Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse? Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær i det kompetitive universitetet

Alternativ tittel: Equality and excellence in sustainable balance? Gender, love and desire for knowledge in the competitive university

Tildelt: kr 7,9 mill.

De siste årene har ideen om eksellens fått en stadig større betydning innenfor akademia, også i Norge. Flere forskere har stilt spørsmål ved hvorvidt de såkalte nøytrale kriteriene for eksellens egentlig er så nøytrale. Enkelte hevder at dreiningen mot mer markedsbaserte konkurranseformer går sammen med en (re)maskulinisering av akademia. Satt på spissen kan vi si at homo academicus har veket plass for homo economicus. Idealet om det mannlige geni i en velansett universitetsinstitusjon er erstattet av et nytt ideal, der forskeren skal konkurrere i en global kunnskapsøkonomi. Da gjelder det å investere i praksiser og væremåter som gir optimal avkastning for den enkelte forsker, det enkelte universitetet og nasjonens konkurranseevne.

Forskningslitteraturen viser at internasjonaliseringen av forskning og sterkere fokus på eksellens og målbare resultater nærer mer selvhevdende og instrumentelle væremåter. Resultatet kan bli nye kjønnsskiller og en re-maskulinisering av universitetene. Dette prosjektet utforsker spenningsfeltet som oppstår mellom disse endringene den nordiske likestillingsmodellens «nye maskuliniteter». Mye taler for at denne likestillingsmodellen, som er tuftet på idéen om at både kvinner og menn skal kombinere yrkesdeltakelse og omsorgsansvar, vil stå seg dårlig i møtet med den nye konkurransekulturen. Det er de fleksible og mobile individene som fristilt fra lokal forpliktelser og hevet over menneskelige og emosjonelle behov som synes best rustet i det kompetitive universitetet. Samtidig er det nettopp de høyt utdannede kunnskapsarbeiderne som i dagens nordiske kontekst i størst grad omfavner og praktiserer den form for likestilte hverdagslivsorienteringer som anspores i den nordiske modellen. Dette tyder på at det likevel kan være produktive forbindelser mellom akademiske karrierer og emosjonelle forpliktelser. Prosjektet undersøker disse mulige forbindelsene ved å spørre hva det er som driver ulike typer kunnskapsbegjær og hvordan dette henger sammen med investeringer og væremåter utenfor akademia. Kan mindre kjønnsdelte praksiser og hverdagsliv gi næring til akademisk karriere på tross av den tilsynelatende byrden ved mer emosjonelt og praktisk ansvar? Hva det er det å så fall ved disse likestilte praksisene som kan virke ansporende, og under hvilke betingelser? Hvilke synergier og obstruksjoner oppstår i møtet mellom avkjønnede praksiser og væremåter og nye krav til akademisk eksellens? Prosjektet vil vi frembringe ny innsikt ikke bare i hva som fremmer og hemmer numerisk balanse mellom kvinner og menn i toppstillinger, men også hva som hemmer og fremmer synergi mellom mer likestilte hverdagslivsorienteringer og akademiske karrierer. Analyseoppdrag i tilknytning til BalanseHub De overordnede problemstillingene er: Hva og hvordan kan vi lære basert på tidligere og pågående BALANSE-prosjekter? Hvilke tiltak for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse virker, og hvorfor? For å besvare disse overordnede problemstillingene stilles 6 forskningsspørsmål som det søkes svar på gjennom tre ulike delprosjekter. Disse bygger på en prosessorientert tilnærming og endringsteori. A: Kunnskapsoppsummeringer som omfatter erfaringer/kunnskap om tidligere og nåværende tiltak finansiert gjennom BALANSE-programmet + fra forskningsprosjekter om kjønnsbalanse i akademia i nordisk kontekst 2012-22. Dokumentert kunnskap om erfaringene fra BALANSE-prosjekter vil bli supplert av intervjuer/fokusgrupper med ansvarlige for lokale prosjekter + NFR. B: Følgeforskning av et utvalg tiltak som iverksettes i perioden 2021-22 med tilskudd fra BALANSE-programmet. Dette gir mulighet til å følge tiltaket fra før det blir iverksatt. Først kartlegges de ansvarliges problemforståelse og forventninger til tiltak, dernest følges gjennomføring fram mot sluttpunkt og mulige resultater. Inkludert i dette vil også være intervjuer/fokusgrupper med et utvalg deltakere. Tilnærmingen gir mulighet til å studere om tiltak er vellykket/mislykket basert på ulike faser i tiltaket, for slik å identifisere og diskutere hva underveis i prosessen som bidrar til sluttresultatet. C: En metaanalyse som skal utforske hvordan innsikten fra del A og B kan kaste lys over dagens endringer i akademia, knyttet til de over nevnte «tunge trender». På hvilke måter skaper dette nye handlingsbetingelser i en norsk kontekst? Hvilke kulturelle og organisatorisk endringsarbeid fungerer i møtet mellom norske arbeids- og familiekulturer og mer eksellensorienterte styringsstrukturer. Og vise versa, hvordan forskningsprosjektene i BALANSE kan kaste nytt lys over de strukturelle rammene som endringsarbeidet fremover må være virksomme innenfor.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse