Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Rødøyprosjektet II - 2019 -2022: Use of distance education in small schools for quality education

Alternativ tittel: Rødøyprosjektet II - 2019 -2022: Digitale klasserom med fulldelte klasser i fådelte skoler

Tildelt: kr 3,5 mill.

En pågående nedgang i folketallet for Nord-Norge viser at innbyggertallet i tredje kvartal i 2019 sank med om lag åtte personer hver dag (SSB, 2019). Konsekvensen er blant annet nedgang i elevtallet som fører til reduksjon i rammetildeling for skolene. For Rødøy kommune er dette en nærværende realitet der konsekvensen kan bli redusert faglig lærerkompetanse og frykt for nedleggelse av distriktsskoler. For å imøtekomme utfordringene igangsatte kommunen forsøk med nettbasertundervisning. Forsøket ble begrenset til å utforske undervisningsformen i valgfagene for alle ungdomsskoleelevene i kommunen. Hovedmålet i forsøket er å studere om nettbasert undervisning kan være en løsning for å innfri kommunens mål om å oppfylle lovens intensjon om lik rett til utdanning, som er slått fast i flere skolepolitiske styringsdokumenter. Kommunen ønsket også å utforske om undervisningsformen kunne bidra til å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Forskningsdelen studerer erfaringer fra involverte i forsøket med mål om å identifisere faktorer som virker hemmende eller fremmende på elevenes læring ved nettbasert undervisning i valgfagene, samt fremskaffe kunnskap om hvordan fjernundervisning kan opprettholde og videreutvikle et godt kvalitativt og likeverdig opplæringstilbud. I forsøket defineres nettbasert undervisning gjennom faktorer innenfor kvalitetsområdene struktur-, prosess-, og resultatkvalitet som en integrert helhet i undervisningen. Med det empiriske datamaterialet som grunnlag ble det foretatt en gjennomgang hvor forskere systematiserte nettlærernes og elevenes erfaringer. Gjennom funn fra studien vises det til erfaringer som informantene har gjort i forhold til faktorer som kan virke fremmende og hemmende for elevenes læring gjennom nettbasert undervisning. Det ble identifisert fire hovedkategorier som griper inn i hverandre slik at de til sammen utgjør en meningsbærende og integrert helhet. Disse funnene er informantenes beskrivelse av a) teknologiske tilpasninger, b) samarbeid og holdninger c) elevenes egen læring og d) lærernes utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse. Faktorer som har vært hemmende er særlig knyttet til strukturkvaliteten i oppstartsfasen som ble beskrevet som ikke god nok. Informantenes erfaringer er at de teknologiske tilpasningene, som nettlinjer og annet teknologisk utstyr, var mangelfulle. Disse faktorene ble i all hovedsak utbedret og informantene er i stor grad fornøyde nå. Når de teknologiske utfordringene som har hemmet undervisningen er redusert, beskriver informantene at de er blitt mer fokusert på faktorer innenfor prosess- og resultatkvalitet som oppleves som fremmende på elevenes læring. Faktorene inkluderer samarbeid, elevmedvirkning og vurdering av måloppnåelse i fagene. Funnene i studien tyder på at det er utviklet et godt samarbeid mellom elevene, mellom lærere, og mellom lærere og elever. Elevene medvirker i undervisningen gjennom hyppige evalueringer og tilbakemeldinger til lærerne om eget læringsutbytte. Slik får lærerne tilbakemeldinger på deres undervisning fra elevene. Lærerne beskriver at de har et grunnlag for å kunne si noe om elevenes måloppnåelse i fagene, og funnene fra studien tyder på at elevenes faglige læringsutbytte er godt. Funnene tyder også på at lærere i forsøket utviklet en god profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom utprøving, veiledning, diskusjoner og samarbeid. Forutsetning for kompetansearbeidet ligger i god organisering gjennom hyppige felles møter. Møtene har vært ledet av en prosjektkoordinator som har en spesiell god profesjonsfaglig digital kompetanse. Nettlærerne beskriver støtten som har de fått gjennom disse møtene som avgjørende for god kompetanseutvikling og for å skape trygghet for dem i arbeidet. Faktorer som har hemmet kompetanseutviklingen er spesielt at lærerne uttrykker at forsøket har vært arbeidskrevende siden arbeidsformen har vært ny for dem. Videre beskriver de at de har fått lite tid til å utvikle undervisningsmetoder, til det tekniske, og til diskusjoner med medlærere. Generelt viser studien at det finnes faktorer som kan virke hemmende i forhold til å ta i bruk undervisningsformen; særlig gjelder dette organisering og tilrettelegging av infrastrukturen i form av høy kvalitet på nettlinjer og annet teknologisk utstyr. Når disse faktorene er på plass tyder funnene i studien på at nettbasert undervisning i tilvalgsfagene har vært et tilbud som kan opprettholde et godt kvalitativt og likeverdig opplæringstilbud. Det kan se ut til at undervisningsformen kan være nødvendig for at skolene i kommunen skal kunne tilby flere ulike valgfag til elevene fra lærere i kommunen med fagspesifikk kompetanse. Studien viser også en tendens til at nettbasert undervisning i stor grad støttes av elever, av andre lærere og foreldre. Det sies blant annet at dette kan være veien å gå hvis kommunen skal opprettholde en desentralisert skolestruktur og bosettingen skal fortsette.

* Elevene har gjennom Rødøyprosjektet II fått mulighet til å velge språkfag som de ikke ville hatt mulighet til dersom dette prosjektet hadde blitt gjennomført. Flere av skolene har ikke hatt lærere i fremmedspråk. Eleven har således fått et bredere opplæringstilbud. * Lærernes kompetanse har kommet flere elever til gode, på andre skoler enn der lærerne jobber til vanlig. De få lærerne vi har hatt med språkfaglig kompetanse har fått undervise flere elever enn bare de ved egen skole. * Lærerne som deltatt i prosjektet har fått opplæring i bruk av teknologi og tilgang til digitale hjelpemidler de sannsynligvis ikke ville fått dersom de ikke hadde vært med i prosjektet. Det er vanskelig å si om disse lærerne ville fått mindre digital kompetanse om de ikke har vært med. De ville kanskje fått annen digital kompetanse gjennom å ha arbeidet med andre ting. * Elevenes har fått god trening i å bruke teknologi og digitale verktøy gjennom prosjektet. * Elevene har fått undervisning av lærere med faglig kompetanse og relevant faglig erfaring. Læreres kompetanse er et viktig element når kvalitet skal vurderes. De har også kunnet velge bredt og fått opplæring sammen med elever på samme trinn. Prosjektet har gitt mulighet for opplæring på hvert enkelt klassetrinn istedenfor i sammenholdte klasser. Dette har vært en fordel med tanke på at språkfagene er nye for elevene i 8. klasse * Dersom en legger karakterer til grunn ser det ut som læringsutbyttet har vært på samme nivå som ved ordinær klasseromsundervisning. Det er ikke grunnlag for å si om det er bedre eller dårligere. Det finnes ikke et sammenligningsgrunnlag da det ikke har vært noen referansegrupper. Det som legges til grunn er da lærernes erfaringer fra vanlig klasseromsundervisning. Som i alle opplæringssituasjoner er elevenes modningsnivå en viktig faktor, men elevene på alle trinn ser ut til å håndtere opplæring via nett på en god måte. * I prosjektet har vi hatt mange grupper med tilvalgsfag. Dersom tilbudet på den enkelte skole skulle vært like bredt uten sammenholdte klasser, ville denne måten å organisere opplæringen på gitt innsparinger. * Prosjektet har bidratt til mer samhandling mellom skolene, bl.a. gjennom samarbeid på rektornivå og på lærernivå. Lærerne i prosjektet har hatt jevnlige møter, fysisk eller via teams. Prosjektet har hatt en koordinator som har organisert dette. Det har i større grad enn tidligere vært lagt til rette for like ukeplaner / timeplaner på skolene. Det har vært avholdt felles kurs og fagdager for lærerne i prosjektet. * Elevene har fått mulighet til å samarbeide med flere elever på sitt eget klassetrinn i det digitale klasserommet. Det har vært avholdt inntil 4 fysiske møter pr. år mellom elevene. Summen av disse tiltakene har bidratt til mer kontakt mellom elevene på tvers av skoler.

Rødøy kommune er en liten kommune i Nordland med 6 skolekretser. Skolene er i utgangspunktet alle fådelte 1 -10 -skoler. Avstandene mellom skolen er relativt store, og befinner seg på øyer og fastland. De varierer i størrelse fra 8 og 64 elever. Elevtallet i kommunen er synkende, og nedgangen fordeler seg ulikt mellom kretsene. Dette vil etter hvert føre til nedgang i antall lærerstillinger, og det vil føre til at den enkelte skole ikke greier å imøtekomme de kompetansekravene som stilles til undervisningspersonalet i grunnskolen. Rødøy kommune som skoleeier skal sikre at våre elever får et forsvarlig opplæringstilbud i tråd med de lover og forskrifter som regulerer dette, av godt kvalifiserte pedagoger med høy kompetanse Lærerdekningen i Rødøy er god. Vi har en relativt liten andel ufaglærte, og det er god dekning ifht. de kompetansekravene som stilles. Dette skyldes en sterk satsing på å gi våre lærere videreutdanningstilbud. Det er en sentral tanke at vi skal klare å utnytte denne fagkompetansen bedre, og at den skal komme flere elever til gode. Pga. synkende elevtall og reduksjoner i overføringene vil rammene til skoledrift reduseres. Kompetansen på den enkelte skole vil bli smalere. Det er derfor nødvendig å tenke alternative løsninger som kan hjelpe oss til å opprettholde den gode kvaliteten i skolene våre, og samtidig kan gi innsparinger. Rødøy kommune som skoleeier skal sikre at våre elever får et forsvarlig opplæringstilbud i tråd med de lover og forskrifter som regulerer dette, av godt kvalifiserte pedagoger med høy kompetanse. "Rødøyprosjektet II" er et tiltak for å imøtekomme disse utfordringene.Teknologisk utvikling gjør at det finnes større muligheter for elever og lærere å samhandle på tvers av skoler, og det utvikles stadig flere digitale verktøy som forenkler slik samhandling. Vi setter derfor i gang et prosjekt med å etablere digitale klasser på tvers av skolene. Prosjektet er i tråd med kravene til økt digital kompetanse.

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder