HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

De fleste innbyggerne er i kontakt med kommunenes helse- og omsorgstjenester gjennom livsløpet, og helsedata som registreres i tjenestene kan si oss mye om befolkningens helsetilstand og utvikling. Kommunene er sentrale i det innbyggerrettede folkehelsearbeidet, og trenger å legge et best mulig kunnskapsgrunnlag til grunn for sine tjenester. Dette er også et viktig kunnskapsgrunnlag for forskning som bruker helsedata. I de fleste kommuner i Norge er imidlertid slike data fragmentert i mange ulike fagsystemer, som begrenser mulighetene for å eksportere, behandle og bruke data. Disse dataene er derfor vanskelig tilgjengelige som styrings- og forskningsdata. I dette prosjektet skal 11 kommuner jobbe sammen med de sterkeste forskningsmiljøene i Bergen og nasjonalt, innenfor folkehelse, register- og forskningsdata for å imøtekomme denne utfordringen. Helsedata fra befolkningen er sensitive, og derfor er datasikkerhet og personvern sentralt i prosjektet. Norsk senter for forskningsdata har utviklet en teknologi for å fremstille data med innebygget personvern. Det vil si at en i løsningen åpent kan behandle, koble og analysere data - uten at en har tilgang til selve dataene som ligger bak. Kommunene og forskningsmiljøene jobber i dette prosjektet sammen om å utvikle, tilrettelegge og gjøre helsedata og folkehelseindikatorer tilgjengelige i visninger som er tilpasset brukergruppene: kommunene, forskerne og innbyggerne. Forskningsaktivitetene ligger til grunn for å sikre gode og presise folkehelseindikatorer, et godt kunnskapsgrunnlag i løsningen, og at kunnskapen tas bruk på en hensiktsmessig måte. Prosjektet jobber med data om barn og unge, hvor kommunene har gode data og det er størst helsegevinst og potensial for forebygging. Folkehelseinstituttet jobber aktivt med data for publisering basert på kommunenes data, men det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og personvern, og hvilken type kunnskap en har behov for. I tiden videre vil flere kommuner i Kunnskapskommunen tas inn i undersøkelsen. Prosjektet har utviklet og etablert metodikk og prosesser for behandling av data, som vil fremstilles som styringstavler i kommunen, og leveres til NSD sin løsning, Microdata2, for forskningsformål. I tillegg til undersøkelsen i Bergen kommune er det gjort undersøkelser i Alver og Bjørnafjorden kommuner, og resultater derfra er ferdigstilt. Nye intervjuer og undersøkelser vil nå gjennomføres i Bergen kommune, basert på resultatene fra første undersøkelse. Folkehelseinstituttet jobber aktivt med data for publisering basert på kommunenes data, men det er utfordringer knyttet til tilgjengelighet og personvern.

Formålet med prosjektet er at forskere og kommunene kan ta i bruk produksjonsdata fra kommunenes helse- og omsorgstjenester til forskning og til styring på en enklere og mer effektiv måte. Dette oppnår vi gjennom å utvikle en innovativ modell for enkel tilgang til kvalitetssikrede rutinedata med personvern integrert. Sammen skal forskningsmiljøene i prosjektet utvikle gode forskningsbaserte folkehelseindikatorer. Kommunene vil utvikle bedre tiltak både basert på dataene direkte, på folkehelseindikatorene og på forskning generert fra dataene. Modellen bygger på en teknisk løsning, hvor data og indikatorer er behandlet med en anonymiserende teknologi. Data og indikatorer vil da presenteres i webgrensesnitt som brukertilpasset for forskere, kommuner og innbyggere. Slik teknologi er aldri før tatt i bruk på produksjonsdata fra kommunene, og vi ønsker med dette å gjøre tilgjengelig gode data om barn og unge som er lite utnyttet, slik at forskningsmiljøene og kommunen jobber sammen for å utvikle gode og hensiktsmessige folkehelsetiltak. Innovasjonen vil vesentlig forenkle tilgangen på persondata, slik at en både vil spare tid og kostnader. Samtidig legger den til rette for økt forskningsaktivitet og kvalitetssikret utviklingsarbeid som vil ligge til grunn for kommunenes innretning av folkehelsearbeidet. I tillegg til den faktiske implementeringen, vil prosjektet skrive en rapport med anbefalinger om hvordan modellen kan tas i bruk i andre kommuner og med andre forsknings- og analysedata. FoU-utfordringene som vil løses i prosjektet er knyttet til kvalitetssikring av data, brukerbehov, hvilke indikatorer som kan utvikles og hvordan dataene kan informere kommunens organisering og utvikling av tjenester på en god og effektiv måte. Modellen skal være generisk og kunne nyttiggjøres på flere fagområder og i flere kommuner flere kommuner. I prosjektet vil vi utvikle modellen med folkehelse og barn og unge som faglig rammeverk.