Presis kystsoneplanlegging med fokus på havbruk (KystBruk).

Bærekraftig næringsutvikling innenfor havbruk forutsetter tilgang på egnet areal. Kystkommuner er ofte små distriktskommuner som mangler kunnskap om miljøforhold i sjø for å avsette optimale arealer til havbruk. Regjeringa forventer at kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruk i sin kystsoneplanlegging og avveier dette mot andre hensyn. Stadig endrete rammebetingelser for havbruksnæringa (nye lover, produksjonsområder, arter, teknologi etc.) gjør planlegging og rullering av kystsoneplaner krevende. Kommunene i prosjektet - Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven – har tilgang til høyoppløselige marine grunnkart. Videre finnes strømmodeller, miljøundersøkelser fra oppdrettslokaliteter, grabbprøver, og data fra oseanografiske målere. Prosjektets overordnede ide er koble dataene sammen i et forvaltningsverktøy som favner økologi, biologi i kystsonen og identifisere areal som er egnet til ulike former for havbruk. I dette prosjektet har vi verifisert tidligere registreringer av bunntopografi, sedimenter og modellert strøm i forhold til dataenes holdbarhet i tid og rom. Vi har vurdert ulike oppdrettslokaliteters miljø (MOM) i forhold til lokalitetens produksjonsintensitet, bunntopografi og sedimenttyper. På bakgrunn av bunnstrøm, sedimenttyper og bunntopografi har vi laget et kartverktøy som viser selvrensingsevnen til ulike sjøarealer når det gjelder å motta ulike grader av organisk utslipp. Dette kartet fokuserer ikke på produksjon av ulike arter, men hvor mye utslipp produksjonene genererer og hvor mye de ulike arealene tolererer av utslipp. Areal i temakartet er merket med 4 ulike fargekoder i forhold til havbunnens evne til å håndtere utslipp av organisk materiale. Intensiv produksjon av fisk som fôres i åpne merder krever hardbunn/grovt sediment som indikerer god bunnstrøm. Areal med bløtbunn indikerer dårlig bunnstrøm. Slike områder vil være best egnet til produksjon av organismer som ikke fôres som for eksempel tare og blåskjell. Areal med moderat strøm og bladet bunn kan godt brukes til å produsere fisk, men da må utslipp kontrolleres, enten ved å ha lukket produksjon med begrensede utslipp, ikke fore fisken (slaktemerder) eller produsere fisk i korte periode før flytting til andre steder. Areal som ligger svært eksponert tolererer store utslipp. Dette er imidlertid områder som setter store krav til anleggets konstruksjoner og fortøyninger. Vi har utviklet et kartverktøy, et temakart for havbruk, til bruk for kommuneplanleggere i prosjektets samarbeidende kystkommuner. Kartverktøyet er inndelt i «bolker» med areal som identifiserer via fargekoder hvilken type havbruk som egner seg best i ulike sjøareal. Temakartet er levert i riktig format for bruk i kommunenes GIS-systemer, og temakartet benyttes i «overlay» med andre temakart (ferdsel, friluftsliv, fikse, natur mm) for å identifisere eventuelle konflikter med andre brukere i kystsonen. Det er laget en manual med bestemmelser jfr. Plan- og bygningsloven til de ulike arealene som kommuneplanleggere kan benytte direkte. Kartverktøyet har generisk verdi og kan enkelt benyttes av andre kommuner som har marine grunnkart og noe GIS-kompetanse. Prosjektet bidratt med en rekke foredrag og deltatt i den nasjonale satsingen på marine grunnkart (se sluttrapport). Det er også publisert populærvitenskapelige artikler.

Ett av hovedmålene i prosjektet KystBruk har vært å lage et nytt temakart som viser «egnethet» for ulike typer havbruk basert på havbunnens antatte toleranse for tilførsel av organisk materiale. Vi har vurdert ulike arter, produksjonsteknologier utfra utslipp i temakartet for havbruk og laget forslag til bestemmelser for havbruk i «Bruk og vern areal» inklusive A (tidligere flerbruksområder NFFFA). Temakart for havbruk kan vises i «overlay» for å skille arealtyper med objektive miljøkriterier i flerbruksområder inklusive A. Temakartet kan benyttes i planlegging og i konsekvensutredning i forhold til hvordan definerte bunntyper/sedimentkategorier kan tåle organisk belastning og utfra dette kan forvaltningen vurdere egnethet for ulike typer havbruk.

Bærekraftig næringsutvikling innenfor havbruk forutsetter tilgang på egnet areal. Undersøkelser viser mange kommunene har utfordringer innenfor samfunnsplanlegging og arealplanlegging (NIVI Analyse 2014). Utfordringene økte med avtagende kommunestørrelse. Dette ble forklart med mangel på ansatte med kompetanse og kapasitet. Generelt er kunnskap om miljøforhold i sjø mangelfull, kanskje spesielt på kommunalt nivå. Kommuner med havbruk i sine sjøareal er ofte små distriktskommuner. Regjeringa forventer at Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruk i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Videre vil forventninger om å rullere kystsoneplaner for å tilpasse seg en rask teknologisk utvikling og stadig endrete ramme-betingelser for havbruksnæringa (nye lover, produksjonsområder, arter, teknologi etc.) gjøre det ytterligere krevende i forhold til kompetanse og kapasitet. Kommunene som er med i dette prosjektet har tilgang til høyoppløselige marine grunnkart. Videre finnes strømmodeller fra to modellår, miljøundersøkelser ned strømregistreringer (MOM-B og MOM C) fra oppdrettere i nærområdet og fra Runde miljøsenter. I tillegg har Statens Vegvesen satt ut målebøyer i kommunenes nærområde der kontinuerlige tidsserier med høg tidsoppløsning av temperatur, salt, strøm, bølger og vind registreres. Prosjektets overordnede ide er koble disse dataene via forskningsammen med kunnskap om økologi, biologi og havbruk. Måler er å utvikle et brukervennlig kartverktøy som gir kommunene bedre og enklere beslutningsstøtte i planlegging av havbruk i kystsona. Et slikt verktøy skal bidra til kompetanseheving i seg selv, men også til enklere, mindre kostnadskrevende, mer presis og mer effektiv saksbehandling for kommunene. Arealdisponeringen vil bli mer spesifikk i forhold til type havbruk og andre brukerinteresser. Dette kan gi bedre utnyttelse av kystområdene og redusere interessekonflikter.