ARKTISK LYS og varme i nordnorske grøntproduksjoner

Verdens nordligste kommersielle potet-, grønnsaks- og bærproduksjon finnes i Norges nordligste fylke(r) Troms og Finnmark. Her er det enda snø i fjellet når dyrkerne sår om våren, og ofte snø i fjellet når de høster i september. På tross av det kjølige klima nord for Polarsirkelen, bidrar midnattssolen med fotosyntese døgnet rundt til at det er mulig å høste en avling i løpet av en kort og hektisk vekstsesong. De siste årene har nye produksjonsmetoder blitt tatt i bruk nordpå, med utbredt omfang av fiberduk, samt dyrking under plast og i tunnel. Alle disse har en klimaforbedrende effekt på plantene, for å bedre nyttiggjøre midnattssolen om våren der lav temperatur gir sakte vekst. I tillegg gir dekke beskyttelse mot enkelte skadegjørere. Disse tiltakene fører til god vekst, men i noen tilfeller til så rask vekst at skader oppstår. Det kan være vekstsprekker i kålrot, sterk stengelstrekning i potet og jordbær, med henholdsvis legde og stengelknekk. Denne type skade bidrar til lavere salgsavling. I tillegg filtrer fiberduk bort ca. 1/3 del av sollyset som trengs for fotosyntesen. Når solen er på sitt høyeste midtsommers er dette ikke et problem, men det kan raskt bli problematisk utover sensommeren. ARKTISK LYS ville derfor se spesielt på samspill mellom næringstilgang til plantene og varighet i bruk av fiberdukdekke, og utvikle nye gjødselnormer for klimaforbedring under nordnorske lysforhold. Prosjektet ARKTISK LYS søker også å lære mer om hvordan samspillet mellom arktisk lys og temperatur påvirker vekst og utvikling i potet, kålrot og jordbær. Man ønsker videre å utvikle nye vekstmodeller basert på kombinert temperatur- og lys-sum (såkalte heliotermale vekstmodeller). På sikt er målsetningen at disse modellene kan bli til god hjelp i fremtida når bonden skal ta beslutninger om gjødslingsmengder og gjødslingstidspunkt. ARKTISK LYS ønsker også å se på om nye gjødslingsanbefalinger kan gi mindre vekst-relaterte skader ved bruk av nye produksjonsmetoder som dekking med fiberduk og dyrking i tunnel. Prosjektgruppen har i samarbeid med produsenter gjennomført forsøk i felt i 2020-2022. Feltforsøk i potet har gitt nye gjødselnormer for Mandel og Gulløye ved bruk av fiberduk. Lange, svake stengler i potet kommer av høy temperatur under fiberduk, og dette kan reduseres ved tidlig dukavtaking. Resultater fra kålrotforsøkene kan tyde på at vekstsprekker har sammenheng med lavt boropptak og høy luftfuktighet under fiberduk ved mye nedbør. Problemet med for lange blomsterstengler og stengelknekk i jordbær er derimot et resultat av kombinasjonen lav temperatur og mer mørkerødt lys i nord. Her er tilpasset støttebånd og valg av robuste sorter viktige tiltak. Temperatur- og lysresponsen er også kartlagt for utvalgte sorter ved Biologisk klimalaboratorium på Holt, ved NIBIO Tromsø. Resultatene har gitt nye lys- og temperaturbaserte døgngradermodeller for kålrot og potet. Det går et skille mellom bladvekstfasen, med et høyere temperaturoptimum, og knoll/rotvekstfasen med et lavere optimum. Dette har betydning for når fiberduken bør tas av i sesongen. Hos jordbær er temperaturen den viktigste faktoren for bærmodning, der lyset først blir viktig i siste fase av bærmodningen. Valg av sort har betydning, og gjødslinga må optimaliseres for å komme så tidlig i gang med modninga som mulig, før høstens lavere temperaturer. Prosjektresultater er blitt formidlet til dyrkere fortløpende på markdager og fagsamlinger, samt ved møter med dyrkere tilknyttet NLR og ved to nordiske FOU-møter.

Aktørene i grøntnæringen opererer i et sterkt konkurransepreget marked. Dyrkerne og pakkeri/foredlingsbedriftene i nord jobber i en marginal bransje, der små økninger i avling, reduksjon i svinn og bedret kvalitet gir mer igjen på bunnlinja hos alle involverte i tillegg til at dette vil ha positive klimaeffekter. Ved ARKTISK LYS har Tromspotet, NIBIO og NLR i samarbeid utviklet gjødslingsnormer og modeller, som vil være direkte anvendbar for dyrkere og gi en større verdiskapning hos i grøntsektoren i Nord-Norge. For potetproduksjon vil innovasjonen sikre plantens næringsbehov for større og tidligere avling for å minimere virkningen av år med tidlig høstfrost. For jordbærproduksjon vil en oppnå bedre tilpasset gjødsling og dermed øke avling og redusert svinn. For kålrotproduksjon vil bedre forståelse av næringsbehov i Nord-Norge, gi mindre vekstskader og høyere salgbar avling. ARKTISK LYS vil dermed bidra til oppnåelse av produsentenes og Tromspotets målsetning om minimum 10% (og opptil 30%) avlingsøkning innen potet, kålrot og jordbær. Denne målsetningen må sees i lys av at arktisk grøntproduksjon er sterkt påvirket av klima, og at avling er en sum av en rekke faktorer som påvirkere hverandre.

Grøntsektoren i Nord-Norge opplever en oppsving i interesse og produksjon. Tromspotet AS har etablert seg som en ledende bedrift for omsetting av potet, kålrot og Målselvnepe. Når myndighetene åpnet opp for import av produksjonsklare jordbærplanter i 2015 gav dette nye muligheter også for bærproduksjon i den nordlige landsdelen. Dyrkning i av planter i nord med lave temperaturer og unike lysforhold kan gi en rekke positive produktkvaliteter. Med en vekstsesong som temperaturvis er i marginal ende for fullmodne produkter, er klimaforbedrende tiltak (lysgroing, fiberduk og plasttuneller) helt nødvendig for en stabil produksjon. Disse tiltakene i kombinasjon med de arktiske lysforhold med 24 t daglengde og fotosyntese ¾ av døgnet, gir en høyintensiv vekst i den korte sesongen. Per i dag erfarer flere produsenter at det oppstår utfordringer. Tidligere etablerte standarder for normgjødsling (uten klimaforbedring) i Nord-Norge gir dermed ikke fullt utnyttet avlingspotensiale i dagens produksjoner, og redusert konkurransekraft for nordnorsk grøntproduksjoner. ARKTISKLYS søker derfor å utvikle nye gjødselnormer og agrometeorologiske modeller som er spesielt tilpasset grøntproduksjoner under de unike lysforholdene nord for Polarsirkelen.