Utholdenhetstrening for å optimalisere prestasjonsutviklingen i langrenn

Norge har lange tradisjoner innen utholdenhetsidretter, og spesielt i langrenn hvor norske utøvere har vist ekstraordinære prestasjoner over mange tiår. Disse prestasjonene er basert på en sterk treningsfilosofi som kombinerer erfarings- og forskningsbasert kunnskap («beste treningspraksis»). Det er imidlertid få studier som eksperimentelt har undersøkt effekten av ulike typer utholdenhetstrening innenfor denne treningsfilosofien og dens underliggende tilpasningsmekanismer. I tillegg er det i dag mindre kunnskap om hvorvidt denne treningsfilosofien kan overføres til andre kulturer og anvendes i forbindelse med omskolering av utøvere mellom idretter (såkalt talent transfer). Meråker videregående skole besitter en unik kompetanse på utdanning og utvikling av utøvere, trenere og ledere i langrenn. Dette ønsker skolen å videreføre og har derfor gjennomført en offentlig Ph.d. med mål om å utvikle kunnskap relevant for skolens virksomhet. Det overordnede formålet med prosjektet har vært å eksperimentelt undersøke effekten av ulike typer utholdenhetstrening hos langrennsløpere, samt undersøke utviklingsprosessen til utholdenhetsutøvere som blir omskolert til langrenn ved bruk av «beste treningspraksis». Første del av prosjektet ble undersøkt gjennom en større treningsintervensjonsstudie på de norske utøverne ved skolen, mens andre del av prosjektet ble gjennomført på kinesiske utøvere som trente etter «beste treningspraksis» og benyttet seg av kompetansen ved skolen. Oppsummert viser hovedfunnene i prosjektet at prestasjonsutvikling suksessfullt kan oppnås både ved økt fokus på lav- og høy-intensiv utholdenhetstrening i forberedelsesperioden hos langrennsløpere selv om en økt andel høy-intensiv trening kan gi enkelte fordeler på kort sikt gjennom å øke evnen til maksimal aerob energileveranse. Disse to ulike treningsmetodene hadde imidlertid liten eller ingen effekt på den påfølgende utviklingen av fysiologiske og prestasjonsmessige variabler etter en periode med likt treningsinnhold. Videre så induserte «beste treningspraksis» i langrenn en stor prestasjonsmessig forbedring i idrettsspesifikke bevegelsesformer hos utholdenhetsutøvere (løpere, kajakkpadlere og roere) som ble omskolert til langrenn selv om det ikke var noen endringer i maksimal aerob energileveranse på gruppenivå. Her hadde de utøverne med størst prestasjonsutvikling bakgrunn fra løping og evnen til å samtidig utvikle høy aerob energileveranse, skiteknikk, effektivitet og spesifikk styrke i overkroppen. Et omskoleringsprogram med lengre tidsperspektiv enn det undersøkt her vil imidlertid være nødvendig for å oppnå et høyt internasjonalt nivå i langrenn. Totalt sett har prosjektet bidratt til å utvikle ny kunnskap innen utholdenhetstrening generelt og langrennstrening spesielt gjennom økt forståelse både for korttids og mer påfølgende effekter av ulike typer utholdenhetstrening, samt effektene av å benytte «beste treningspraksis» i langrenn hos utøvere som kommer fra andre utholdenhetsidretter. I tillegg har prosjektet bidratt til en viktig internasjonalisering av idretten langrenn gjennom deling og spredning av kunnskap mellom nasjoner.

Ph.d. prosjektet har spilt en sentral rolle i å bidra til utviklingen av ny kunnskap gjennom en tett kobling mellom forskning og det daglige arbeidet på idrettsfag ved Meråker Videregående Skole. Dette har vært særdeles viktig for skolens posisjon og ambisjoner innenfor idrettsfag generelt og langrenn spesielt hvor skolen har som ønske å være ledende på kunnskap og utvikling. Det har gjennom prosjektperioden blitt utviklet en sterkere kultur for å engasjere seg i forskningsprosjekter og bidra til utviklingen av ny kunnskap, samt i større grad benytte tilgjengelig fag- og forskningskunnskap i utviklingen av egen praksis. Anvendte forskningsprosjekter med problemstillinger relevante for virksomhetens egen praksis, samt en brukerrettet formidling og "oversettelse" av forskningsresultater til praksis har vært avgjørende i denne sammenhengen.

Første del av Ph.d. prosjektet er realisert gjennom en internasjonal statlig samarbeidsavtale mellom Norge og Kina som i hovedsak omhandler overføring av kunnskap, utveksling og utdanning av utøvere og trenere frem mot OL i Beijing i 2022. Prosjektet skal dokumentere, kvalitetssikre og forstå mekanismene bak utviklingsprosessen til kinesiske utholdenhetsutøvere som trener etter beste norske langrennspraksis for å utvikle seg til fremtidige langrennsløpere mot OL på hjemmebane. Dokumentering av denne utviklingen vil i hovedsak foregå både gjennom testing i laboratorium og bruk av treningsdagbok, samt nye teknologiske løsninger for monitorering av trening, form og helse. I laboratoriet vil målinger både av prestasjon, fysiologiske og tekniske parametere i løping, staking på stakeergometer og rulleski på rulleskimølle bli gjennomført. I tillegg vil utøverne gjennomgå styrketester og testing av antropometriske karakteristikker. Treningen vil bli dokumentert daglig, og elektroniske validerte spørreskjema vil bli benyttet. Dette skal danne grunnlaget for de to første studiene i doktorgradsprosjektet. Andre del av Ph.d. prosjektet er realisert gjennom et samarbeid mellom Meråker Videregående Skole, Nord Universitet og NTNU Senter for Toppidrettsforskning. Det overordnende formålet med prosjektet er å eksperimentelt undersøke effekten av å øke volumet av lavintensiv utholdenhetstrening (LIT – sone 1-2) sammenlignet med å øke volumet av høyintensiv utholdenhetstrening (HIT – sone 4-5) i siste del av forberedelsesperioden hos godt trente langrennsløpere og skiskyttere. Effekten vil i hovedsak bli vurdert på bakgrunn av endringer i prestasjons- og utholdenhetsvariabler målt i laboratorium samt monitorering av utøvernes prestasjonsutvikling gjennom den påfølgende konkurransesesongen. Dokumentering av utøvernes utviklingen vil også foregå ved bruk av treningsdagbok, samt monitorering av trening, form og helse. I motsetning til de fleste treningsintervensjoner i dag, vil treningsinnholdet bli «manipulert» ved å anvende en modell som fokuserer på å optimalisere treningsresponsen for hver enkelt utøver gjennom å sikre god oppfølging, individuelt tilpasset treningsbelastning og systematisk kvalitetssikring av treningsprosessen. Prosjektet er designet slik at det skal gi klare fordeler for skolens arbeid og hver enkelt deltaker/utøvers sportslige utvikling, uavhengig av intervensjonsgruppe. Prosjektet vil være godt integrert i det daglige idrettsfaglige arbeidet ved skolen og dermed være en nøkkel for framtidig optimalisering av samspillet mellom forskning og praksis ved virksomheten. På bakgrunn av dette ønsker vi å endre Ph.d. prosjektets tittel til følgende: "Endurance training for optimizing the performance development in cross-country skiing" "Utholdenhetstrening for å optimalisere prestasjonsutviklingen i langrenn"