Tilbake til søkeresultatene

TRANSPORT-Transport 2025

Realisering av en Autonom og Prediktiv Passasjerferge

Alternativ tittel: Realization of an Autonomous and Predictive Passenger ferry

Tildelt: kr 5,8 mill.

RAPP prosjektet (oppkalt etter den vernede Sundbåten Rapp som ble bygget i 1958) skal utvikle den nødvendige teknologien og infrastrukturen til å realisere selvkjørende kommersiell drift av en innaskjærs passasjerferge i Kristiansund havn innen 2023. Prosjektet har siden starten i 2019 fokusert mye på å definere riktig konsept for autonomi basert på en innledende trafikkanalyse som ble gjort. Vurderingen om at en stegvis tilnærming til økt nivå av autonomi er i klart samsvar med de andre pilotprosjektene innen maritim autonomi som vi ser nasjonalt. Videre ser vi at valg av farkostkonsept og tilhørende autonomi ikke er et rent teknologisk valg, men at det også henger nøye sammen med modenheten av lovverk samt politiske føringer fra brukere og Kristiansund Kommune. Vi har sett på 2 forskjellige men mulig samarbeidende farkostkonsepter. En «mere automatisert» bemannet Sundbåt og en mulig senere pendelferge med høyere grad av autonomi og ev redusert bemanning som kanskje kan tenkes operert fra den første bemannede Sundbåten. Videre er aktiviteten omkring kaisystemer og landkontrollsenter sterkt redusert, da kommunen ønsker å gjenbruke eksisterende kaier samt at vi ikke ser for oss at farkosten vil bli overvåket fra land. Arbeidet med den «mere automatiserte» Sundbåten har bidratt til utviklingen av et nytt båtdesign og en teknisk spesifikasjon, og vi har utarbeidet et beslutningsunderlag til anskaffelsesprosessen i Kristiansund Kommune. I februar 2021 ble det nye designet publisert i Teknisk Ukeblad. Designet tar vare på den 145 år gamle arven til rederiet og samtidig er det fremtidsrettet med både batteriteknologi, elektrisk propulsjon og autonomi. Det er også gjort arbeid på et komplett designkonsept for pendelfergen i samarbeid med Smartere Transport Møre og Romsdal. Farkostkonseptene har gitt oss konkrete realiserbare steg oppover i autonomistigen, og resultatene er anvendbare for flere realiserbare grader av autonomi (selvstyrt, periodevis ubemannet, og ubemannet). Dette gjelder både det teknologiske utviklingsarbeidet for autonomi og arbeid med risikovurderinger knyttet til Sjøfartsdirektoratets prosesser for vurdering og ev sertifisering av farkostkonsepter som benytter automatisert funksjonalitet med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. Risikovurderingene som er gjort i prosjektet for ny Sundbåt har tatt utgangspunkt i funksjoner som både Bemanningsforskriften og Vaktholdsforskriften krever. Hovedkonklusjonen er at det ikke er indikasjoner på at funksjonene i forskriftene ikke kan håndteres ved å implementere en høy grad av autonomi, dvs periodisk ubemannet eller ubemannet funksjon, når autonomikonseptet tar med en sikkerhetsansvarlig ombord. Resultatene tyder på at en høy grad av autonomi vil kreve en tilsvarende høy grad av situasjonsforståelse, systemdiagnostikk og alarmering av sikkerhetsmannskap ved situasjoner som ikke kan håndteres av autonomisystemet. Som nevnt over er realisering av ny Sundbåt avhengig av politiske føringer fra brukere og Kristiansund kommune. Ideen til ny Sundbåt kommer fra rederiets ønske om å bli mer miljøvennlig, ha hyppigere avganger og redusere overfartstiden. Denne ideen støttes av en innledende studie i prosjektet som spår en betydelig økning i antall passasjerer. Dessuten er passasjerunderlag en viktig faktor i vurderingen av behovet for ny Sundbåt. En innføring av gratis Sundbåt har gitt stor vekst i antall passasjerer, og derfor ser vi på nulltakst som ønsket drifts-/finansieringsmodell for Sundbåten. For at permanent gratis kollektivtransport skal være realiserbart, signaliserer både Kristiansund og Fredrikstad (som opererer med nulltakst) behovet for at fylke og/eller stat hjelper med finansieringen av byferger. Økt bruk av byferger ser ut til å støtte flere mål i Nasjonal transportplan, og derfor motiverer en «nasjonal finansieringsplan» for byferger. Vi har jobbet med antagelsen om at Sundbåten og byferger generelt gir bedre mikromobilitet, spesielt dersom reisen gjøres sømløs i samspill med andre mobilitetsløsninger.

Prosjektet har bidratt i en utviklingsprosess på vei mot et godt transportsystem i Kristiansund. Ved å implementere sjøtransportløsningene fra prosjektet i en total transportløsning vil byer oppnå miljøvennlige kollektivtransportsystem, uten store kostbare investeringer. Satsingen inngår som del av Kristiansund kommunes Smart City satsing, der mer miljøvennlige og fleksible kollektivløsninger utgjør en viktig del. Resultatene som er oppnådd kan overføres og benyttes andre steder nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet og partnerne gjennom samarbeid med sjøfartsmyndighetene og andre prosjekter, for eksempel Smartere Transport Møre og ZAWAS, SIITS, og gjennom publiseringer er i gang med deling av viktig funn som vil bidra til raskere overføring av autonome løsninger til andre steder og bidra til å finne løsninger på problemer som ennå ikke er løst. Det er økende interesse for å etablere nye sjøveis forbindelser som alternativ til kostbare investeringer i broer og tunneler. På sikt kan det være god miljøpolitikk ikke minst om en oppnår bedre fleksibilitet og tilgjengelighet for tilbudene.

Prosjektet skal utvikle og realisere en passasjerferge tilrettelagt for autonom drift gjennom utvikling og bygging av ny Sundbåt i Kristiansund. Selve byggingen omfattes ikke av denne søknaden, men planen innebærer at Sundbåten skal være klar for idriftsettelse i 2022, og det omsøkte prosjektet vil omfatte test og oppfølging i oppstartsfasen. Resultatet vil gi grunnlag for reduserte utslipp samt fornying og etablering av nye samband basert på selvkjørende passasjerferger. Markedspotensialet for selvkjørende fergekonsepter tilpasset passasjertransport er meget stort, herunder et omfattende marked nasjonalt. Resultatene fra FoU-innsatsen som investeres i prosjektet vil gi vesentlige bidrag til kompetansen som kreves for overgang til selvkjørende fartøy med passasjerer. Prosjektet gjennomføres av et konsortium bestående av norske bedrifter med relevant kompetanse, i kompaniskap med norske FoU-miljø som innehar den nødvendige kompetanse til å løse de mange krevende problemstillingene prosjektet står overfor. En vellykket satsing også gi interessante kommersielle muligheter for deltakerne. Bare i Nord-Europa finnes et stort antall lignende fergestrekninger (ca 3000) som kan være et stort marked for lignende løsninger. I tillegg vil kompetansen og løsningene som utvikles kunne benyttes mot andre markedssegmenter. Regelverk og godkjenningsprosedyrer for denne type konsepter må utvikles underveis og i samspill med sjøfartsmyndighetene og godkjenningsinstitusjoner. Her vil det samarbeides med andre aktører som arbeider med samme problemstillinger.

Budsjettformål:

TRANSPORT-Transport 2025