Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

ARKTISK LYS og varme i nordnorske grøntproduksjoner

Alternativ tittel: ARCTIC LIGHT conditions and temperature in Northern Norwegian crops

Tildelt: kr 2,6 mill.

Verdens nordligste kommersielle potet-, grønnsaks- og bærproduksjon finnes i Norges nordligste fylke(r) Troms og Finnmark. Her er det enda snø i fjellet når dyrkerne sår om våren, og ofte snø i fjellet når de høster i september. På tross av det kjølige klima nord for Polarsirkelen, bidrar midnattssolen med fotosyntese døgnet rundt til at det er mulig å høste en avling i løpet av en kort og hektisk vekstsesong. De siste årene har nye produksjonsmetoder blitt tatt i bruk nordpå, med utbredt omfang av fiberduk, samt dyrking under plast og i tunnel. Alle disse har en klimaforbedrende effekt på plantene, for å bedre nyttiggjøre midnattssolen om våren der temperaturen normalt er for lav til å gi netto vekst. Disse tiltakene fører til god vekst, men i noen tilfeller til så rask vekst at skader oppstår. Det kan være vekstsprekker i kålrot, for sterk stengelstrekning i potet og jordbær, med henholdsvis legde og stengelknekk. Disse uheldige skadene bidrar dermed til mindre salgsavling. I tillegg filtrer fiberduk bort ca. 1/3 del av sollyset som trengs for fotosyntesen. Når solen er på sitt høyeste midtsommers er dette ikke et problem, men kan raskt bli problematisk utover sensommeren. ARKTISK LYS vil derfor se spesielt på samspill mellom næringstilgang til plantene og varighet i bruk av fiberdukdekke, og utvikle nye gjødselnormer for klimaforbedring under nordnorske lysforhold. Prosjektet ARKTISK LYS søker også å lære mer om hvordan samspillet mellom arktisk lys og temperatur påvirker vekst og utvikling i potet, kålrot og jordbær, og vil utvikle nye vekstmodeller basert på kombinert temperatur- og lys-sum (såkalte heliotermale vekstmodeller). På sikt er målsetningen at disse modellene kan bli til god hjelp i fremtida når bonden skal ta beslutninger om gjødslingsmengder og gjødslingstidspunkt. ARKTISK LYS ønsker også å se på om nye gjødslingsanbefalinger kan gi mindre vekst-relaterte skader ved bruk av nye produksjonsmetoder som dekking med fiberduk og dyrking i tunnel. I første to prosjektår 2020 og 2021 er det gjennomført to sesonger feltforsøk med potet og kålrot i Målselv, samt tunnelforsøk med produksjonsklare jordbær på Holt i Tromsø og Apelsvoll, Hedmark. I tillegg er det gjennomført flere kontrollerte klimaforsøk med jordbær, kålrot og potet ved Biologisk klimalaboratorium på Holt, med temperatur og lysmengde som forsøksfaktorer. To parallelle potetfelt ble anlagt med to sorter (Gulløye og Mandel), med ulik gjødsling og med/uten duk hos to dyrkere. To kålrotfelt ble anlagt hos to dyrkere, hvor sorten Vigod fikk ulik gjødsling og ulike perioder med fiberduk i 2020, og utprøving av oppalsplanter versus direktesåing i 2021. I tilleg ble insektnett forsøkt som dekke istedenfor fiberduk på to lokaliteter i 2021. Tunnelforsøkene med fire sorter jordbær ble utført på NIBIO Holt i Tromsø, for sammenligning med tilsvarende dyrkning ved sørlige forhold på NIBIO Apelsvoll, Hedmark. I tillegg ble et gjødslingsforsøk utført i 2021 hvor effekt av ledetall på blomsterstengellengde. På alle felt ble det tatt jordprøver, bladprøver og avlingsregistreringer, samt registrering av klimadata for temperatur, nedbør og globalstråling. I spesielle dyrkningsrom Holt med kontrollert lys, temperatur og fuktighet, ble potet- og jordbærplantens vekst og utvikling observert ved ulike temperaturer og Arktiske lysforhold, samt avlingsregistrering og kvalitet ved høsting. Foreløpige analyser av resultatene fra de to første vekstsesonger viser påvirkning av lysforhold og temperatur på strekningsvekst, planteutvikling og avling hos både jordbær og potet. Noen typer sprekkskader i kålrot kan også relateres til gjødsling og klimaforbedring ved fiberdukdekke, men det var imidlertid ikke signifikant forskjeller mellom gjødselbehandlingene i indre og ytre skader. Forsøk i tunnel og på klimalaboratorium viste sammenheng mellom lav vekst-temperatur og lengde på blomsterstengel hos jordbærplanter. Jordbærsorter viser stor variasjon i, liten effekt av gjødsling, men samspill mellom lys og temperatur på strekning. Feltforsøk med potet i 2020 og 2021 viste at økende avling med økende gjødselnivå, men optimal kvalitet og avlingsnivå ligger i skjæringspunktet mellom gammel norm på 7 kg og 13 kg N per da. Under kontrollert temperaturforsøk har mandel en lavere maksimal utviklingsrate enn Gulløye, og en noe lavere basetemperatur ved 3 varmegrader. Kålrot har høyere temperaturoptimum i vegetativ vekstfase over 20 varmegrader, og et optimum for rotdanning på under 17 varmegrader. Lysresponsen til Gulløye viste at minimumskrav for fotosynteselys øker ved lavere veksttemperatur på 9 grader under kontrollerte betingelser. Temperatur og lysresponser vil i 2022 testes opp mot data fra feltforsøk og loggede klimadata for potet, kålrot og jordbær. Prosjektresultater er blitt formidlet til dyrkere fortløpende på markdager og fagsamlinger, samt ved møter med dyrkere tilknyttet NLR og ved to nordiske FOU-møter.

Grøntsektoren i Nord-Norge opplever en oppsving i interesse og produksjon. Tromspotet AS har etablert seg som en ledende bedrift for omsetting av potet, kålrot og Målselvnepe. Når myndighetene åpnet opp for import av produksjonsklare jordbærplanter i 2015 gav dette nye muligheter også for bærproduksjon i den nordlige landsdelen. Dyrkning i av planter i nord med lave temperaturer og unike lysforhold kan gi en rekke positive produktkvaliteter. Med en vekstsesong som temperaturvis er i marginal ende for fullmodne produkter, er klimaforbedrende tiltak (lysgroing, fiberduk og plasttuneller) helt nødvendig for en stabil produksjon. Disse tiltakene i kombinasjon med de arktiske lysforhold med 24 t daglengde og fotosyntese ¾ av døgnet, gir en høyintensiv vekst i den korte sesongen. Per i dag erfarer flere produsenter at det oppstår utfordringer. Tidligere etablerte standarder for normgjødsling (uten klimaforbedring) i Nord-Norge gir dermed ikke fullt utnyttet avlingspotensiale i dagens produksjoner, og redusert konkurransekraft for nordnorsk grøntproduksjoner. ARKTISKLYS søker derfor å utvikle nye gjødselnormer og agrometeorologiske modeller som er spesielt tilpasset grøntproduksjoner under de unike lysforholdene nord for Polarsirkelen.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram