Landbasert Overvåkning av Autonome Skip

Nivået av automatisering og autonomi øker gradvis innen den maritime industrien, og det forventes at fremtidige autonome skip vil bli overvåket og kontrollert fra et landbasert Remote Operations Centre (ROC), tidligere benevnt LKS (Landbasert Kontroll Senter). Operatørene i en ROC vil overvåke og kontrollere ett eller flere skip, og de må være forberedt på å ta manuell kontroll over disse når det er nødvendig. Et slikt operasjonskonsept, basert på ekstern, landbasert drift, vil innebære nye utfordringer knyttet til situasjonsforståelse og arbeidsmengde for ROC-operatørene under normal drift så vel som under evt. fjernovertakelse; fordeling av ansvar mellom skip og ROC; antall skip som kan betjenes fra en ROC og ROC operatørens kompetansekrav. Hensikten med dette prosjektet var derfor å utvikle interaksjonsløsninger som støtter overvåking og kontroll av autonome fartøy fra landbaserte kontroll senter. Via forskning søkte prosjektet svar på hvordan interaksjonsløsninger i et slikt senter skal settes opp for å ivareta sikker, kostnadseffektiv og trygg overvåking og kontroll av autonome fartøy. LOAS prosjektet har benyttet en helhetlig tilnærming basert på et menneske-teknologi-organisasjons-perspektiv, og en forskningsbasert og brukersentrert iterativ design- og evalueringsmetodikk. Dette for å sikre at de endelige interaksjonsløsninger fungerer optimalt i ulike operasjonelle situasjoner. Resultatene fra LOAS prosjektet vil benyttes for å sikre at løsningene som tas frem og skal leveres er i henhold til det markedet etterspør. Prosjektet gir oss muligheter til å ta en ledende posisjon i det fremtidige nasjonale og internasjonale markedet innenfor landbasert overvåking og kontroll av autonome skip. Ved å forske på de grunnleggende elementene her, fikk prosjektet kunnskap som er av direkte verdi for optimaliseringer av neste generasjon grensesnitt for automasjon- og kontrollsystemer.

Studiene med etterfølgende analyse av resultater som ble utført i prosjektet, både de som ble ledet av IFE og studier i forbindelse med doktorgradsarbeid ved NTNU, vil bli brukt i videre arbeid i Kongsberg Maritime i forbindelse med å videreutvikle miljø for operatører ved ROC sentre. Noen designelementer er også relevante i andre produktdomener som kan forbedre dagen systemer. Studiene har også gitt ny og bedre forståelse for hva slags type informasjon, informasjonsmengde samt hvordan informasjon som skal presenteres for ROC operatører, sett i lys av operatørenes behov for, for å få en god situasjonsforståelse over egne fartøy og annen trafikk. Funn viser en endring fra en mer teknologidrevet informasjonsflyt som har vært mest vanlig til nå til informasjon som i større grad er basert på operatørenes behov. Dette betyr å ha et veldig godf forabeide med å undersøke ROC operatørenes rolle og infromasjonsbehov før man kan utvikle gode interaksjonssystemer. Funnene tyder også på at ulike skjermdesignkonsepter påvirker navigatørers situasjonsforståelse, og at noen interaksjonsdesignløsninger er spesielt utfordrende for nybegynnere, som kan påvirke opplæringsbehov av ROC operatører. Prosjektet har også bidratt til å få etablert et program for utdanning av ROC operatører ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og funn fra prosjektet er også element i planlagt undervisning hos NTNU i 2024. Prosjektet har blitt presentert for flere interne og eksterne grupper og organisasjoner, på konferanser som ICED, TransNav, COMPIT, ERGOSHIP, ESREL, CIRM mfl. og erfaringer fra LOAS er tatt med videre i Norges forskningsråd (NFR) prosjekt SFI Autoship og EU prosjekt Horizon Europe OCEAN. Prosjektet har produsert 15 vitenskapelige publikasjoner og 6 andre publikasjon som alle er å finne i Prosjektbanken på Forskningsrådet sin hjemmeside (https://prosjektbanken.forskningsradet.no).

Den maritime næringen utvikles i retning av stadig økt grad av automatisering og autonomi, og det forventes at fremtidens autonome fartøy vil overvåkes og kontrolleres fra et Landbasert Kontroll Senter (LKS). Operatører i LKS vil overvåke ett eller flere fartøy, og de må til enhver tid være forberedt på å overta kontrollen over disse dersom det er nødvendig. Et slikt operasjonelt konsept vil føre til nye utfordringer relatert til samspill mellom teknologi, mennesker og organisasjon. Nøkkelord er hvordan man skal sørge for god situasjonsforståelse og akseptabel arbeidsbelastning for LKS operatørene i ulike driftssituasjoner; ansvarsforhold mellom skip og LKS; antall skip som kan overvåkes fra ett LKS; og kompetansebehov. Det er utført lite forskning og utvikling for å finne helhetlige informasjonsløsninger for dette operasjonelle konseptet. Dette prosjektet, «Landbasert Overvåking av Autonome Skip (LOAS)» vil derfor utvikle interaksjonsløsninger for å ivareta sikker, kostnadseffektiv og trygg overvåking og kontroll av autonome fartøy fra landbaserte kontroll senter. Prosjektgruppen inkluderer en betydelig norsk industrileverandør, et forskningsinstitutt, et universitet, sluttbrukere og norske tilsynsmyndigheter. Gruppen besitter dermed vital, unik og komplementær kompetanse som er nødvendig for å utvikle forskningsbaserte fremfor rent kommersielle produkter. Prosjektet vil utnytte gruppens sterke potensiale ved å adressere de nye utfordringene relatert til fjernstyring av autonome fartøy gjennom en helhetlig, brukersenterert og iterativ prosess for systematisk design og evaluering av de teknologiske løsningene. En slik anvendt forskningstilnærming gir prosjekteier Kongsberg Maritime (KM) en unik mulighet til å ta en ledende posisjon i det nasjonale og internasjonale markedet, og vil dermed sørge for at norsk maritim industri blir i stand til å møte utfordringer knyttet til utvikling av effektive og sikre operasjonsmodeller for fremtidens autonome fartøy.