Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Reinere kyllingslakt

Alternativ tittel: Prosjekt Reinere kyllingslakt skal finne effektive tiltak langs verdikjeden som kan bidra til å redusere bakterienivået hos kyllingslakt.

Tildelt: kr 3,5 mill.

«Reinere kyllingslakt» skal finne effektive hygienetiltak langs verdikjeden for å øke biosikkerheten og redusere bakterienivået hos fjørfeslakt. Det vil gi mindre svinn og reduserte kostnader hos slakteri grunnet færre kassasjoner av slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene og dermed mindre matsvinn i butikk og hos forbruker. Prosjektet har tre arbeidspakker som omfatter tiltak på gård, transport av kylling og slakteprosess. På gård er fokus å bygge effektive hygienebarrierer for å hindre at smittestoff kommer inn i flokken. Det er utarbeidet protokoll for Hygienisk Regnskap Gård med datainnsamling og denne er testet hos utvalgte produsenter. I 2022 er er resultater fra Hygienisk Regnskap Gård bearbeidet og det er funnet noen områder innen biosikkerhet det bør jobbes mer med for å øke smittevern på gård. Insektsnett er utprøvd hos et utvalg produsenter i 2022 i henhold til planer. Resultater etter bruk av insektsnett vil bli evaluert. Dårlig rengjorte transport-containere for levende fjørfe er et kjent problem i bransjen. Dette representerer en risiko for å spre smittestoff mellom gårder. Det ble i 2019 gjort endringer i vaskerutiner av transportcontainere og effekten av disse endringene var en forbedret hygiene og reinere transportcontainere. Norsk Kylling har i 2021 etablert seg i nye fabrikklokaler der vaskerutiner for transportcontainere er oppgradert med nytt system. På slakteri er det gjennomført en kartlegging av bakterienivå langs slaktelinja, for å finne hvilke typer bakterier som tilføres og fjernes ved ulike behandlinger (prosesstrinn). Det er publisert en vitenskapelig artikkel om bakteriedynamikk langs slaktelinja. Videre er en studie om sammenligning av prøvetakingsmetoder for å gjenfinne forurensing på kyllingslakt gjennomført og resultater er publisert i 2020. En hurtigtest for Campylobacter er brukt på prøver fra gård og resultater er sammenlignet med PCR-resultater for samme prøver, for å kunne vurdere hurtigtestens egenskaper for påvisning av Campylobacter. Resultater etter testing av hurtigmetodikk er publisert i henhold til prosjektplanen. Testing av dekontamineringsmetoder med bruk av varmtvann er gjennomført i 2002 og resultater skal bearbeides og skrives sammen. Det planlegges å gjennomføre en kost-nytte analyse basert på funn fra dekontamineringsforsøket der en skal. se på mulighet for todelt varestrøm slik at risikoslakt som normalt vil bli kassert på grunn av fekal forurensing, skal dekontamineres og brukes i videre matproduksjon. Det har vært møtevirksomhet i prosjektet som planlagt med stor aktivitet i arbeidspakkene. I tillegg er det informert om prosjektet og knyttet relevante nettverk på digitale kongresser og konferanser.

Prosjektet vil bidra til å redusere nivået av sykdomsfremkallende bakterier hos levende kyllinger ved hjelp av mer målretta forebyggende tiltak på gård og under transport til slakteri. I tillegg vil kartlegging av bakterienivå i slakteprosessen, innføring av dekontaminering og todelt varestrøm gi mindre matsvinn og bedre ressursutnyttelse av fjørfeslakt. Dette vil gi slakteriene en økonomisk gevinst. Videre er prosjektet viktig i forhold til å redusere andelen Campylobacter-smittet kylling på markedet og dermed redusere faren for sykdom hos mennesker. Campylobacter er den matbårne bakterien som forårsaker flest sykdomstilfeller (ca 1800 smittet i Norge), og det er estimert at om lag 25% skyldes kyllingkjøtt. En reduksjon av smittet kyllingkjøtt på markedet vil dermed være en bærekraftig økonomisk og helsemessig fordel for samfunnet.

«Reinere kyllingslakt» skal finne effektive hygienetiltak langs verdikjeden for å øke biosikkerheten og redusere bakterienivået hos fjørfeslakt. Det vil gi mindre svinn og reduserte kostnader hos slakteri grunnet færre kassasjoner av slakt og bidra til lengre holdbarhetstider på fjørfeproduktene og dermed mindre matsvinn i butikk og hos forbruker. Forekomsten av sykdomsfremkallende bakterier som Campylobacter er lav i Norge sammenlignet med EU og andre land, men utgjør likevel en sykdomsrisiko for norske forbrukere. På gård er fokus å bygge effektive hygienebarrierer for å hindre at smittestoff kommer inn i flokken. Det skal utarbeides protokoll for "Hygienisk regnskap gård" med datainnsamling. I en case-control studie sammenlignes besetninger med og uten Campylobacter-smitte. Ulike insektnett, drikkevannskvalitet og ventilasjon undersøkes spesielt. Dårlig reingjorte transport-containere for levende fjørfe er et kjent problem i bransjen. Dette representerer en risiko for å spre smittestoff mellom gårder. Det skal utformes bedre metoder for rengjøring av containere. På slakteri gjennomføres en kartlegging av bakterienivå langs slaktelinja, for å finne hvilke typer bakterier som tilføres og fjerne ved ulike behandlinger. Det skal undersøkes en ny metode for hurtigtesting av Campylobacter. Testing av dekontamineringsmetoder med bruk av varmtvann eller damp skal finne skjæringspunktet mellom bakteriedrap og kjøttkvalitet og denne informasjonen skal inngå i en kost-nytte analyse. Erfaringene fra dekontamineringsforsøkene kan brukes i planlegging av todelt varestrøm, slik at risikoslakt som normalt vil bli kassert på grunn av fekal forurensing, skal dekontamineres og brukes i videre matproduksjon.

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder