2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2010

2009

2008

Olje- og energidepar

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Ukjent

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Vestland

Rogaland

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

SFF/SFI/FME

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Frankrike

Canada

Luxembourg

Nederland

Storbritannia

Sverige

Tyskland

Ungarn

Østerrike

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskningssenter

Forskningsinfrastruktur

Energi

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Miljøteknologi

Klimarelevant forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Nanoteknologi/avanserte materialer

Kutt i utslipp av klimagasser

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Tjenesterettet FoU

Nordområdene

Polar

Bioteknologi

Utviklingsarbeid

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Food security of Africa’s growing population strongly depends on closing the yield gap for cash crops like maize. This can be achieved by increasing the input of N and P fertilizers and applying artificial irrigation, which, however, could substantially increase greenhouse gas (GHG) emissions. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. This project aims to evaluate whether selected plant growth promoting bacteria (PGPB) isolated from agricultural environments in SA and Cameroon can mitigate the negative effects of chemical fertilizers and strengthen drought survival of maize in degraded sub-Saharan soils. Known and newly isolated PGPB will be characterized and grown before testing them in pot and field experiments in SA and Cameroon. Better plant health can improve nitrogen uptake and thereby reduce nitrous oxide (N2O) emissions while improving soil quality by allocating more organic carbon through increased root and litter input. The project aims to establish an empirical link between the use of PGBP, reduced GHG emissions and improved soil quality by measuring GHG emissions and soil chemistry in pot and field experiments in SA and Cameroon. For this, the Norwegian partner will provide equipment and know-how in GHG flus measurements and train local staff and students. Analyses of GHG will be carried out, among others, in the newly established GHG laboratory at the Wondo Genet College of Forestry and National Resources, University Hawassa, Ethiopia, under supervision of the Norwegian partner. The overall aim of the project is to contribute to developing novel, nature-based solutions to a sustainable intensivation of sub-Saharan crop production. If successful, inoculation approaches can be adapted and extended to Norwegian crop production, where inoculation experiments with N2O reducing bacteria are underway.

Agriculture is a major sources of greenhouse gases (GHG). In Sub-Saharan Africa (SSA), rapid population growth and land scarcity call for increased productivity to ensure food security. Intensification drives farmers’ reliance on inorganic fertilizer which results in increased emissions of GFGs such as nitrous oxide (N2O). Moreover, climate change is predicted to lead to extended periods of drought, further increasing the need for chemical fertilizers. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. One promising approach is the use of plant growth promoting bacteria (PGPB), particularly rhizospheric actinobacteria. Actinobacteria enhance soil quality by increasing the bioavailability of key nutrients, improve soil fertility and inhibit plant pathogens. Additionally, they produce compounds which may alleviate abiotic stress in plants. Maize is an important staple food in SSA where it accounts for 40% of cereal production. We will evaluate whether selected PGPB isolated from natural environments in SA and Cameroon can alleviate negative effects of droughts in chemically fertilized maize. Bacteria with demonstrated bioactivities associated with plant growth promotion e.g. N fixation, P solubilization, biosurfactant and siderophore production, will be formulated into bacterial inoculums and tested in maize exposed to drought stress. We will also investigate whether applying these inoculums reduces GHG emissions by enhancing fertiliser uptake by the crop. Plant-microbe interactions will be studied using molecular techniques such as whole genome sequencing and transcriptomics to confirm the bacteria’s role in the observed phenotype. Bacterial strains will be selected for the isolation and characterization of selected bioactives, and for patenting of novel compounds. The project presents a novel approach towards developing feasible strategies to help achieve climate neutrality in agri-food systems in Africa.

Harnessing African Microbial Diversity to mitigate Green House Gas emissions in maize production

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Meat Inspector - An instrument for detecting meat quality and defects

Hyppigheten av forekomst av flom og tørke vil sannsynligvis øke på grunn av klimaendringer. Flomstørrelsen vil øke betydelig i de fleste deler av Europa, selv for områder der årlig nedbør forventes å avta, som følge av en mer intens hydrologisk syklus. Motstandsdyktig landskap er nødvendig for å redusere negative effekter av flom og tørke og beskytte samfunnet. Det er utviklet ulike tiltak for å hindre negative effekter av flom og tørke, men problemene er vedvarende og forventes å forverres i fremtiden. I økende grad blir ikke-strukturelle tiltak, som naturbaserte løsninger (NBS), anerkjent som potensielle løsninger for dette formålet, og utfyller strukturelle løsninger. For å planlegge NBS-tiltak er det viktig å inkludere lokale interessenter i prosessen. Interessenter har viktig innsikt i å gjennomføre tiltak fra et sosialt og økonomisk perspektiv. Videre kan utforming og definering av tiltak i samarbeid med interessenter forbedre kommunikasjonen og takler institusjonelle, kunnskapsmessige og andre barrierer for å implementere tiltak. Det overordnede målet med LandEX er å forbedre landskapets motstandsdyktighet mot hydroklimatiske ekstremer (flom og tørke), ved å optimalisere en rekke tilpasningstiltak i landskapet. Prosjektet foreslår å oppnå dette ved å anvende hydrologiske modeller og ved å utforme scenarier i nært samarbeid med lokale interessenter. Gjennom disse målene og relaterte resultater, forventes LandEX å bidra til å redusere negative effekter av flom og tørke på samfunnet, ved å hjelpe vannforvaltere med å utforme effektive landskaps scenarier i samarbeid med grunneiere.

LandEX aims to improve landscape resilience to hydroclimatic extremes – both floods and droughts – by spatially optimising a suite of adaptation measures in the landscape. Knowledge gaps addressed by LandEX include: (i) how different NBS measures can increase water retention in the landscape and, thus, mitigate floods and droughts at the same time; (ii) how their spatial location determines their effectiveness at the landscape level, and (iii) potential synergies between a network of different measures distributed throughout the landscape. LandEX uses the concept of hydrological connectivity to design spatially-explicit adaptation scenarios which retain water from wet periods to be available during dry periods. The approach is tested in 5 study areas in northern and southern Europe. LandEX works closely with local and regional stakeholders, as it is crucial to co-design such adaptation scenarios to ensure their feasibility and adoption and to incorporate them into regional spatial planning. LandEX aims to achieve the objectives, addressed in 5 specific Work Packages: WP1: Investigate in each study area the current hotspots for flood and drought occurrence and how existing mitigation measures perform. WP2: Co-design spatial adaptation scenarios of feasible and potentially effective suites of measures in the landscape. WP3: Quantify the effectiveness of the adaptation scenarios using spatially explicit hydrological models. WP4: Develop a tool to support managers in optimising landscape resilience and to visualize scenario outcomes through an online map interface. WP5: Stimulate co-learning between the 5 study areas by enabling exchange of experiences with different sets of innovative adaptation measures. LandEX consortium partners have great experience with floods and droughts, mitigation measures, including NBS, hydrological modelling and stakeholders participation in projects. In addition, consortium partners have collaborated in earlier and ongoing projects.

Improving Landscape resilience by integrating measures to adapt and mitigate hydrological EXtremes

Europa står overfor et stort problem med å skaffe nok protein. Dette skyldes at vi ikke produserer nok proteiner til å møte den økende globale etterspørselen. Å ikke ha nok protein påvirker både maten vi spiser, fôret vi gir til dyr og tingene vi lager. En måte å løse dette problemet på er å finne nye kilder til protein som vi kan bruke. Ved å finne ulike typer protein, kan vi sørge for at vi har nok til ulike formål. For eksempel er fôrindustrien sterkt avhengig av protein fra andre steder utenfor Europa. Men dette er ikke bærekraftig i det lange løp.
Det er her DARE2CYCLE-prosjektet kommer inn i bildet. DARE2CYCLE er et internasjonalt prosjekt som har som mål å løse proteinproblemet i Europa og Norge på en smart måte. Prosjektet vil skape et nytt system der vi kan resirkulere kumøkk og sidestrømer fra melkeproduksjon og gjøre det om til noe nyttig: protein. Dette proteinet kan brukes i mat, fôr eller andre produkter, som emballasjematerialer. I DARE2CYCLE-prosjektet vil forskere fra Norge sammen med det norske meieriselskapet TINE for første gang utvikle en robust fermentering prosess for å gjøre næringsstoffer utvunnet fra kumøkk og sideprodukter fra melkeproduksjonen  til høykvalitets sopprotein. Dette proteinet kan deretter brukes til å lage alle slags ting, fra fôr til emballasjematerialer.
Ved å gjøre dette, vil DARE2CYCLE-prosjektet bidra til at Europa og Norge har nok protein på lang sikt, samtidig som de gjør den norske meieriindustrien mer bærekraftig.

DARE2CYCLE project will develop a novel biorefinery platform combining the recovery of carbon and nutrients from excess dairy side streams, waste milk and dairy manure with their upcycling into microbial protein (MP) to be used as
alternative feed and food protein additives as well as building block for protein-based bioplastics to be used in food packaging applications. The DARE2CYCLE platform will target high product yields and quality while optimizing energy- and resource-efficiency to reduce GHG emissions and maximize profitability in crucially important agri-food sectors.
 DARE2CYCLE project will investigate, develop and integrate a series of innovative processes. In addition, the DARE2CYCLE platform will be systematically evaluated and improved by using computational experiments  to explore the most promising system-level solutions. Finally, the integration of life cycle and techno-economic assessment and the engagement of pre- and post-farm gate stakeholders across the European dairy industry will ensure balanced and positive impacts across all dimensions of sustainability. Ultimately, by following a holistic system approach, the DARE2CYCLE project will demonstrate the production of sustainable and locally sourced alternative proteins directly from typically overabundant dairy waste and residues through energy-efficient, cost-competitive and cross-contamination safe recovery, upcycling and valorisation processes. DARE2CYCLE is highly ambitious project and to accomplish its main objectives, a complementary consortium of research and industry partners from five countries across Europe covering whole value chain was brought together.

DAiry Waste and REsidues upCYCLing into Microbial ProtEin

Midlene fra KUNNSKAPSGRLAG-Kunnskapsgrunnlag fordelt på år

Midlene fra KUNNSKAPSGRLAG-Kunnskapsgrunnlag fordelt på fylker

Midlene fra KUNNSKAPSGRLAG-Kunnskapsgrunnlag fordelt på fagområde

Forsker

FoU-statistikk - SSB

For å møte de store helseutfordringene Norge og verden står overfor, trengs det stadig mer, bedre, og raskere kunnskapsbaserte vurderinger og råd. Disse vurderingene og rådene etterlyses av helse-, omsorgs- og velferdstjenesten, helseforvaltningen, og befolkningen. Med begrensede ressurser til å utarbeide slike vurderinger og råd, er en mer effektiv utarbeidelse av kunnskapsbaserte vurderinger og råd en viktig del av løsningen. 

Dette søker Folkehelseinstituttet (FHI) å oppnå gjennom et prosjekt for å utvikle, teste, og evaluere en ny prosess for kunnskapsbasert vurdering og rådgiving som tar i bruk kunstig intelligens (KI). I tillegg til å effektivisere dagens arbeidsflyt ved FHI, ønsker prosjektet å bidra til fremtidig innovasjon i offentlig sektor. 

For å realisere dette målet, er tverrfaglig samarbeid nøkkelen. FHI bidrar med fagkompetanse på folkehelse, omfattende erfaring med utarbeidelse av kunnskapsbaserte vurderinger og råd, og erfaring med prosessforbedring ved blant annet bruk av maskinlæring. Universitetet i Agder (UiA) bidrar med spisskompetanse på KI og vil lede utviklingen av de nødvendige KI-verktøyene, mens Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) vil sikre en effektiv integrasjon av teknologi og organisasjonsstruktur. Kristiansand kommune vil representere de kommunale og nasjonale brukerne av FHIs kunnskapsbaserte vurderinger og råd, og sørge for at innovasjonen møter både dagens og fremtidens helseutfordringer. 

Et vellykket prosjekt vil føre til at tjenesteytere, forvaltningen, og befolkningen blir bedre rustet til å håndtere folkehelseutfordringer - både i hverdagen og under kriser. 

Innovasjonen vil kunne bidra til en fremtid hvor teknologi og menneskelig ekspertise sammen bidrar til å møte våre mest presserende helseutfordringer.

For å møte de store helseutfordringene Norge og verden står overfor trengs det stadig mer, bedre og raskere kunnskapsbaserte vurderinger og råd. Slike vurderinger og råd etterspørres av helse-, omsorgs- og velferdstjenesten, helseforvaltningen og befolkningen. Ressursene for å utarbeide kunnskapsbaserte vurderinger og råd er imidlertid svært knappe. Løsningen er å utarbeide kunnskapsbaserte vurderinger og råd langt mer effektivt enn i dag. I dette prosjektet vil vi utvikle, teste og evaluere en ny prosess for kunnskapsbasert vurdering og rådgiving ved bruk av kunstig intelligens (KI) ved Folkehelseinstituttet (FHI). I tillegg vil vi frembringe ny kunnskap som kan bidra til fremtidig innovasjon i store deler av offentlig sektor. Vi vi vil få til dette ved integrere svært ulik ekspertise. FHI vil bidra med ledende fagkompetanse på folkehelse, stor erfaring med utarbeidelse av kunnskapsbaserte vurderinger og råd, og erfaring med prosessforbedring ved bruk av maskinlæring og andre avanserte verktøy. Universitetet i Agder (UiA) vil bidra med ledende ekspertise på KI og lede utviklingen av KI-verktøy. Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) vil bidra med ledende ekspertise på innovasjonsledelse og sikre det avgjørende samspillet mellom teknologi og organisasjon. Kristiansand kommune vil stå i spissen for kommunale og nasjonale brukere av FHIs kunnskapsbaserte vurderinger og råd, og de vil sikre at innovasjonen gjør disse brukerne bedre i stand til å møte dagens og fremtidens helseutfordringer. Innovasjonen i form av ny KI-drevet prosess vil gjøre utarbeidelsen av kunnskapsbaserte vurderinger og råd ved FHI mer effektiv. Det vil gi tjenesten, forvaltningen og befolkningen mer, bedre, raskere kunnskapsbaserte vurderinger og råd. De vil da bli bedre i stand til å møte dagens og fremtidens utfordringer innen folkehelse - til hverdags og under kriser.

Ny prosess for kunnskapsbasert vurdering og rådgiving ved bruk av kunstig intelligens ved Folkehelseinstituttet

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

KUNNSKAPSGRLAG-Kunnskapsgrunnlag

FoU-statistikk - SSB

Tildelt: kr 22,6 mill.

Budsjettformål:

KUNNSKAPSGRLAG-Kunnskapsgrunnlag

Finansieringskilder

Temaer og emner