Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

DELTAKELSE OG KVALITET - UTVIKLING AV METODE FOR Å STYRKE KVALITETEN I KOMMUNALE TJENESTER FOR BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER.

Alternativ tittel: PARTICIPATION AND QUALITY - DEVELOPING A METHOD FOR STRENGTENING THE QUALITY OF MUNICIPAL SERVICES FOR CHILDREN AND YOUTH WITH DISABILITIES

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, SINTEF Digital avdeling Helse og kommunene Vestvågøy, Stjørdal, Askøy og Horten. Prosjektet har hatt som overordnet målsetting å bidra til å forbedre kommunenes tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Et viktig mål for tjenestene til denne målgruppen er at barn og unge, som ellers står i fare for å bli tilsidesatt og passivisert, får muligheten til å delta på ulike områder som for eksempel skole og fritid, og at de blir inkludert i sosiale sammenhenger. Barn og unge med funksjonsnedsettelser har rett på tjenester som skal bidra til deltagelse og inkludering, og kommunene har plikt til å legge til rette for og gjennomføre slike tjenester. Barn og unge med funksjonsnedsettelser, deres foreldre og tjenesteapparatet er en viktig del av den ekspertisen som naturlig har bidratt til gjennomføringen av prosjektet og til å finne de beste løsningene som kan gi en bedring av kvaliteten på tjenestene. En utvidet prosjektgruppe som inkluderer sentral prosjektledelse og ansvarlige medarbeidere i alle fire deltagende kommuner, ble etablert tidlig i prosjektet. Forankring av prosjektstrategien i ledelsen i kommunene ble sikret gjennom en skriftlig avtale med kommuneledelsen. I løpet av prosjektperioden er det gjennomført en rekke møter og workshops (fysiske og digitale), hvor prosjektledelsen møtte kommunene enkeltvis og sammen. Prosjektet har hatt som mål å utvikle en metode for å gjøre kvaliteten på tjenestene for barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser bedre. Vi har brukt så vel kvalitative som kvantitative metoder i forskningsprosessen. Det er gjennomført fokusgruppediskusjoner med barn/unge, foreldre og tjenesteytere i alle kommuner. Analysene av de kvalitative dataene viser at aktørene ønsker økt vektlegging og bedre tjenestetilbud på blant annet på følgende områder: • Kommunal tjenestekoordinering • Brukermedvirkning • Digitale informasjons og kommunikasjonstjenester • Rekruttering, opplæring/veiledning og oppfølging av støttekontakter/BPA • Kultur – og aktivitetstilbud og transporttjenester • Skolen som integrerende og inkluderende læringsarena Det er videre gjennomført SWOT-analyser i samtlige kommuner, hvor et bredt spekter av tjenesteytere med ansvar og medansvar for målgruppen i kommunene, gjennomførte en tre timers dialogprosess basert på spørsmål fra prosjektledelsen i prosjektet. Til sist utarbeidet vi en spørreundersøkelse, testet denne blant unge (skoleklasser) i en kommune som ikke var en del av prosjektet, før vi gjennomførte den i de fire kommunene. Spørre-undersøkelsen ble sendt ut til de i kommunene som var registrert som barn, unge og unge voksne (0 – 30 år) med funksjonsnedsettelser, og til et tilfeldig utvalg av barn og unge i de fire kommunene. Resultatene fra surveyen viste at barn med funksjonsnedsettelser deltar mindre enn barn uten funksjonsnedsettelser: De opplever større barrierer for deltagelse, de vurderer sin egen deltagelse som mindre, de er mindre fornøyd med egen deltagelse, og de rapporterer lavere faktisk deltagelse. Det ble gjennomført tilbakemelding av resultater fra både fokusgruppediskusjonene og surveyen til de fire kommunene. I løpet vårsemesteret 2023 ble det gjennomført en workshop over 2 dager hvor deltakerkommunene sammen med ledelsen i Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) og representanter for Helsedirektoratet deltok. Denne workshopen danner grunnlaget for hvordan erfaringene fra forskningsarbeidet kan implementeres og tas i bruk i andre kommuner. Resultatene fra surveyen er blitt delt med de ansvarlige i kommunene som sammen med den sentrale prosjektledelsen og brukerne skal finne ut om og hvordan tjenestene bør endres for å øke deltagelse og inkludering i målgruppen. Dette kan over tid bidra til utvikling av nye strategier og at kommunene finner nye løsninger på utfordringene målgruppen opplever i det daglige. Det skal også over tid måles på nytt for å finne ut om det har skjedd endring i deltagelse og inkludering. Erfaringene med denne måten å måle på skal så kunne deles med andre kommuner i Norge. Høsten 2022 - og våren 2023 gjennomførte vi sluttkonferanser i alle deltaker kommunene hvor vi gjennomgikk prosjekt status og resultater på bred basis og hvor vi også fikk kommunene til å diskutere hvordan man skal bygge videre på erfaringene fra prosjektet. Prosjektet har i 2021- 2022 sendt inn to artikler for publisering i internasjonale tidsskrift. En artikkel er publisert (IJERPH 2022), mens den andre er til vurdering. Vi har også under utarbeidelse to artikler for publisering i norske tidsskrifter. Prosjektet er i løpet av våren 2023 blitt presentert gjennom 4 avisartikler i de lokalavisene som kommunene sokner til, samt også presentert på kommunenes egne nettsider. Vi har i prosjektperioden også presentert prosjektet på to internasjonale og en nasjonal konferanse.

Som vi vektla i søknaden valgte vi å legge prosjektet til rette for at vi kunne oppnå en Radikal innovasjonsgevinst som vi knyttet til ønsket om å finne nye løsninger på komplekse utfordringer i kjølvannet av samfunnsutviklingen knyttet til målgruppen barn, unge og unge voksne med ulike variasjoner av funksjonsnedsettelser. Vårt prosjekt er styrt med tanke på å kunne oppnå en Radikal innovasjon, fordi vi har hatt som klart mål å endre praksis i kommunene, utvikle, validere og implementere nye verktøy som skal kunne si noe konkret om kvaliteten på de kommunale tjenestene til barn og unge med funksjonsnedsettelser og hvilke tjenester som må vektlegges for å kunne øke tjenestekvalitet. Vi har fått bekreftet gjennom sluttseminarene at de som har vært involvert i denne forskningsprosessen i deltakerkommunene har fått en høyere grad av bevissthet rundt kvalitetsarbeid i kommunen. De har fått ny kunnskap om hva brukerne strir med i hverdagslivet – og de har vært med på ulike prosesser som skal bidra til endring av praksis i tjenestetilbudet for målgruppen. Den typen kvalitetsmåling av disse tjenestene vi valgte å gjennomføre, er i liten grad utviklet, og tatt i bruk i praksis i offentlig sektor og vi har hatt som klar ambisjon å gi kommunene et redskap til å monitorere egne tjenester, både gjennom bruk av nye indikatorer som er blitt utviklet og testet i dette prosjektet, og eksisterende registerdata (IPLOS og KPR/kommunalt pasientregister). Kritiske suksessfaktorer er hvorvidt kommunene prioriterer å implementere den endrede praksis som prosjektprosessen har skapt grunnlag for – og i hvilken grad de nødvendige endringsprosessene gis de koordinerende rammebetingelsene de trenger for å bli en del av kommunens strategiske praksis.

Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har i sitt mandat forpliktet seg til å arbeide for å etablere et kvalitetsmålingssystem. I forarbeidet til prosjektet engasjerte vi mange organisasjoner; kommuner, brukerorganisasjoner og ulike kompetansemiljø. Disse var involvert i arbeidet med å utvikle struktur og innhold i et fremtidig nasjonalt kvalitetsmålingssystem for nevnte målgruppe. Spesialisthelsetjenesten har en rekke kvalitetsregistre. De aller fleste av disse er knyttet til en diagnosegruppe. Vi er kommet frem til at det ikke vil være mulig å bygge et kvalitetsregister i tradisjonell form, fordi vi i vår målgruppe har brukere som er hjemmehørende i de fleste av de diagnosegruppene det er bygd kvalitetsregistre rundt. Vi trenger, i tillegg til å innhente data fra de eksiterende diagnoserelaterte registrene, et kvalitetsmålingssytem som kan innhente kvalitative data om barn og unge med funksjonsnedsettelser sin funksjon i hverdagen, med spesiell vekt på data som beskriver deres sosiale deltakelse sammen med andre i de ulike sammfunnssettingene de inngår i. Vi ser på deltakelse som en menneskelig handling som foregår under konkrete betingelser sammen med andre i sosial praksis i forhold til en felles sak (Kissow & Klasson 2018) Vi vil kartlegge betingelsene som de sosiale og fysiske omgivelsene gir vår målgruppe i en kombinasjon med de forutsetningene som individet har. Skal vi kunne utvikle, teste og evaluere et kvalitetsmålingssystem bygd på målgruppens hjemmeliv, menneskelige og personlige relasjoner, sentrale livsområder (utdanning, arbeid og økonomi) samt samfunnsdeltakelse og sosialt liv (Witsø 2014), har vi valgt å gjøre det sammen med brukerne og kommunene. I 2018 etablerte vi Mønsterkommunenettverk med fire kommuner. I et samarbeid mellom disse, Kompetansetjenesten og SINTEF, vil vi gjennomføre et fireårig prosjekt som skal gi oss et kvalitetsmålingssystem som kan tas i bruk av resten av landets kommuner.

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester