Neurocognitive dynamics of word learning in developmental language disorder

Prosjektet består av flere delstudier. Den første studien ser på foreldres vurderinger av språket og kommunikasjonen til sine barn gjennom foreldrerapporter. Vi ønsker å forstå om strukturen i de ulike ferdighetene foreldre rapporterer (f.eks. språk, tale og sosiale kommunikasjonsferdigheter) skiller seg mellom barn med de laveste språkskårene og barn med mer typisk språkutvikling. Resultatene fra denne studien vil utgjøre en del av grunnlaget for de påfølgende empiriske studiene. De empiriske studiene bygger på et digitalt ordlæringsverktøy. I et tidligere forskningsprosjekt utviklet vi en originalversjon av dette verktøyet, der elevene arbeidet individuelt. Vi fant at verktøyet var effektivt for å lære elever morfologi, altså de minste betydningsbærende elementene i språket (for eksempel ‘sam’ i samarbeide og ‘ist’ i gitarist), og at det styrket elevenes ordkunnskap. I dette prosjektet utvikler vi to nye versjoner av verktøyet for å teste hypoteser om hvordan elever med språkforstyrrelser lærer mest effektivt. Begge versjonene vil legge opp til samarbeid mellom to spillere, men i den ene versjonen vil samarbeidet være mellom to elever, mens den andre vil være mellom en elev og en voksen. I den første empiriske studien undersøker vi om barn med lave språkskårer har større læringsutbytte av å jobbe sammen med andre elever i flerspillerversjonen av verktøyet, sammenlignet med å jobbe individuelt. I den andre empiriske studien vil elevene jobbe sammen med en voksen. Vi vil undersøke effekten av å inkludere oppgaver som fokuserer på å gjenkalle målordene i tillegg til oppgaver som fokuserer på forståelse av ordene. I tillegg vil vi studere hjerneaktiviteten for å identifisere hvilke aspekter av språkprosesseringen som påvirkes av undervisningen, siden denne innsikten kan brukes til å forbedre tiltaket ytterligere. Hovedutbyttet av prosjektet vil være konkrete anbefalinger om hvordan vi mest effektivt kan støtte barn med språkforstyrrelser i å lære nye ord. Studien av hjerneaktivitet vil også gi oss en bedre forståelse av læringsmekanismene som påvirkes av undervisningen. Resultatene vil danne grunnlaget for utvikling av nye undervisningsprogrammer som senere kan testes i større studier.

Developmental language disorder (DLD) is one of the most common developmental disorders, affecting approximately 7% of children. Current treatments for DLD fall short in efficacy and efficiency. This project aims to identify treatment parameters that maximize word learning for children with DLD. Moreover, to understand the mechanisms that underlie possible treatment effects, the project will use electrophysiology to pinpoint which aspects of the language processing that are affected by these treatments. The treatments will be delivered through an app-based approach where children and educators can work together. The training will focus on different types of recall practice and instruction about the smallest meaning-bearing elements of language, morphemes. R & D challenges involve 1) obtaining reliable electrophysiological data from relatively young children and 2) possible dropout as children are required to undergo testing at several time points. These risks are minimized by the fact that the research team has extensive experience performing electrophysiological studies with children even younger than the participants in the present study, and the American partners have carried out several long-term treatment studies with young children requiring assessments at several time points. The main anticipated potential is that the project will offer concrete directions for treatment of DLD. The results are expected to spur development of new treatment designs that can be tested in randomized controlled trials.