Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende praksis i barnehage og skole.

Alternativ tittel: Collaboration on developing competence for inclusive practices in kindergarten and school

Tildelt: kr 6,8 mill.

Bakgrunnen for SUKIP-prosjektet var en erkjennelse av at barnehage og skole ikke møter alle barn og unge slik det er forventet ut fra lovverk og politiske føringer. Inkludering har vært et grunnleggende prinsipp for norsk barnehage og skole i mange tiår. Likevel er det fortsatt mange barn og unge som ikke opplever deltakelse, tilhørighet, medvirkning eller utbytte. For å bidra til utvikling av en mer inkluderende praksis har man lenge forsøkt å styrke PP-tjenestens rolle knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehage/skole. SUKIP har hatt fokus på samarbeidet mellom PPT og barnehage/skole. Gjennom lokalt forankrede innovasjoner har målet vært å utvikle en ny struktur for slikt samarbeid; hvordan det samarbeides, hvem som deltar, hva det samarbeides om, og hvordan samarbeidet er koplet til øvrig utviklingsarbeid og ordinære styringsstrukturer i barnehage/skole. Gjennom et fornyet samarbeid ønsket man samtidig å flytte kompetanse nærmere barna/elevene. SUKIP er gjennomført som en case-studie i to kommuner, med PPT, en barnehage og en skole i hver kommune som deltakere. I tråd med rådende prinsipper for kompetanseutvikling på sektoren har hver kommune gjennom en styringsgruppe vært ansvarlig for de valg som ble gjort i innovasjonsarbeidet. En kommunal prosjektleder i hver kommune har bidratt til å kontekstualisere forskernes innspill og sikre lokal forankring ved å koordinere kommunens prosjektarbeid og delta i forskergruppen. Innledningsvis ble det foretatt en kartlegging i hver kommune ved hjelp av dokumentanalyse, (gruppe)-intervjuer og spørreskjema til alle ansatte i deltakende enheter. Kartleggingen viste blant annet ulik forståelse av inkluderende praksis hos aktørene. Refleksjoner rundt resultater fra kartleggingen dannet grunnlag for styringsgruppenes valg og beslutninger i prosjektet. På denne bakgrunn ble det etablert en prosjektgruppe for hvert av fire innovasjonstiltak; ett knyttet til barnehage og ett til skole i hver kommune. Alle innovasjonstiltakene har bestått av ulike former for samarbeidsmøter, som dels har vært en videreutvikling av etablert samarbeid mellom PPT og barnehage/skole, og dels utprøving av helt nye samarbeidsformer, og har slik gitt et nyansert og variert erfaringsmateriale som på ulike måter både har videreutviklet og utfordret eksisterende samarbeid og kompetanse. Årene 20-21 har utgjort prosjektets innovasjonsfase. Det ble lagt vekt på et mest mulig likeverdig samarbeid mellom forskere og praktikere i tråd med nasjonale føringer for lokal kompetanseutvikling i sektoren. Forskerne har fulgt de fire innovasjonene tett ved å innta ulike roller som å 1) innhente ulike typer data og analysere disse, 2) delta i samarbeidsmøter, 3) spille inn refleksjonsspørsmål til prosjektgruppene og styringsgruppene på avtalte tidspunkt. Til tross for Covid-19-pandemi er prosjektet med få unntak gjennomført i tråd med planene. At en del aktiviteter, både samarbeidsmøter og intervjuer måtte foregå digitalt, har selvsagt hatt betydning, men prosjektet har likevel generert et rikholdig datamateriale med relevans utenom pandemitider. Datamaterialet er først analysert innenfor hvert innovasjonstiltak og aktuell kommune. Resultatene er drøftet med styringsgruppene og nedfelt i en egen rapport til hver kommune. Prosjekterfaringer på tvers av innovasjonstiltakene er formidlet i ulike sammenhenger nasjonalt og presentert på nordiske og europeiske konferanser. Ettersom kommunene nå er i gang med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, en satsing som samsvarer med SUKIP både i forhold til målsetting, kompetanseutviklingsstrategi og samarbeidsprofil, er hovedrapporten gjort tilgjengelig for både kommuner og UH-sektor gjennom en open-access-antologi (https://doi.org/https://doi.org/10.23865/noasp.186). Den ble lansert på et felles fagseminar for praktikere og forskere, og interessen for seminaret og antologien tyder på at erfaringene fra SUKIP-prosjektet oppfattes som relevante for både kommuner og UH-sektor. Arbeidet med å utnytte det omfattende datamaterialet til analyse og drøfting holder fram etter prosjektslutt med sikte på artikler internasjonalt. Prosjektet er støttet av FINNUT-programmet. Randaberg kommune har vært prosjekteier, mens NLA Høgskolen har ledet prosjektet på vegne av kommunen i samarbeid med forskere fra Universitetet i Stavanger og Statped. SUKIP har og rommet et eget PhD-prosjekt med fokus på hvordan lærere oppfatter inkluderingsbegrepet, hvilke dilemma de står overfor i arbeidet med inkludering i møte med utfordrende atferd og hva de selv beskriver som god støtte for å utvikle en inkluderende praksis. Videre er søkelyset satt på skolen som profesjonsfaglig fellesskap, og hvordan skolen internt og med ekstern støtte kan møte mangfoldet av elevatferd innenfor rammen av en inkluderende praksis. Prosjektet har en mixed-method tilnærming og har benyttet både intervju, observasjon og spørreskjema. Disputas finner trolig sted høsten 2023.

SUKIP-prosjektet har handlet om de voksne i nettverket rundt barna/elevene og deres samarbeid, med hovedfokus på samarbeid mellom barnehage/skole og PP-tjenesten. I begge kommunene er en ny infrastruktur for samarbeid utprøvd, og denne vil både bli videreført og videreutviklet og tatt i bruk i andre barnehager og skoler i kommunene etter prosjektslutt. Samarbeidet har involvert større deler av personalet i barnehage/skole, det har hatt hovedfokus på utvikling av det allmennpedagogiske tilbudet, og det er fulgt opp på ulike måter mellom de etablerte samarbeidsmøtene. Samarbeidsmøtene har i økende grad fungert som lærende møter, der man i et likeverdig samarbeid har reflektert over praksis med sikte på å ivareta alle barn/elever innenfor fellesskapet. Erfaringene fra prosjektet er at det tar tid å utvikle en slik kvalitet på samarbeidet. Deltakelse og oppfølging mellom møtene tilsier at samarbeidet kan få konkret betydning for det pedagogiske tilbudet til barna/elevene. Møtestrukturen er gjort bærekraftig ved at den er tilpasset barnehagens/skolens øvrige utviklingsarbeid og daglige virksomhet. PP-tjenestens kapasitet kan likevel utgjøre en kritisk faktor dersom denne formen for samarbeid skal utvides til alle kommunens barnehager/skoler. Gitt uendret kapasitet i PP-tjenesten betinger dette at etterspørselen etter sakkyndige vurderinger ifm spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning reduseres, noe som blant annet avhenger av en felles holdning blant alle aktørene om å ha hovedfokus på kvalitetsutvikling av det allmennpedagogiske tilbudet. Eventuelle langsiktige endringer utover prosjektkommunene er derfor av flere grunner usikkert. Men prosjekterfaringene knyttet til samarbeid mellom forskere og praktikere vil være verdifulle for kompetanse- og praksisutvikling innenfor Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Begge prosjektkommunene vil benytte erfaringene fra SUKIP i denne sammenheng, og forskerne vil gjøre tilsvarende i sitt samarbeid med andre kommuner innenfor lokalt utviklingsarbeid i tillegg til i undervisningssammenheng.

Innovasjonsprosjektets overordnede idé er etablering av et samarbeid mellom PPT og barnehage/skole og innad i barnehage/skole om utvikling av kompetanse for en inkluderende praksis. Målet er en allmennpedagogisk praksis som inkluderer hele barne- og elevmangfoldet i læringsfellesskapene på en bedre måte og reduserer behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Prosjektet omfatter to kommuner, og tar utgangspunkt i et pilotprosjekt i disse kommunene 2018-2019. Nyhetselementet i innovasjonen er primært etablering av en ny infrastruktur for samarbeid om pedagogisk praksis med sikte på utvikling av kompetanse for inkludering. Begrepet infrastruktur er hentet fra Jensen (2008) som skriver om infrastrukturer for profesjonsutvikling, forstått som regulering av samarbeidet mellom ulike aktører, et samarbeid som har et formål og en funksjon. Det handler altså om endringer i hvordan det samarbeides, hvem som deltar, hva det samarbeides om, og hvordan slikt samarbeid er koplet til øvrig utviklingsarbeid og ordinære styringsstrukturer i kommunene innen barnehage og skole. Innovasjonen utfordrer den institusjonaliserte sakkyndighetskunnskapen og kan åpne for å se PPTs individ- og systemarbeid som to sider av samme sak. Det er dermed potensial for omfattende endringer i både bruken og utviklingen av kommunens kompetanse. Gjennom et fornyet og utvidet samarbeid kan man samtidig flytte kompetanse nærmere barna/elevene, noe som nettopp er pekt på som en nødvendig endring. Endringen er imidlertid sårbar ettersom det er mange ulike interesser som kan trekke i ulike retninger. Forskergruppen vil derfor følge innovasjonen både når det gjelder prosess og produkt for å støtte kommunen i en tilnærming som kan føre endringsarbeidet i ønsket retning. Spesielt blir dette nødvendig dersom man skal kunne innovere i den grunnleggende og etablerte infrastrukturen for samarbeid som gjelder hele kommunen og preger samarbeidet både mellom nivåene og innad i enhetene.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder