2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

Vestland

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Sverige

Australia

Nederland

Storbritannia

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Kjønnsperspektiver i forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Velferd

Internasjonalisering

Bioteknologi

Arbeid

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Delportefølje Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Delportefølje Kvalitet

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Bukspyttkjertelkreft har den laveste overlevelsesraten blant vanlige kreftformer og står for 5% av alle kreft-relaterte dødsfall. Eksisterende cellegift og målrettede medikamenter har en responsrate på under 25%. Det er dermed et stort behov for nye metoder for å prioritere virkningsfulle behandlinger for individuelle pasienter.

Funksjonell presisjonsmedisin er en slik metode, her utviklet i form av en såkalt in vitro diagnostisk (IVD) test. Testen er basert på dyrking av pasientens egne kreftceller med påfølgende analyse av respons på klinisk relevante legemidler og kombinasjoner av legemidler. Resultatene mates inn i en unik nomineringsalgoritme som genererer en personlig diagnostisk rapport. Legen bruker rapporten til å tilpasse påfølgende legemiddelbehandling. Denne tilnærmingen har potensiale til å dramatisk øke andelen pasienter med bukspyttkjertelkreft som kan dra nytte av tilgjengelige kreftlegemidler og samtidig redusere de omfattende kostnadene relatert til unødvendige bivirkninger.

Bukspyttkjertelkreft kjennetegnes av høy infiltrasjon av såkalte kreft-assosierte fibroblaster (CAFs). Disse cellene begrenser legemiddelpenetrasjon og fremmer legemiddelresistens. I dette tverrfaglige prosjektet vil Oncosyne og samarbeidspartnere kombinere eksisterende teknologiplattform med en dedikert organ-på-en-brikke ("organ-on-a-chip") modul for å teste innvirkningen av svulstmikromiljøet på legemiddelaktivitet.

Den kliniske gjennomførbarheten og nytten av metoden er usikker og vil bli undersøkt nærmere gjennom en klinisk studie. Her vil IVD-testen bli brukt til å veilede legemiddelbehandling for pasienter med metastatisk bukspyttkjertelkreft resistent mot standardbehandling.

Pancreatic cancer has the lowest survival rate among major cancers and yearly accounts for nearly 500,000 (5% of total) cancer deaths worldwide. Available chemotherapies and targeted therapies have response rates below 25% creating an urgent need for new therapies and methods that can select effective therapies for individual patients. 

The innovation is a new in vitro diagnostic (IVD) test for selecting the most effective drug therapy for individual pancreatic cancer patients. The IVD is based on drug screening of the patient’s own living cancer cells and performs a unique analysis of the cells’ response to a range of clinically relevant drugs and drug combinations. The results are fed into a nomination algorithm that generates a personalized diagnostic report. The treating physician uses the report to tailor subsequent drug regimens. This approach has the potential to dramatically increase the number of pancreatic cancer patients benefiting from anti-cancer drug therapies and reduce the costs from unnecessary side effects.  

Pancreas cancer is characterized by high infiltration of cancer-associated fibroblasts (CAFs) limiting drug penetration and promoting drug resistance. In this interdisciplinary project Oncosyne and partners will leverage the core technology platform and develop a dedicated organ-on-a-chip co-culture module to evaluate the impact of the tumor microenvironment on drug activity.  

The clinical feasibility and utility of the method is uncertain and will be addressed in an exploratory interventional, open-label, randomized control trial. Here, the IVD test will be used to guide drug treatment for patients with metastatic pancreas cancer refractory to 1st line standard-of-care therapy. The study will employ end-to-end standardized and scalable assay conditions to facilitate transfer into clinical routine if successful.

Clinical feasibility of in vitro diagnostic drug testing for pancreatic cancer

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Forretningsutvikler

The overall objective of phase 1 of the innovation project is to manufacture and test
market the SENSAR MARINE Base System, and to pave the way for our man-overboard innovation. In addition, we will refine our business plan and further solidify our IPR and legal aspects.

Søknad til søknadsskriving med tittel:
Smart security for you and your boat

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Seksuelle overgrep mot kvinner er et stort folkehelseproblem. Vi vet at seksuelle overgrep er svært utbredt, og at overgrep medfører vesentlige helseproblemer/helseplager for mange utsatte. Likevel er det stor mangel på kunnskap om psykisk helse hos overgrepsutsatte. RESPOND vil frembringe ny innsikt i hvilke forhold og hva slags helsetjenester som fremmer god helse hos de som utsettes for overgrep og har oppsøkt et overgrepsmottak. Målet er derfor at RESPOND skal føre til bedre helsetjenester og bedre helse etter overgrep.
RESPOND vil søke å besvare tre forskningsspørsmål: 1) Hva er de viktigste betingelsene for psykiske helseplager og symptomlette i løpet av det første året etter et seksuelt overgrep? 2) Hvordan påvirker det sosiale miljøet spesifikke tankemønstre som vi vet er forbundet med psykisk uhelse? 3) Hvordan opplever de utsatte møtet med overgrepsmottaket, og hvilken betydning har eventuelt dette møtet for helseplager i den akutte fasen og i løpet av det første året?
Forskerne i prosjektet samarbeider med overgrepsmottak over hele landet i gjennomføringen av studien. Pasienter ved overgrepsmottakene vil bli spurt om de ønsker å delta, og de som samtykker vil bli kontaktet fire ganger: 2-3 uker etter overgrepet, etter 3 måneder, etter 6 måneder og etter ett år.
I RESPOND samarbeider forskerne med personer som selv har vært utsatt, og med fagpersoner som jobber med å hjelpe utsatte, slik som overgrepsmottak, DIXI og NOK-sentre. I tillegg til teoriutvikling vil RESPOND søke å legge et faglig grunnlag for utvikling av nasjonale retningslinjer for psykososial støtte etter overgrep og formidle ny kunnskap til allmennheten, til utsatte og til pårørende. Vi vil også arrangere en nasjonal konferanse for å fremme dialogen mellom alle relevante aktører, slik som beslutningstagere, politiet, rettsvesenet, støttesentre, helsevesenet og representanter for personer som har opplevd overgrep.

Sexual assault is highly prevalent among women in our society and constitutes a major challenge to public health. The primary aim of this study is to improve mental health and wellbeing in victims of sexual assault. We have three research objectives: (I) To understand mental health development in sexual assault care center patients over the first-year post-assault and identify vulnerability factors for mental health problems. (II) To acquire knowledge of how the social environment influences individual thought processes in a way that can promote a resilient or a negative mental health development. (III) To understand how sexual assault care center practices influence patients’ experiences with psycho-social care and potentially impact mental health. These objectives correspond to the following knowledge gaps: (1) The influential resilience model for human adaptation to extreme stress seems to fit sexual assault victims poorly. There is a lack of knowledge about risk factor for mental health problems in this patient group. (2) The role of responses from social network for maladaptive thinking and mental health problems is unknown. (3) Little is known about how the psychosocial services at the sexual assault care centers affect patients’ experiences and their mental health. RESPOND builds on a national multicenter observational cohort study that recruits patients from sexual assault care centers. The design is longitudinal with repeated measurements at four waves. RESPOND will have close communication with each participating sexual assault care center and with our user panel to adapt to potential challenges and discuss interpretations and implications of results. Our research group with cooperating partners represent unique expertise regarding sexual assault, mental health, social interaction, cognition, and psychosocial interventions.

Responding to Mental Health Problems in Victims of Sexual Assault

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Demens med Lewylegemer (DLB) er vanskelig å diagnostisere, spesielt hos kvinner, og en ny helgenom assosiasjonsstudie kan forklare hvorfor det er slik: Kvinner og menn har ulike genetiske forbindelser til sykdommen. Dette kan forklare hvorfor DLB er sjeldnere hos kvinner og hvorfor sykdommmen hos kvinner har et klinisk uttrykk som ligner mer på Alzheimers sykdom slik at sjansen for å feildiagnostisere DLB hos kvinner som Alzheimers sykdom øker. Det er vanlig med underdiagnostisering og feildiagnostisering hos personer som lever med DLB, spesielt hos kvinner, og klinikere trenger derfor objektive biologiske markører som kan hjelpe dem ved tidlig diagnostikk av DLB. I dette prosjektet vil vi undersøke effekter fra ulike risikogener ved DLB på nye biologiske markører i blod og ryggmargsvæske hos kvinner sammenlignet med hos menn og deretter forsøke å identifisere kjønns forskjeller i behandlingseffekten hos personer med DLB som behandles med ambroksol i en klinisk legemiddelstudie.

Dementia with Lewy Bodies (DLB) is difficult to diagnose, particularly in women, and our new DLB genome-wide association study (GWAS) may explain why this is true; Males and females have different signatures of genetic risk for DLB. Notably, APOE was the only significant genetic hit for women diagnosed with DLB whilst the known PD-risk loci at SNCA and GBA increased the risk of DLB only in males. This may explain why DLB is less prevalent in woman and presents with a more AD-like clinical profile, thus making DLB in woman more likely to be mis-diagnosed as AD clinically. 
Early misdiagnosis and non-diagnosis are common, especially in women, and clinicians need objective biomarkers to support their initial DLB diagnosis. 

We have validated genetic sex-specific differences in DLB by executing a new, larger GWAS. We will extend this to understand the impact of these differences on disease severity and progression. To understand how the sex-specific genetic signatures impact disease risk, we will use a panel of cutting-edge biofluid biomarkers to assess how SNCA variants impact misfolded and aggregated forms of alpha-synuclein, how GBA variants impact GCase (dys)function, and how ApoE variants reflect Alzheimer’s disease co-pathology in DLB with a particular focus on woman. 

These data will be combined to update current thinking on sex-specific protocols for the diagnosis of DLB and to combat the unacceptable rates of misdiagnosis of women with DLB. We will identify possible sex-specific responses to treatment of Ambroxol in DLB in the ANeED Study.

For this call we apply for funding to perform the science work and costs related to the new biomarkers defined above with a particular focus on woman. We expect to find new biomarkers for diagnosing DLB with higher precision in woman than the clinical diagnostic workup we rely on today.

Dementia with Lewy bodies in women: combating misdiagnosis through sex-specific biomarkers of disease risk and progression

Myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) er en invalidiserende sykdom som vanligvis oppstår etter en infeksjon, i noen tilfeller også hos pasienter med senvirkninger etter COVID-19 (Long-COVID). Sykdomsmekanismen er fortsatt ukjent, og vi mangler biomarkører og effektive behandlinger. Det finnes imidlertid et økende antall forskningsrapporter som dokumenterer biologiske endringer hos ME/CFS pasienter, og nyere funn tyder på at begrensninger i blodtilførselen kan være en viktig faktor. Basert på disse funnene har vi en hypotese om at vevshypoksi på grunn av nedsatt blodsirkulasjon i små blodårer forstyrrer cellenes energimetabolisme hos pasientene. For å teste denne hypotesen vil vi analysere biokjemiske signaturer for hypoksi i blodprøver fra ME/CFS- og Long-COVID-pasienter, som er tatt i hvile eller under fysisk test. Vi vil også se på endringer i blod- og blodkarceller og små partikler som de kan frigjøre, noe som kan avsløre nye detaljer om sykdomsmekanismen. Prosjektet vårt har som mål å forfølge mekanismene bak ME/CFS gjennom hypotesedrevne undersøkelser i pasientprøver og laboratoriestudier, ved hjelp av nye tilnærminger. Vi vil søke etter indikasjoner på nedsatt mikrosirkulasjon og vevshypoksi som kan utløses på en anstrengelsesavhengig måte. Vi vil adressere forskningsspørsmål knyttet til mekanismer i blod og blodårer som kan være ansvarlige for nedsatt vevsperfusjon. Dette vil også omfatte mekanismer som kan knytte nedsatt mikrosirkulasjon til spesifikke endringer i immunsystemet. Funnene vil kunne gi ny innsikt i mekanismene bak ME/CFS og Long-COVID, avdekke nye retninger for fremtidig forskning, og gi nye muligheter for utvikling av biomarkører og behandling. Prosjektet vil innebære samarbeid med ledende forskere med komplementær ekspertise og ressurser på området.

Myalgic Encephalomyelitis/ Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS) is a debilitating disease with a systemic clinical picture. A significant proportion of Long-COVID patients develop ME/CFS-like symptoms. There is no standardized treatment and the cost to society is high. A deeper understanding of the biological disease mechanisms and the establishment of scientifically based approaches to target them are needed to address this major health challenge. There is increasing evidence that the blood supply to tissues in ME/CFS patients is poorly regulated. Based on published and preliminary data, we hypothesize that tissue hypoxia due to impaired microcirculation is a key element that disrupts cellular energy metabolism in patients. To address this, we will analyze extracellular ATP and other biochemical signatures of hypoxia in the blood of ME/CFS and Long-COVID patients collected at rest and during exercise testing. We will also investigate changes in circulating endothelial microparticles, erythrocytes, and neutrophils, as possible novel mediators of the pathomechanism. We will pursue the mechanisms involved through hypothesis-driven approaches in patient samples and laboratory studies, using beyond state-of-the-art approaches. We will test the following hypotheses: (1) Impaired microcirculation and tissue hypoxia play a role in ME/CFS, in an exertion-dependent manner; (2) Endothelial dysfunction and erythrocyte alterations contribute to impaired microcirculation in ME/CFS; and (3) Altered neutrophil activity is associated with impaired microcirculation in ME/CFS. The results will provide new insights into the mechanism of ME/CFS and Long-COVID, identify new avenues for future research, and uncover possible opportunities for clinical translation. The project will involve collaboration with leading scientists with complementary expertise and resources in the field.

Impaired microcirculation and tissue hypoxia as a possible mechanism in ME/CFS

Det er om lag 55 000 kvinner som føder barn hvert år i Norge, og i dag benyttes en retningslinje for overvåking i fødsel og vurdering av fremgang i alle fødsler som er basert på forskning fra 1950 tallet.
I 2020 presenterte WHO (Verdens helseorganisasjon) en ny retningslinje for å vurdere og overvåke fødsel og som også inkluderer kvinnenes rett til samvalg og informert samtykke for intervensjoner og behandling. Denne retningslinjen kalles The Labour Care Guide( LCG) og er nå det anbefalte verktøyet å bruke for overvåking av fødsel internasjonalt.
I Norge har vi ennå ikke innført LCG og det er ønskelig å undersøke effekten av LCG i et forskningsprosjekt før retningslinjen innføres nasjonalt, dette for å kunne levere en evidensbasert og tilpasset omsorg til alle kvinner. Fram til nå er det ikke publisert kliniske studier som sammenligner effekten av LCG og tidligere retningslinjer, så det er stor interesse for prosjektet både nasjonalt og internasjonalt.
Studien vil organiseres på 10 sykehus i Norge og inkludere omtrent 22 000 kvinner. Studien har stort potensiale til å kunne avdekke eventuelle forskjeller i behandling og utkomme hos mor og barn. Forskning på effekten av LCG vil kunne bidra til bedre helse for kvinner.
Studien vil avdekke hvordan LCG kan forbedre fødselsomsorgen med bedre beslutningstaking,  forhindre både over- og under-behandling i fødsel, forhindre komplikasjoner og dermed en generelt forbedret fødselsopplevelse som vil være en fornuftig investering i kvinners og barns helse.

Appropriate and timely care during birth is critical to the survival and health of women and babies. A partograph is designed to record observations during birth and to alert midwives and obstetricians to deviations in maternal or fetal well-being and labour progress. The choice of partograph directly impacts intervention rates. If midwives and obstetricians are alerted too late, unwanted birth outcomes may be the consequence. If midwives and obstetricians are alerted too early, unnecessary interventions and unwanted complications may follow. 
In 2020 the WHO presented the Labour Care Guide (LCG) as the recommended tool for monitoring birth and assessing progression and to be used in all settings globally and is rolled out internationally. The usability and feasibility of the LCG has been tested in health facilities in South America, Asia, and Africa, but has not been evaluated in high-income settings. Possible advantages in Norway and countries with similar health-, social-, and economic systems are yet unknown and need to be explored before implement a new progression tool in labour care. Implementing the LCG as a new guideline for monitoring birth is a comprehensive operation for economy, institutions, systems and individuals. Such an implementation should be evidence based. Hence, this trial is crucial to form the foundation of knowledge for the decision of an eventual implementation of the LCG. The NOR WHO LCG Trial will be conducted through an established network working towards increasing standards of care in Norway. The robust research environment with broad experience in conducting large randomized controlled trials will secure a thorough implementation of the trial. The guideline for birth care by the Norwegian Association of Obstetrics and Gynecology will lean on the evidence provided by this trial to tailor the LCG to meet the needs in Norway prior to a national enrollment.

The Norwegian WHO Labour Care Guide trial: a stepped wedge multicentre cluster randomised trial for safety and wellbeing in labour

Langvarige underlivssmerter kan ramme både kvinner og menn, så vel unge som eldre. Personer med kroniske underlivssmerter kan ha ulike somatiske og psykososiale helseplager. Selv om kunnskapshullene er store, tyder data på at 5-10% rammes av slike plager. Vi vet også at mange går rundt med kroniske underlivssmerter uten å få hjelp, og uten at det gjøres en god klinisk utredning. Det er derfor stort behov for økt kunnskap, men også fokus og status for denne pasientgruppen.
Denne studien skal finne forekomsten av kroniske underlivssmerter i Norge, om forekomsten er lik mellom kvinner og menn, om den varierer mellom ung og gammel, og hvordan kvinners overgangsalder eventuelt påvirker risiko. Studien skal utvikle bedre metoder for å kartlegge smertetilstanden hos kvinner, både ved bruk av et digitalt smertekart (GRIP –The Graphical Index of Pain) og gjennom målrettet klinisk undersøkelse av muskulatur og organer i underlivet. Vi vil også undersøke om de som lever med langvarige underlivssmerter har økt smertefølsomhet lokalt i underlivet og generelt i kroppen. Vi vil hovedsakelig ta utgangspunkt i data som allerede er innsamlet i flere norske befolkningsundersøkelser. 
I samarbeid med NAV ønsker vi å få bedre kunnskap om hvordan slike plager påvirker livskvalitet hos den enkelte og arbeidshelse i samfunnet. Mennesker som lever med langvarige smerter, har økt risiko for både korttids- og langtidsfravær fra jobb. 
Pasientens egen stemme er også veldig viktig. Gjennom videoopptak og kvalitativ analyse av pasient-intervjuer skal historier om hvordan det er å leve med langvarige underlivssmerter hos kvinner både analyseres, men også tilgjengeliggjøres for alle. For å styrke brukerperspektivet har vi både et eget brukerpanel samt at vi samarbeider med Norske Kvinners Sanitetsforening som er en viktig kvinnehelseaktør i Norge og skal bidra bla med formidling av resultatene.

The economic and societal burden of chronic pain through long-term sickness absence and disability is well known. Chronic pelvic pain is a common yet under-diagnosed health problem affecting women of all ages. Chronic pelvic pain results in a wide variety of psychosocial and somatic health problems. Still, the knowledge gap is huge. Chronic pelvic pain is fortified with shame for those struggling with it. Working with chronic pain conditions scores low on prestige among health care professionals with a pressing need for lifting visibility and research status. Pain related to the pelvic area is not well understood, validated screening- and diagnostic tools are lacking and management options are limited. The planned multidisciplinary study is based on register data from three large regional population-based studies covering youth to old age and combines clinical and social science research in close partnership with patients, patient organizations and welfare services. 
The project will broadly map individual and societal burden of chronic pelvic pain in women. To improve the recognition of women with chronic pelvic pain, we will validate an easy-access screening tool using self-report through a body-map of pain. To improve the diagnostic quality once a woman is referred, we will test a novel standardized pelvic examination protocol for women with chronic pelvic pain. This protocol may serve as a classification- and scoring system to be implemented in clinical guidelines. By using exceptional data, we will study if pain sensitivity predicts if a woman will develop chronic pelvic pain or if the pain will last long or not. We will perform in-depth interviews of women suffering with chronic pelvic pain to learn about their coping strategies and disease experiences. In partnership with our work- and welfare administration we will assess the societal burden of chronic pelvic pain through work absence and quality of life.

Chronic pelvic pain - replacing ignorance with competence. A population-based joint venture study on scope, diagnostics and burden

Anoreksi (anoreksia nervosa) er en alvorlig psykisk lidelse som særlig rammer unge kvinner. Lidelsen har store helsemessige konsekvenser for dem som rammes, der livskvalitet, deltagelse i arbeidsliv og fertilitet påvirkes. Alle disse konsekvensene bidrar til store personlige-, familiære- og samfunnsmessige kostnader. Behandling av anoreksi innebærer gjerne en kombinasjon av ernæringsbehandling og ulike typer psykoterapeutiske tilnærminger men behandlingen er komplisert og bare 50 prosent av pasientene får tilfredsstillende resultat. Medisinske komplikasjoner er vanlig og anoreksi er den psykiske lidelsen med høyest dødelighet. Det er derfor et stort behov for flere nye strategier for anoreksibehandling. Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom tarmfloraen og mental helse. Studier har også vist at man kan overføre anoreksi-symptomer fra anoreksipasienter til mus ved å overføre tarmflora. Det betyr at det potensielt kan være mulig å behandle anoreksipasienter ved å påvirke tarmfloraen. I et stort tverrfaglig samarbeidsprosjekt med Norges miljø og miljøvitenskapelige universitet (NMBU) og Oslo Universitetssykehus i spissen skal det gjennomføres en ny, klinisk studie blant pasienter med alvorlig anoreksi. Målsetningene er å få mer kunnskap om samspillet mellom kosthold og tarmfloraen hos pasienter med anoreksi, og om hvordan dette samspillet påvirker symptomer som lav appetitt, tarmproblemer og andre anoreksi-assosierte problemer. Det skal også gjennomføres laboratorieforsøk for å finne nye typer prebiotika (karbohydrat-typer) som potensielt kan brukes til å normalisere tarmfloraen hos pasientene. Deretter skal effekten av disse testes på mus som har fått overført tarmflora fra anoreksipasienter. Forhåpentligvis vil prosjektet danne grunnlaget for å lage et prebiotika-tilskudd som kan supplere dagens behandling og hjelpe anoreksipasienter på veien til å oppnå god helse og livskvalitet samt et liv med normal forventet levealder.

Anorexia nervosa (AN) is a serious mental disorder occurring mainly in women. AN is characterized by severely restricted food-intake and subsequent low weight. The disease burden for the individual is high with medical complications and psychiatric comorbidities. Despite decades of research, there are large gaps in our understanding of the biological aspects of  AN  and lack of effective interventions. Current clinical treatment is associated with gastrointestinal problems, high rates of relapse and poor outcome causing long-term sickness absence and disability. During the COVID19 pandemic the prevalence and severity of AN has spiked. Therefore, we are in great need of novel strategies for AN treatment, that can be easily implemented in the clinic without adding complexity to the standard care of treatment. During the resent years it has been proposed that mental disorders might be treated via manipulating the composition and function of the microbes that live in our gut (the microbiota) by adding or restricting fermentable nutrients (prebiotics) in the diet. However, in order to use prebiotics to treat the microbiota in AN patients, we need more knowledge on how the AN microbiota is affected by the current standard care treatment. We also need to identify possible prebiotics that can be useful for normalizing AN microbiota. The overall aim of the “Norwegian Microbiota Anorexia Nervosa” (NorMA) study is to join forces of researchers, clinical health care services and voluntary sector in a transdiciplinary approach to improve our understanding of the role of the gut microbiota in AN patients. We will conduct a clinical trial in AN patients and also establish experimental procedures to screen novel prebiotics for their ability to modify and normalize AN derived microbiota. The long-term goal of the project is to pave the way for a targeted and clinically feasible individualized treatment for better tolerable weight-restoration and improved health in AN patients.

Gut microbiota alterations in anorexia nervosa - paving the way for personalized prebiotic treatment strategies

I løpet av de siste 50 årene har kvinner fått generelt bedre helse. I samme tidsperiode har imidlertid flere og flere kvinner søkt hjelp for å bli gravide. Redusert fruktbarhet og barnløshet henger sammen med en økt risiko for flere kroniske sykdommer og for tidlig død. Hvordan dette henger sammen er det ikke nok kunnskap om. Både biologiske og sosiale faktorer er sannsynligvis en del av forklaringene. Om man har hatt barn, ammet eller aldri vært gravid henger sammen med både biologi og livsstil, og også hvilken sosial støtte man har senere i livet. Alt dette påvirker kvinnes helse gjennom livsløpet.

Det er viktig å forstå årsaker og konsekvenser av redusert fruktbarhet for å forstå helse, trivsel og sykdomsrisiko hos kvinner. Noen årsaker til redusert fruktbarhet er kjent, men mye er ukjent. I dette prosjektet har vi i det siste året planlagt og satt i gang undersøkelser av unge kvinner mellom 18 og 24 år. Undersøkelsene som nå er i gang danner grunnlag for at vi kan beskrive deres fertilitets-status. Disse kvinnene er deltagere i Den Norske Mor, Far og Barn-studien og har blitt fulgt siden fosterlivet. Vi jobber aktivt med å utvide rekrutteringen av den aktuelle gruppen for å sørge for deres deltakelse i studien. Fremover vil vi studere hvordan påvirkninger i fosterlivet og barndom henger sammen med fertilitetsstatus i ung voksen alder. Både gener og miljø vil bli undersøkt. Ved å inkludere data om mødrene til disse unge kvinnene vil prosjektet  gi økt kunnskap om betydningen av faktorer som henger sammen med fruktbarhet gjennom kvinners livsløp. Siden kvinners helse henger sammen med fruktbarhet, graviditet og antall barn, vil det være viktig å øke kunnskap om disse sammenhengene.

During the past 50 years, the general health of women have increased. However, in the same time period, an increasing number of women seek treatment for infertility. Infertility, and childlessness, is associated with increased risk of early death and chronic disease. The mechanisms behind these associations are poorly understood. Both social and biological pathways are suggested. Underlying causes of subfertility may contribute to later disease risk. Not having been pregnant, breastfeeding or having children may directly affect the physiology, but also the lifestyle and social support of women, and thereby increase the risk of adverse health. Understanding the causes and consequences of infertility is important for understanding women’s health and well-being. 

Although some causes of female infertility are well known, others are not.  In this project we will examine 800 young women ages 18-24 and describe their reproductive potential through clinical examinations. These women have been followed from fetal life through childhood in the Norwegian Mother, Father and Child study (MoBa). We will invstigate how fetal and childhood factors relate to reproductive status. Genetic, epigenetic and environmental factors risk factors will be studied as potential links between reproduction and chronic disesases.

The mothers in MoBa will be up to age 70 during the study period. We will study how their fertility history and several measures of reduced fertility relate to chronic diseases in adulthood and older age. We will link MoBa to Norwegian health registries to identify chronic diseases during their adult life.

The results from this study will increase knowledge on the importance of reproductive potential and ferility in women's health. Early detection of women with reduced reproductive potential may guide policy and advice to women. Given the established association between infertility and adverse health and well-being, the potential public-health benefits are significant.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Søknad til søknadsskriving med tittel: Smart security for you and your boat

Tildelt: kr 49 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner