Hydrogen, grunnstoffet som det finnes mest av i universet, er en energibærer som kan spille en nøkkelrolle i overgangen fra fossil til fornybar energi. Som en hovedleverandør av energi til Europa, har Norge en god mulighet til å lede an i denne overgangen.
Hydrogen kan lagre og transportere overskuddsenergi både fra fornybare kilder og fra naturgass (med fangst av CO2), og samtidig fungere som en energibuffer for væravhengige energikilder som vindkraft og solceller. Eksport av hydrogen fra Norge åpner eksempelvis for storskala bruk av Hydrogen i kraftproduksjon og industri.
Det er imidlertid viktig å undersøke følgende: Når metaller blir eksponert for hydrogen vil atomært hydrogen trenge inn i et metall og påvirke materialegenskapene, såkalt hydrogensprøhet. Derfor, for trygt å kunne produsere, lagre og transportere hydrogen er det behov for forskningsinfrastruktur hvor vi kan studere hvordan hydrogen påvirker integritet og levetid til materialer som brukes til dette.
Med SMART-H vil vi kunne få svar på følgende:
- Hvor mye atomært hydrogen fra H2-gass vil tas opp og hvor raskt vil det bevege seg i ulike materialer?
- Hva er hovedmekanismene som avgjør hvor atomært hydrogen fordeler seg i materialstrukturen og hvordan påvirker det struktur og egenskaper lokalt?
- Hvordan påvirker gasstrykk og temperatur materialegenskaper som styrke og motstand mot brudd og utmatting?
- Hvordan går sprekker og brudd gjennom mikrostrukturen av et materiale og hva betyr legeringselementer og utfellinger for sprekkforplantingen?
Ved å svare på disse spørsmålene vil vi kunne kvantifisere effekten av hydrogen og dermed finne grenseverdier for opptak som ivaretar sikkerhet, kapasitet og levetid for utstyr knyttet til transport og lagring av hydrogen. I tillegg vil kunnskapen kunne benyttes til "design" av nye metaller/legeringer med økt motstand mot hydrogen sprøhet.
SMART-H will be a research infrastructure (RI) localized mainly in Trondheim consisting of 4 labs devoted to analyzing hydrogen in metals, macro-scale mechanical testing in high-pressure H2, nano- and micro-scale mechanical testing in high-pressure H2, and finally a materials informatics lab for consolidating the experimental works into a digital framework and providing an open innovation environment.
The SMART-H proposal addresses the need for new RI of national importance as defined in "National Strategy for Research Infrastructure (2018-2025) – Part I" under the thematic strategy areas "Environmental energy" and "Petroleum technology" and the need for an RI to study materials used for transport and use of hydrogen gas. Indeed, SMART-H addresses a topic with excellent integration between these two areas – as the source of the research challenges to be studied with the RI is independent of whether hydrogen gas is produced from renewable sources (wind, solar, hydro) or from natural gas with CCS. Also, the RI will address fundamental research challenges related to hydrogen embrittlement in material selection and lifetime-elongation/testing on various constructions and components that are either exposed to H2 or hydrogen produced from cathodic protection, such as most subsea metallic structures.
In light of the Norwegian Government's Long-term plan for research and higher education (2015-2024), SMART-H will, through establishing RI needed to address material challenges related to large-scale transport of hydrogen gas to the marked, address our obligation and need for a transition away from the fossil fuel society. With the establishment of the SMART-H RI, Norway will not only be in a better position to use existing pipeline infrastructure of hydrogen transport but will also be more attractive for international researchers and better equipped to handle future challenges to materials exposed to hydrogen and a transition to the 'hydrogen economy'.