En ny modell for tilgang på kunnskap til forskning, styring og utvikling i folkehelsearbeidet i kommunene (FolkeKommune)

De fleste innbyggerne er i kontakt med kommunenes helse- og omsorgstjenester gjennom livsløpet, og helsedata som registreres her kan si oss mye om befolkningens helsetilstand og utvikling. Kommunene er sentrale i innbyggerrettet folkehelsearbeid og trenger å legge best mulig kunnskap til grunn for sine tjenester. Forskningen trenger gode data for å avdekke trender, se på sammenhenger og frembringe ny kunnskap om helsetilstanden hos innbyggerne. I FolkeKommune har kommunene i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest og sentrale analyse- og helseforskningsmiljøer kommet sammen for å møte utfordringer med å etterspørre, formidle og bruke slike data og ny kunnskap på en personvernmessig trygg måte. Prosjektet har: • etablert en metodikk for en infrastruktur for formidling av data fra skolehelsetjeneste og helsestasjoner, med innbygget personvernsteknologi • utforsket folkehelseindikatorer basert på disse dataene gjennom vitenskapelig publisering og nye søknadssamarbeid • undersøkt hvordan kommunene pr. i dag jobber med kunnskapsbasering av folkehelsearbeid og -tiltak, og hva slags kunnskapsbehov som finnes I tett samarbeid mellom Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør og Bergen kommune er data om barn og unge tilpasset til formkrav for sekundærbruk i tjenesten Microdata.no. I denne tjenesten kan brukere analysere og koble data, i et grensesnitt som automatisk anonymiserer resultater gjennom innebygde personvernfiltre. Slik kan løsningen brukes til å utforske datamaterialet, og siden en ikke har direkte tilgang på data, trenger en heller ikke søke om bruk. Bergen kommune har tilrettelagt for slik bruk via verktøy for å trekke ut, behandle og tilrettelegge data for styring, forsknings- og analyseformål. Det er ikke produksjonssatt data i Microdata, men metoden er utviklet og validert, og det er slik tilrettelagt for slik bruk i større skala – for flere kommuner og flere tjenesteområder. Prosjektet har funnet at direkte bruk av produksjonsdata vil gi rask tilgang på oppdaterte data som den enkelte kommune selv har valgt ut, men krever tilstrekkelig frigjort analyse- og juridisk kompetanse i den enkelte kommune. Bruk av registerdata fra kommunene vil være mer standardisert og det vil ta lengre tid for kommunene å hente data tilbake, men det vil sannsynligvis ha større verdi for kommunesektoren å samle analyse- og juridisk kompetanse til ett sted. Registrene må da også inneholde data som kommunene etterspør. Gjennom samarbeidet med Folkehelseinstituttet om utforsking og utvikling av folkehelseindikatorer, har prosjektet frembragt en mye bedre kontroll på aktuelle data om barn og unge, og hva de kan brukes til. Det er via to artikler verifisert at kommunens data er gode nok til bruk i vitenskapelige publikasjoner - og det er etablert samarbeid knyttet til publisering, søknadssamarbeid og videre utforskning av indikatorer knyttet til amming, søvn og utvikling av fedme. Slik har kommunen også fått verifisert at dataene kan med stor nytte tas i bruk internt til styringsformål. Med bakgrunn i disse FoU-aktivitetene er det utviklet gode juridiske rammeverk for bruk av kommunale helsedata til forskningsformål i kjølvannet av EUs personvernforordning (GDPR). Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Universitetet i Bergen har undersøkt hvordan tre kommuner i Kunnskapskommunen arbeider med folkehelse, kunnskapsbehov og hva slags kunnskap som legges til grunn for tjenestene. Det ble funnet at det tverrsektorielle, helhetlige folkehelsearbeidet har fått fotfeste i kommunene, etter innføringen av folkehelseloven. Tema som sosial ulikhet i helse, bærekraft og oppvekstsvilkår er sentrale i folkehelsearbeidet og gjenspeiles i kommunenes planer og i forståelsen blant ansatte på ulike nivå. Likevel ser vi at det er vanskelig å endre den sektoriserte organiseringen av politikk og tjenester, uavhengig av styringsmodell for kommunene. Særlig forskningsbasert kunnskap innen epidemiologiske tradisjoner som folkehelsestatistikk, er vurdert som viktig i utvikling av politikk for folkehelse. Det etterspørres mer aktivitet knyttet til interaktiv- eller brukerkunnskap, og informanter fra kommunene mener at det bør legges bedre til rette for innhenting og bruk av relevant kunnskap til politiske saker. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) har beveget seg mot mange av ambisjonene Bergen kommune hadde for prosjektet. Sikt og SSB har fra 2023 samarbeidet med pasientregistrene under FHI om tilgjengeliggjøring av registerdata for forskning og analyse i Microdata.no. Det fortsetter også et samarbeid med Bergen og Trondheim kommune om testing av grunnkretsdata som er viktig for kommunenes analysebehov. For å sikre gode data og et godt kunnskapsgrunnlag for kommunenes helse- og omsorgstjenester anbefaler partene i FolkeKommune at det bygges videre på resultatene fra prosjektet og trekkes inn data fra alle landets kommuner, under samme forskrifter og praksis som andre registre, regulert av helseregisterloven.

Data fra helsestasjoner og skolehelsetjeneste i Bergen kommune er verdifulle - de inneholder mye informasjon om barn og unge i befolkningen, dekker så godt som alle innbyggere, og er godt strukturert for sekundærbruk. Gjennom prosjektet er det utviklet metoder og rutiner som tilrettelegger for bruk av data til forskning og analyse på en personvernmessig trygg måte. Videre samarbeid mellom Bergen kommune og Folkehelseinstituttet knyttet til utforskning av folkehelseindikatorer – prevalens og/eller årsakssammenhenger – vil kunne gi god informasjon om befolkningen. Om slike data i større skala legges inn i Microdata.no vil forskere, analytikere og helseledere kunne utforske og avdekke trender og sammenhenger i folkehelsetilstanden hos barn og unge i Norges kommuner, og koble disse med andre levekårsdata i Microdata. God bruk av styringsdata i kommunene og forskningsaktiviteter knyttet til disse dataene gir bedre kunnskapsgrunnlag for riktige folkehelsetiltak i kommunene. Kommunens ønsker, behov og data er gjennom prosjektet konkretisert og kodifisert gjennom arkitekturvalg, datamodeller, verktøy og personvernvurderinger. Dette har senket terskelen betraktelig for at data fra kommunale kilder kan tilgjengeliggjøres gjennom Microdata.no. Prosjektet har slik gått opp et spor for å kunne rulle ut kommunale data i større skala, enten for hver enkelt kommune eller via sentraliserte registre, som Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR). Prosjektet har gitt ny kunnskap og kompetanse i Bergen kommune, og resultater som kan være til nytte for flere kommuner: • en styrket kompetanse på egne data og datastrukturer, og personvernlover knyttet til sekundærbruk av kommunenes data • et juridisk rammeverk for utlevering av data til forskningsformål • en metode for å hente ut og tilrettelegge egne data via egne verktøy uavhengig av leverandør, til bruk i eller utenfor microdata.no, med overføringsverdi til andre kommuner eller til registre med kommunale data • kunnskap om hva som må til for å rulle metoden ut i større skala, på flere forvaltningsområder og fagsystemer. Resultater fra undersøkelsen av folkehelsearbeidet i kommunene i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest kan brukes til å planlegge politikk og tiltak i de aktuelle kommunene, men kan også bidra til en økt prioritering av det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, og si noe om hva slags kunnskap en bør innhente. Kommunene etterspør muligheter for innhenting av ny anvendt- og forskningsbasert kunnskap. Om forskningsprosjekter og bruk av forskningsbasert kunnskap prioriteres i kommunene, f.eks. ved hjelp av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), vil kommunene kunne ivareta et tjenestetilbud for innbyggerne som hviler på best tilgjengelige kunnskapsgrunnlag – av data og forskningsresultater.

Formålet med prosjektet er at forskere og kommunene kan ta i bruk produksjonsdata fra kommunenes helse- og omsorgstjenester til forskning og til styring på en enklere og mer effektiv måte. Dette oppnår vi gjennom å utvikle en innovativ modell for enkel tilgang til kvalitetssikrede rutinedata med personvern integrert. Sammen skal forskningsmiljøene i prosjektet utvikle gode forskningsbaserte folkehelseindikatorer. Kommunene vil utvikle bedre tiltak både basert på dataene direkte, på folkehelseindikatorene og på forskning generert fra dataene. Modellen bygger på en teknisk løsning, hvor data og indikatorer er behandlet med en anonymiserende teknologi. Data og indikatorer vil da presenteres i webgrensesnitt som brukertilpasset for forskere, kommuner og innbyggere. Slik teknologi er aldri før tatt i bruk på produksjonsdata fra kommunene, og vi ønsker med dette å gjøre tilgjengelig gode data om barn og unge som er lite utnyttet, slik at forskningsmiljøene og kommunen jobber sammen for å utvikle gode og hensiktsmessige folkehelsetiltak. Innovasjonen vil vesentlig forenkle tilgangen på persondata, slik at en både vil spare tid og kostnader. Samtidig legger den til rette for økt forskningsaktivitet og kvalitetssikret utviklingsarbeid som vil ligge til grunn for kommunenes innretning av folkehelsearbeidet. I tillegg til den faktiske implementeringen, vil prosjektet skrive en rapport med anbefalinger om hvordan modellen kan tas i bruk i andre kommuner og med andre forsknings- og analysedata. FoU-utfordringene som vil løses i prosjektet er knyttet til kvalitetssikring av data, brukerbehov, hvilke indikatorer som kan utvikles og hvordan dataene kan informere kommunens organisering og utvikling av tjenester på en god og effektiv måte. Modellen skal være generisk og kunne nyttiggjøres på flere fagområder og i flere kommuner flere kommuner. I prosjektet vil vi utvikle modellen med folkehelse og barn og unge som faglig rammeverk.