Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Evidence brief on care services Research in Norway

Alternativ tittel: Kunnskapsnotat om omsorgstjenesteforskningen i Norge

Tildelt: kr 0,80 mill.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet et kunnskapsnotat om omsorgstjenesteforskningen i Norge i perioden januar 2012- februar 2019. Vi har samlet forskning om omsorgstjenester hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, slik som helse- og omsorgstjenester i hjemmet, personlig assistanse, og helse- og omsorgstjenester i sykehjem og omsorgsboliger. Vi har tatt med uformelle omsorgstjenester gitt av pårørende og frivillige. Vi har ikke tatt med omsorgstjenester gitt i spesialisthelsetjenesten, i barne- og familievern eller i arbeids- og velferdstjenestene, men vi har inkludert studier om samspill mellom disse tjenestene og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har avgrenset omsorgstjenesteforskning fra omsorgsforskning ved å ta utgangspunkt i en definisjon av tjenesteforskning gitt av programplanen for HELSEVEL - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Vi har gjennomført en kartleggingsoversikt basert på et omfattende systematisk litteratursøk. Vi utarbeidet en prosjektplan og et rammeverk som vi drøftet med en referansegruppe med representanter for forskningsmiljøene, fagfolk og brukere. Vi har hentet informasjon fra studiene basert på titler og sammendrag, og vi har ikke vurdert artiklene i fulltekst. Litteratursøkene ga 4839 treff. Vi inkluderte 796 titler. Antall publiserte artikler økte for hvert år, fra 62 i 2012 til 151 i 2018. Artiklene omhandlet alle temaene innen tjenesteforskning som er definert i programplanen for HELSEVEL (antall inkluderte artikler i parentes): vertikalt og horisontalt samspill (206); tjenesteinnovasjon og implementering (184); etiske, legale og samfunnsmessige aspekter (165); styring, ledelse og organisering (123); teknologi og digitalisering (77); økonomi og ressursfordeling (56). Flere av artiklene omhandlet mer enn ett tema. Den største kategorien var «annet» (262). Flere studier undersøkte f.eks. innholdet i eller kvaliteten av tjenestene. De fleste titlene var artikler publisert i internasjonale tidsskrifter (532), fulgt av norske (99) og nordiske (97) tidsskrifter. Det var også noen masteroppgaver (26), rapporter (20) og enkelte andre typer publikasjoner. Studiene benyttet ulike studiedesign. De fleste studiene var utformet for å identifisere og beskrive fenomener i omsorgstjenestene. Nær halvparten var kvalitative studier, mens en av fem var tverrsnittsstudier. En relativt liten andel av studiene undersøkte effekt av tiltak. Respondentene i studiene omfattet både pasienter, pårørende og ulike typer helse- og omsorgspersonell. Målgruppen for studien var ofte eldre, men enkelte studier omfattet også yngre personer. De fleste studiene omhandlet ikke personer med spesifikke diagnoser, men 153 av studiene handlet om personer med demens. De fleste studiene undersøkte omsorgstjenester i sykehjem (355) og hjemmetjenester (290). Alle de sentrale norske forskningsmiljøene har bidratt til omsorgstjenesteforskningen, både høyskoler, universiteter og miljøer i instituttsektoren. I 72 av publikasjonene hadde en eller flere av forfatterne tilknytning til en norsk kommune, ofte gjennom engasjement ved utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester. Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag for å sammenlikne norsk omsorgstjenesteforskning med nordisk og internasjonal omsorgstjenesteforskning, verken når det gjelder temaene, omfanget eller kvaliteten av forskningen. Flere av studiene var resultater av internasjonale samarbeidsprosjekter, og 21 % av publikasjonene hadde medforfattere med tilknytning til en ikke norsk institusjon. Temaene som studeres i norsk omsorgstjenesteforskning er også aktuelle i internasjonal omsorgstjenesteforskning. Til tross for at vi gjennomførte et systematisk og omfattende litteratursøk, kan vi ha gått glipp av relevante artikler. Fordi vi ikke vurderte artiklene i fulltekst, har vi hatt begrenset mulighet til å vurdere kvaliteten av studiene og tilliten til resultatene. Notatet omtaler enkeltstudier innen de ulike temaene, for å illustrere at mange av de inkluderte publikasjonene har resultater som er relevante for tjenestene.

Ved at notatet gir en oversikt over omsorgstjenesteforskningen i Norge de siste 7 årene, og identifiserer viktige resultater, utfordringer og kunnskapsbehov, kan det bidra til å informere prioriteringer og beslutninger både innen politikk, forskning og praksis. Vi håper at notatet kan inspirere til at omsorgstjenesteforskningen i Norge blir enda mer relevant og av høyere kvalitet. Selv om omfanget av omsorgstjenesteforskningen er økende, er omfanget begrenset sammenliknet med helsetjenesteforskningen generelt. Nær halvparten av studiene har kvalitativt design. Notatet viser at det er behov for en større andel studier som utvikler og evaluerer ulike tiltak som kan gi bedre og mer effektive omsorgstjenester.

Vi vil avgrense omsorgstjenesteforskning fra omsorgsforskning ved å ta utgangspunkt i definisjonen av tjenesteforskning i programplanen for HELSEVEL. Videre avgrenser vi til forskning på de omsorgstjenester som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi vil ta utgangspunkt i sentrale dokumenter referert til i HELSEVELs programplan og i forsknings- og innovasjonsstrategien «HelseOmsorg21». I oppstartsfasen lager vi, i tråd med vår metodehåndbok «Slik oppsummerer vi forskning», et utkast til en prosjektplan. Framgangsmåtene omfatter bruk av tematisk rammeverk, systematiske søk, seleksjonskriterier og kvalitetsvurderinger. For å sikre relevans og kvalitet vil vi involvere brukere og forankre metodevalgene i et oppstartsmøte i januar 2019. Ressursgruppen skal bestå av personer med kompetanse på omsorgstjenesteforskning, og representanter for ansatte og brukere (pasienter og pårørende) i de kommunale omsorgstjenestene. For å svare på spørsmålene om hva det forskes på og hvor forskningen foregår, vil vi søke i elektroniske databaser, i referanselister, på nettsidene til norske forskningsinstitusjoner som har omsorgstjenester som forskningsfelt, i den norske forskningsdatabasen Cristin, på nettsidene til Forskningsrådets programmer Helse- og omsorgstjenester og HELSEVEL, samt ved å kontakte eksperter. For at forskningskartleggingen skal være lett tilgjengelig for den brede målgruppen, vil den ha to sluttprodukter: et kunnskapsnotat og et interaktivt forskningskart. Kunnskapsnotatet vil kartlegge publikasjoner og pågående studier, kunnskapshull, resultater og internasjonale sammenlikninger i tekst og tabeller. Det interaktive forskningskartet vil være en nettbasert matrise som illustrerer forekomster av ulike kategorier av omsorgstjenesteforskning og hvor forskningen foregår.

Budsjettformål:

HELSEVEL-H-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester