Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Understanding gender imbalances among university professors: the shaping and reshaping of epistemic living spaces

Alternativ tittel: Kjønnsubalanse blant professorer: forming og betydning av kunnskapende livsrom i akademia

Tildelt: kr 7,9 mill.

GENDIM hadde som mål å forbedre den overordnede forståelsen av den underliggende kjønnsdynamikken i akademia ved å utforske fremstillingen og gjenskapingen av såkalte epistemiske livsrom. Epistemiske livsrom (Epistemic living spaces) er et konsept av Felt og Fochler (2010), definert som «forskernes individuelle eller kollektive oppfatninger og narrative rekonstruksjoner av strukturer, kontekster, begrunnelser, aktører og verdier som former, veileder og avgrenser deres potensielle handlinger, både i det de har som mål å vite så vel som i hvordan de opptrer i sosiale sammenhenger i vitenskap og utover» (Felt og Fochler 2010, s. 2-3). Epistemiske livsrom er formatert gjennom formidling av politikk og praksis på nasjonale, lokale og individuelle arenaer. Noen aspekter er artikulert på en nasjonal scene, som de som kommer til uttrykk i forskningspolitiske tekster og tiltak. Andre er spesifikke for institusjonsnivå, fakultetsnivå, avdelingsnivå og individnivå. Vårt prosjekt hadde som mål å gi ny og nødvendig kunnskap om dynamikken mellom arenaene og ny innsikt i hvordan politikk og tiltak formes og formes av praksis i det hele tatt. Slik kunnskap er avgjørende for å utvikle nye tiltak og effektivisere kjønnsbalansetiltak. For å gjøre dette har GENDIM undersøkt kjønnsubalanse i akademia på fire arenaer: 1) nasjonal politikkutvikling, 2) institusjonell ledelse og politikkutvikling, 3) lokale ledelsespraksiser og 4) karriereutvikling blant fast ansatte. Vi fant at 1) nasjonale planer har en smal fortolkning av kjønnsbalanse, og kjønnsulikestilling er hovedsakelig sett å være jobb/hjem-balanse for kvinner i toppstillinger, og ikke nedfelt i organisasjonskultur som krever et bredere sett av tiltak. 2) Tiltak som mentorprosjekt, og finansielle virkemidler for å støtte kvinner er viktige, men ikke nok. Slike tiltak utnyttes bedre ved at ledere legger er til rette for det. Moderat kjønnskvotering er et virkemiddel som kan virke mot sin hensikt, hvis det ikke følges opp og forankres blant ansatte på lavere nivå som skal implementere dette. Rekrutteringsprosesser med lav gjennomsiktighet og bruk av kallelse er ikke til ulempe for kvinner når det skjer i en kontekst med generell god kjønnsbalanse. Ny internasjonaliseringspolitikk er til ulempe for lokale kvinnelige søkere i ansettelsesprosesser, men ikke for lokale menn. Kvinner søker ikke i mindre grad enn menn på faste stillinger, eller er systematisk undervurdert eller mindre villig til å re-lokalisere for en stilling. Kjønnsspesifikke karriereveier kan handle om at kvinner må bygge opp mer meritt enn menn for å få faste stillinger. 3) Gender mainstreaming bidrar for lite til at ledere for eierskap til problemet, som er avgjørende for å skape endring. 4) Karriereutvikling blant professorer viser at kjønnsbalanse-tiltak, nettverk og bevisste ledere er svært viktige og bidrar til å motvirke fortsatt manndominans i akademia. For å oppsummere har vi utforsket de epistemiske livsrommene til kvinner i akademia ved å bruke kvantitative kjønnsbalanseindikatorer for å diagnostisere situasjonen og foreslå betydelige lokale variasjoner, men også sett på den bredere kulturelle og politiske konteksten. Videre har vi funnet at de epistemiske livsrommene er i stor grad påvirket av lokalt lederskap og likestillingstiltak. Til slutt har vi observert hvordan epistemiske livsrom navigeres av individuelle kvinnelige akademikere gjennom hardt arbeid, men også gjennom evne til å ta muligheter når de dukker opp.

Prosjektet har resultert i to innovasjoner. Den første er en digital verktøykasse for å hjelpe universitetsledere til å jobbe mer systematisk med kjønnsbalanse og likestilling. Verktøyet er på engelsk og norsk og kan brukes til å generere handlingsplaner. Verktøykassen er nå en integrert del av NTNUs arbeid med kjønnsbalanse og mangfold. I samarbeid med administrasjonen ved NTNU og utvalg for likestilling og mangfold, har GENDIM bidratt i arbeidet med en tilsvarende verktøykasse for mangfold (som ikke er digitalisert ennå). Den andre innovasjonen har ikke materialisert seg ennå, men er for tiden til behandling i universitetets toppledelse. Det er et senter som skal være et formalisert samarbeid mellom administrasjonen og forskere fra GENDIM, Kompetanse- og tjenestesenter for Likestilling og Mangfold (KLIM). Tanken er å hjelpe NTNU med å jobbe med likestilling og mangfold ute i organisasjonen, på en måte som er forskningsbasert.

The project uses a novel theoretical approach to study gender dynamics as articulated and practiced within Norwegian universities and Norwegian policy for research and higher education, with a particular focus on the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). An important point of departure is the observation of considerable diversity with respect to the gender balance of academic positions, not only between faculties but also between departments and research groups. This suggests that gender balance policies and gender dynamics are mediated differently. This raises questions regarding national policies, university strategies, epistemic and organisational cultures, and how university academics navigate their situation. Thus it combines a top-down and bottom up research approach. As an analytic tool, we employ the concept of epistemic living spaces, defined as “researchers’ individual or collective perceptions and narrative re-constructions of the structures, contexts, rationales, actors and values which mold, guide and delimit their potential actions, both in what they aim to know as well as in how they act in social contexts in science and beyond” (Felt and Fochler 2010, p. 2-3). Gender is intertwined in the making and remaking of epistemic living spaces. The project focus on four arenas: (1) Norwegian policy-making institutions of research and higher education, (2) the top level of Norwegian universities, (3) departments including disciplines/specialties, and (4) everyday life of individual scientists/scholars. We combine focus on the mediation work performed at each of the arenas and between these arenas. The project employs a qualitative methodology, analysing policy policy documents, strategy documents and university newspaper articles. Further, we will reanalyse accounts from 148 interviewees, gathered in a previous project. This data set will be expanded and supplemented by interviews and focus interviews at departments not previously studied. Analyseoppdrag i tilknytning til BalanseHub Et fellestrekk ved metodeverktøy utviklet for å evaluere tiltak er at de er bredt anlagt og kompliserte å bruke. Dels er det tale om store indikatorsett der det er vanskelig å finne egnet tallmateriale, og dels krever oppleggene avanserte kvantitative modeller for å kunne beregne effekten. Vi vil utvikle en metodepakke som er gir lokale brukere muligheter til å vurdere effekten av egne tiltak og slik stimulere til lokal læring. En slik metodepakke må være forholdsvis enkel å bruke, den bør ikke være tid- og ressurskrevende, og den bør gi resultater som er enkle å fortolke. Den bør bygge på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative analyser for å unngå bruk av indikatorer som er kompliserte å måle. Pakken skal resultere i et sett av kvantitative indikatorer for vurdering av effekten av individrettede tiltak og en kvalitativ metode for å vurdere prosessene omkring og den individuelle betydningen av tiltak rettet mot enkelt-kvinner. I tillegg planlegger vi å utvikle sjekklister som kan brukes for å vurdere iverksettingsprosessene knyttet til organisatoriske initiativ for bedre kjønnsbalanse på alle nivå i U&H-institusjoner, med vekt på hvilke tiltak som gjøres, graden av planmessighet, og hvem som er involvert. Metodepakken vil prøves ut for å vurdere hensiktsmessigheten av og læringspotensialet internt på NTNU og ved to, muligens tre andre institusjoner i sektoren gjennom et samarbeid med andre prosjekter i Balanse-programmet.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Finansieringskilder