effekter av potensielle driftsforstyrrelser må utredes, eksempelvis lufttom kuppel, tilpasning og trivsel må undersøkes. Enkeltindividers atferd og velferd må utredes. Til sist må det fremskaffes vitenskapelig dokumentasjon på at prinsippet fungerer i kommersiell produksjon med tilpasset teknologi. FoU-utfordringene løses ved å gjøre kontrollerbare forsøk med produksjon av laks nedsenket hele produksjonssykluser på moderat og ekstremt dyp. Gjennomføring vil foregå på Havforskningsinstituttets sjøanlegg. Kamera, ekkolodd, miljømålere, uttak vil dokumentere atferd, svømmeblærefylling og velferd. Individuell mestring vil undersøkes med individmerker som logger dyp, aktivitet og miljø. Akutte driftsmessige utfordringer vil dokumenteres. Parallelt vil kommersielt design av kuppelmerder videreutvikles. Uttesting med fisk over måneder vil foretas hos kommersiell oppdretter og etterfølges av produksjon fra utsett til slakt i 3 kommersielle kuppelmerder sammenlignet med normale merder. Prosjektet vil utvikle teknologi og dokumentere bruk av nedsenket kuppelmerd som metode for produksjon av laks, som vil ha et stort potensial for anvendelse i den nasjonale og globale næringen for oppdrett av laks.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning